En nødvendig ungdomsbølge

En ny bølge av unge strømmer til universiteter og høyskoler. I denne ungdomsbølgen ligger det styrke til å møte eldrebølgen, skriver Tora Aasland, statsråd for forskning og høyere utdanning i LO-Aktuelt.  

Av Tora Aasland, statsråd for forskning og høyere utdanning 

Alle samfunn preges av sin befolkning. I senere år har vi hatt en debatt om økningen i antallet eldre, og ordet eldrebølgen har glidd inn i ordforrådet. Konsekvensene vil bli mange. Blant annet vil det være behov for 165 000 årsverk  innen helse- og omsorgssektoren i 2030. Den kommende eldrebølgen slår nå inn i de fleste rike land. Felles for alle er en erkjennelse av at framtidas sammensetning av befolkningen krever konkrete tiltak for å øke produktiviteten og verdiskapingen for de stadig relativt færre som er i jobb. Det finnes gode løsninger. Eldrebølgen må møtes med ny kunnskap samtidig som vi finner nye måter å organisere oss på. En klar forutsetning for å lykkes i en slik omlegging er at vi, som samfunn, sørger for å utruste så mange unge mennesker som mulig med nødvendig kompetanse og relevant utdanning.  

Ungdomsbølgen
Det har vært mindre kjent at befolkningsutviklingen også har en annen side. For parallelt med at de eldre blir mange flere ser vi også en ny ungdomsbølge ta form. Kullene øker stort i omfang fram mot 2025. Statistisk sentralbyrå regner med at antallet personer i gruppen 19-20 år vil øke fra noe over 720 000 i 2009 til nesten 840 000 allerede i 2020. Det er vår samlede kunnskap som avgjør om vi kan møte helseutfordringene, eldrebølgen og videreutvikle den norske velferdsmodellen.

Flere studenter vil skape et høyere trykk på våre universiteter og høyskoler. Heldigvis er vi godt forberedt. Gjennom stortingsmeldinga ”Utdanningslinja” la regjeringen i juni fram et grunnlag for en konstruktiv strategi  for Norge som kunnskapsnasjon.  

Flere studieplasser
Dette arbeidet startet regjeringen gjennom  3800 studieplasser (samt økte midler til fagskoleutdanning) som ble opprettet i revidert nasjonalbudsjett 2009. I forslaget til 2010-budsjettet er tallet økt til 5600 flere studieplasser. Det er imidlertid ikke nok å øke antall nye studieplasser. Det må være en klar plan for hvilke fag vi skal bygge ut. Fagområder må prioriteres ut fra framtidas behov og politiske prioriteringer. Vi må også sørge for at det finnes gode fagtilbud og nok studieplasser ikke bare i de store byene.  Opptrapping av studiekapasiteten i hele landet er nødvendig for å opprettholde prinsippet om lik rett til utdanning. I år prioriterte regjeringen å møte framtidas behov for lærere, ingeniører og helsepersonell.  

Framtidas utfordringer kan løses
Omsorg og helse vil ta plass på den politiske scenen i årene som kommer. Den store samhandlingsreformen vil kreve mye arbeidskraft med relevant kunnskap.  Vi trenger unge med god og relevant utdanning for å komme i mål med regjeringens høye målsetninger innen velferd, klima og miljø. Ved å utnytte den nye ungdomsbølgen til å øke befolkningens kompetanse, står vi godt rustet til å møte eldrebølgen og andre store utfordringer i framtida.