Utdanningspolitikk og nordisk-baltisk samarbeid

Mine Damer og Herrer!

Takk for anledningen til å få være med på lanseringen av det nye Nordplus-programmet for perioden 2008 -2011 som starter opp i år. Og gratulerer til SIU som er utpekt til sentral administrator i programmet. Skal hilse både fra Kunnskapsminister Bård Vegard Solhjell og Forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland. Begge deres fagfelt – skolens og universitet/høgskole/forskningssystemets oppgaver er relevante for det jeg skal si her i dag.

Som dere vet, har SIU som oppgave å profilere norsk høyere utdanning og norske universiteter og høyskoler overfor utlandet. SIU skal bidra i arbeidet med å fremme internasjonalisering av norsk høyere utdanning -  samt administrere internasjonale samarbeidsprogrammer på vegne av bl.a. Kunnskapsdepartementet og Utenriksdepartementet, - nå også på vegne av Nordisk ministerråd. 

Nordplus rammeprogram er ministerrådets største og viktigste mobilitets- og utvekslingsprogram innenfor hele det nordiske samarbeidet, – og med overordnet målsetting om å bidra til utvikling av kvalitet og innovasjon i utdanningssystemene i deltakerlandene og til utviklingen av et dynamisk og attraktivt regionalt utdanningsområde. 

Våre utdanningsmål
Vi har som mål at det norske utdanningssystem skal være blant de beste i verden. Kvaliteten på opplæringen er avgjørende for hvilke kunnskaper  og innsikt vi utvikler hos enkeltpersoner og i alle deler av arbeids- og samfunnsliv.  

Lik rett til utdanning - og utdanning organisert i et livslangt læringsperspektiv er ikke nye målsettinger. Vi har sett at Norge er kommet kortere med hensyn til sosial likhet i utdanning enn vi trodde. Det må vi søke å rette opp. Mulighet til ny utdanning og til å styrke sin kompetanse gjennom hele sin yrkeskarriere - er viktige prinsipper i utdanningspolitikken.  

Dette er også sentrale forutsetninger for å dekke behovet for dyktig arbeidskraft og til å møte endringene i samfunnet på en god og konstruktiv måte, enten vi ser det fra den enkelts ståsted eller ut fra samfunnets kompetansebehov.  

Utdanningspolitikken må støtte bestrebelsene om likestilling mellom kvinner og menn. Likestilling skal integreres i all opplæring. Opplæring og utdanning skal legge til rette for valg av utdanning og yrke i tråd med interesser og forutsetninger og uavhengig av tradisjonelle kjønnsrollemønstre.   

Skolen skal bygge på prinsippet om likeverd og tilpasset opplæring der alle barn og unge skal få del i et felles kunnskaps-, kultur- og verdigrunnlag. I disse dager står vi midt oppi  kunnskapsløftet som skal virkeliggjøre disse viktige målsettingene. 

Vi har mål om lik rett til utdanning og at alle skal dele kunnskap. Fordi det svarer til verdier mange deler i vårt land. Og fordi det virker til beste for samfunnet, jf den nordiske modellen med vekt på velferd og like muligheter. Likhet og fordeling er det mest moderne et samfunn kan streve etter. Det er viktig at alle kan tilegne seg den kompetansen som er nødvendig for å skape gode liv.

Regjeringen vil bygge på dette og arbeide for å skape utdanningstilbud som omfatter og inkluderer alle. Vi mener at god utdanning for alle vil bidra til et mer rettferdig samfunn.   

Utdanning er avgjørende for at mennesker skal lykkes i arbeids- og samfunnsliv. Utdanning gir økte muligheter for alle, og vi vil sørge for at det bl.a. tas krafttak for å få flere til å gjennomføre videregående opplæring. Det er særlig innen yrkesfagene, guttene som faller fra. Her vet vi at vi har en spesiell utfordring som må tas alvorlig.

Utdanning gir forståelse, innsikt og kompetanse for livets utfordringer. Utdanning for alle beriker den enkelte og samfunnet. Det gir forutsetninger for et rikere liv, gir et styrket demokrati og et mer produktivt næringsliv.  

I  høyere utdanning har institusjonene realisert  Kvalitetsreformen. Reformen som ble innført for fem år siden, er evaluert, og nå er en statusrapport lagt fram for Stortinget.  Regjeringen satte  i 2006 ned et utvalg, Stjernø-utvalget, som skulle vurdere norsk høyere utdanning i et 10 til 20 års perspektiv. Nå foreligger innstillingen ”Sett under ett – Ny struktur i høyere utdanning”.  Innstillingen drøfter en rekke sentrale sider ved norske universiteters og høgskolers virksomhet. Vi har her 300 sider proppfulle med mye informasjon, nærmest hele ”historikken” rundt utviklingen av vårt UH-system – og selvsagt en rekke forslag – noen svært kontroversielle – andre mindre kontroversielle. 

Å bringe høyere utdanning opp på et kvalitativt høyt nivå og sikre en faglig god forskerutdanning i nasjonalt perspektiv, er sentrale oppgaver.  Virksomheten må tåle internasjonalt innsyn gjennom samarbeid og evaluering. Norsk forskning må settes i stand til å frambringe resultater på høyt internasjonalt nivå. Da er nordisk samarbeid en av pilarene for fremme samarbeid mellom land.  

Stjernø-utvalgets innstilling har allerede utløst heftig debatt, ikke minst på grunn av forslag om ny institusjonsstruktur og sammenslåinger av norske høyere utdanningsinstitusjoner. Nå har alle interessenter adgang til å uttale seg.

Vi håper at det blir en debatt som reiser bredden av de spørsmål utvalget har løftet fram, at man tar utfordringene på alvor: sett for landet under ett. Høringsfristen er satt til 1. mai i år. 

Kvalitetsreformen skulle bidra til å sikre en konkurransedyktig norsk høyere utdanning og forskning  - som kan konkurrere internasjonalt på kvalitet og stå for nyskaping og kunnskapsutvikling. Alle er ikke kommet like langt i internasjonaliseringsarbeidet sitt. Evalueringen viser at man har kommet lengst på området studentutveksling, men at det gjenstår mye når det gjelder de øvrige områdene av internasjonaliseringsarbeidet.  Vi vil legge fram en ny melding for Stortinget om internasjonaling på alle nivåer i norsk utdanning. 

Regjeringen legger et bredt kunnskapssyn til grunn for sitt arbeid. Kunnskap og kompetanse er resultat av erfaring og læring både i og utenfor utdanningsinstitusjonene. I tillegg er utdanningene og utdanningssystemene sterkt berørt av globaliseringen og den digitale teknologiutviklingen. Kunnskapen eksisterer ikke i et vakuum.   

Internasjonalisering
Internasjonalisering og mobilitet er viktige mål for norsk utdanning på alle nivåer. For Norge som en liten  kunnskapsnasjon, er det viktig med internasjonalisering for å kunne hente hjem ny kunnskap. Tenk her på idretten – for eksempel fotball, hopp og skøyter eller på næringslivet – fisk eller olje. Hvor hadde vi vært uten internasjonalisering, og utenlandske bidrag og lærdom? Rent generelt kan vi vel si at norsk kultur generelt utvikles og styrkes i et nært samspill med våre internasjonale omgivelser.  

Internasjonalt samarbeid gir rom for nye impulser og nytenkning. Internasjonalisering preger i dag norsk kunnskapspolitikk, og internasjonaliseringsdimensjonen er vektlagt både i kunnskapsløftet for grunnutdanningen og i kvalitetsreformen for høyere utdanning.  

Målsettingen er at internasjonaliseringen skal foregå både hjemme og ute. Bare slik kan vi heve kvaliteten og relevansen på vår kunnskapsutvikling. Det er viktig her å understreke balansen – vi får mye – men har også mye å gi! 

Mobilitetsordninger og faglige nettverk er en viktig faktor i internasjonalt utdanningssamarbeid og skal sikre faglig forankring, kvalitet og god tilbakeføring.  

Norske elever, lærlinger, studenter, forskere og lærere har fått bedre muligheter, også finansielt, til å reise ut i kortere eller lengre perioder. Statistikken viser økning i antall norske studenter som tar deler av sin utdanning i utlandet.  

Internasjonalt utdanningssamarbeid oppfattes av deltakerne som et verdifullt og styrkende tillegg til nasjonal satsing og læringsmiljø. Møtet med andre kulturer og utdanningssystem bringer med seg nye ideer og impulser. 

Økt internasjonalisering på kunnskapsområdet viser også kunnskapsfeltets betydningen for internasjonalt samarbeid på andre områder. Spesielt står utdanning og forskning sentralt når vi skal møte og håndtere vår globale utfordringer på områder som klima og miljø, migrasjon og helse.    

Flere ambisiøse mål skal forfølges. Det dreier seg om å sikre tilgangen til den internasjonale kunnskapsfronten, men også å bli kjent med andre faglige og pedagogiske tradisjoner.  

Internasjonal deltakelse i utdanning og forskning er i tillegg et viktig speil, et kritisk korrektiv, til den norske kunnskapspolitikken. Det er bare i samhandling og i sammenlikning med andre at vi kan vite hva vi står for – av kvalitet, konkurranseevne og fortrinn. Det er nok å peke på de utfordringene vi har innen norsk skole, stikkord her er de forskjellige målingene – PISA, PIRLS og nasjonale prøver. 

Nytt fireårig Nordplus rammeprogram
Programmet er neste generasjon av Nordisk ministerråds meget vellykkete mobilitets- og nettverksprogram på utdanningsområdet, – der det hvert år deltar tusenvis av studenter, elever, lærere, forskere, administrativt personell og andre med tilknytning til utdanningsområdet i utvekslinger og mange typer nettverk og samarbeidsprosjekt.  

Fra å være et mobilitets- og nettverksprogram for de fem nordiske landene, omfatter Nordplus-programmet fra 2008 også de tre baltiske statene som deltakere på lik linje med de opprinnelige landene. Dette gir nye og spennende samarbeidsmuligheter.  

I Nordplus rammeprogram er aktivitetene i underprogrammene eller sektorprogrammene knyttet til

• skole – Nordplus Junior,
• høyere utdanning – Nordplus Høyere utdanning,
• voksnes læring – Nordplus Voksen, – og med
• tverrgående sektorovergripende programdel, – Nordplus Horisontal for samarbeid mellom ulike målgrupper og aktører på tvers av kategorier og i et livslang læringsperspektiv.

I tillegg til rammeprogrammet  er det også etablert et program for det viktige samarbeidet knyttet til

• det nordiske språkfellesskapet – Nordplus Språk 

Programbudsjettet er til sammen på ca. 75 mill DKK årlig. Programmet representerer fornyelse og koordinering av programvirksomheten på utdanningsområdet og sikter mot å skape god og nye verktøy og arenaer for å utnytte mulighetene og møte utfordringene som globaliseringen gir.  

Nordisk ministerråd har lagt til grunn noen hovedprinsipper for programmet:

• utvikling av kvalitet og innovasjon i utdanningssystemene for livslang læring i deltakerlandene
• støtte og spredning i forhold til innovasjoner på utdanningsområdet gjennom systematisk utveksling av erfaringer og god praksis
• videreutvikling av det nordiske utdanningssamarbeidet samt bidra til etablering av et nordisk-baltisk utdanningsområde
• ivareta målsettingen om at det nordiske samarbeidet skal være relevant, fokusert og effektivt. 

Programmet skal gi et godt rammeverk både for å prøve ut og realisere konkrete utviklingsmål for landenes utdanningssystemer, både innen sektorer og mellom sektorer. Det legges stor vekt på bred profilering av programaktivitetene og på spredning, deling, oppfølging og utnytting av erfaringer og resultater av programvirksomheten. 

Som i verden for øvrig utfordres både nordisk og baltisk høyere utdanning av internasjonalisering og globalisering på utdannings- og forskningsområdet, knyttet opp både til konkurranse om de beste studentene og lærere/forskere. Det nye programmet med baltisk deltakelse muliggjør samarbeid om disse utfordringene innenfor et større geografisk enhet enn tidligere, samtidig som det gir felles styrke utad. 

Vår samarbeidspolitikk om utdanning og forskning i nord foregår og utvikles i stor grad innenfor rammene av det nordiske samarbeidet.  Og samarbeidet med de baltiske landene har her hatt høy politisk prioritet. At Nordplus-programmet nå også omfatter de baltiske landene som fullverdige deltakere, er et konkret resultat av avtalen om en handlingsplan som ble inngått mellom de nordiske og baltiske landene i 2004. Den overordnete målsetting der var å utvikle et felles nordisk-baltisk utdanningsområde. 

Norge har i hele prosessen støttet utviklingen av det nye Nordplus-programmet på bakgrunn av de hovedprinsipper som ble lagt til grunn for programmet. Særlig har vi understreket betydningen av at de baltiske landene nå vil delta fullt ut i programmet. Vi har sett dette som viktig for å kunne skape et nordisk-baltisk utdanningsområde og sentralt for å sikre den videre utvikling til nytte for hele regionen.  

Den nordiske identiteten består av mange, ofte nærtstående, elementer – kulturelle og geografiske, –  også med felles verdier og vurderinger som vi mener er verdifulle å bygge framtiden på. Sammen med de baltiske statene er vi alle små land i et nærområde med gode forutsetninger for å videreutvikle identitetsfellesskapet og skape nettverk for samhandling gjennom utvikling av utdanningssamarbeidet. Nordisk-baltisk samarbeid vil også kunne gi sterkere samlet slagkraft utenfor regionen, som for eksempel innen EU, der flesteparten av landene er medlem.

Utvikling av nabofellesskap gjennom utveksling og mobilitet på utdanningsområdet er eksempel på god regional samhandling, som også blir bemerket av EU og som kan tjene som eksempel til etterfølgelse for den globaliseringsvirkelighet som vi alle er og blir videre involvert i i fremtiden.  

Nordplus-programmet har vært en bærebjelke i nordisk samvirke, – og vil være det videre innenfor det nordisk-baltiske samarbeidet. Det er sentralt for norsk utdanningspolitikk med god og aktiv norsk deltakelse. Departementet har i så måte ingen direkte virkemidler, men er avhengig av at alle aktuelle deler av utdanningsområdet og særlig ledelsen ved utdannings-institusjonene tilrettelegger for slik samarbeid og oppmuntrer sine ansatte, elever og studenter til å delta. 

Vi har allerede erfaringer fra nordisk-baltisk samarbeid knyttet til forskningsområdet, - nemlig etableringen av NORDUNET -  elektronisk forskningsinfrastruktur (bredbånd) - med meget vellykket resultat.

Nå håper og tror vi på en like vellykket utvikling for samarbeidet på utdanningsområdet innenfor det ny Nordplus rammeprogram som lanseres her i dag.   

Jeg ønske dere og oss til lykke med et flott opplegg for å utvikle samarbeidet i vårt nærområde i nord på kanskje det mest sentrale og fremtidsrettete fagområde vi har. 

Bruk anledningen og lykke til!

Takk for oppmerksomheten!