Er Norge klar for kreftbølgen?

Av statsråd for forskning og høyere utdanning, Tora Aasland på konferansen ”Er Norge klar for kreftbølgen?”

9. Februar 2009

Kjære alle sammen! Det er et alvorlig tema dere har satt på dagsorden. Et viktig tema. Kreft angår oss alle; som pårørende eller venn, som pasient selv - eller som for de fleste av oss; med en liten uro – er jeg nå helt sikkert frisk? For det er ganske skremmende å tenke på at ganske mange av oss vil få kreft i løpet av livet. For kreft er den nye folkesykdommen.

Derfor er det mange som gleder seg når avisene bringer oppslag om nye gjennombrudd i kreftforskningen. Slik som dette oppslaget i Dagbladet sist mandag om forskere fra Singapore og Dundee-universitetet som har studert hvordan cellene i kroppen skrur av og på et gen, kalt P53, som kan hindre svulster i å utvikle seg. Det illustrer at også forskningen er viktig og angår oss alle! Skal vi gjøre reelle framskritt i forbygging, diagnostisering og behandling av sykdom, må vi drive kontinuerlig jakt på ny kunnskap! Jeg er som statsråd for forskning opptatt av at vi får fram de gode begrunnelsene for forskning gjennom oppslag og formidling slik som dette.

Noen ganger gir forskningen banebrytende resultater som endrer forståelsen av oss selv og verden rundt oss. Med 200- årsdagen for Darwins fødsel rett rundt hjørnet (torsdag 12. februar) og 150-årsdagen for utgivelsen av ”Artenes opprinnelse”, er det naturlig å nevne hans evolusjonsteori som et eksempel. Forskning har også en viktig oppgave i å utvikle sterke fagmiljøer. Uten faglig sterke miljøer nasjonalt klarer vi verken å dra nytte av internasjonal forskning, eller gi ungdom god og nyttig utdanning. Vi trenger dette og jeg har ofte brukt Oslo Cancer Cluster som eksempel på et sterkt og godt miljø.

Og ikke minst; sterke fagmiljøer bidrar til å heve kunnskapsnivået i befolkningen og stimulerer til kritisk analyse, meningsbrytning og demokrati.

Den medisinske forskningen står i en særstilling i så måte, fordi en i så stor grad baserer seg på velvillig bistand fra pasienter og andre. Det medfører også et spesielt ansvar for å bidra til kunnskap, åpenhet og tillit i befolkningen. 

Jeg har fått vite at AstraZeneca og deler av Nobelstiftelsen nylig har inngått et omfattende formidlingssamarbeid. Målet skal være å øke interessen blant folk flest for den forskningen som ligger bak Nobelprisene i medisin og fysiologi.  

Dette synes jeg er flott og helt i tråd med mine oppfordringer om å vise allmennheten eksempler på hva forskning kan bety for både mennesker og samfunn. Forskningen skal også bidra til verdiskaping og næringsutvikling. Oslo Cancer Cluster er et eksempel til etterfølgelse på hvordan samarbeid mellom forskning og industri kan innrettes.

Regjeringen satser på virkemidler som legger til rette for slikt samarbeid. Norwegian Centers of Expertise er ett slikt virkemiddel.  Dette har vært en formidabel suksess! Status som Center of Expertise gis kun til klynger med de beste forutsetninger for videre utvikling; kompetanse i verdensklasse og klare ambisjoner om langsiktig samarbeid, internasjonalisering og innovasjon. Jeg vil benytte anledningen til å gratulere OCC med samarbeidsavtalen som nå er inngått med Toulouse Canceropole. Å samarbeide om å bli de beste i Europa på å utvikle nye kreftmedisiner er et mål det står respekt av! 

Jeg får ofte høre av mine politiske motstandere at det står dårlig til med forskning, men hvordan går det egentlig med forskningen i Norge?

I 2007 ble det utført vel 34 000 forskningsårsverk i Norge.  Næringslivet sto for 45 prosent, universiteter og høgskoler for 32 prosent og forskningsinstituttene for 23 prosent

Det er ekstra gledelig at statistikken forteller om økte FoU-investeringer i norsk næringsliv. Denne økningen er faktisk større enn det næringslivet i EU og våre nordiske naboland kan vise til. Vi feier så godt vi kan for egen dør fra regjeringen, men er avhengig av at også næringslivet satser. Denne regjeringen har styrket den offentlige innsatsen til forskning slik at vi ved inngangen til 2009 hadde en samlet bevilgning til forskning og utvikling på 19,7 mrd. kr. Dette innebærer en antatt realvekst på ca. 4 prosent (NIFU-STEP). Ikke minst har medisinsk og helsefaglig forskning hatt en rivende utvikling.  Nå har den tatt igjen det forspranget som teknologisk forskning har hatt i alle år. Fra 2005 til 2007 var den høyeste realveksten innenfor medisin og helsefag – med i snitt mer enn 13 prosent vekst i året (i faste priser). I Norden er det nå bare Sverige som investerer mer per innbygger i medisinsk forskning. Vi bruker altså stadig mer penger på forskning. Da må vi også forvente stadig flere og bedre resultater.  Og det får vi!

 Her vil jeg med god grunn skryte av norsk forskning:

• Norske forskerne publiserer stadig mer og har økt sin andel av verdens publiseringer med 10 prosent fra 2004 til 2007.
• Dette skjer samtidig med at OECD-landenes, EU-landenes og Nordens andel av publiseringene har sunket.
• Og ikke nok med det: norske forskere siteres stadig oftere - Norge ligger faktisk 25 % over verdensgjennomsnittet når det gjelder sitering og er nå på linje med Sverige og Finland 

NIFU-STEP kan fortelle at norsk medisinsk forskning tar en stadig større andel av publikasjonene i Norge, Sverige og Danmark – og at veksten ikke har gått på bekostning av kvaliteten på artiklene.

Samtidig er norsk forskerutdanning i god vekst. Ny rekord ble satt i fjor vår da i overkant av 1200 tok doktorgraden. Det betyr at vi allerede har nådd målet om 1100 disputaser hvert år innen 2010. Det er veldig gledelig! Nå gjelder det å holde på og forsterke denne positive utviklingen. I sum; norsk forskning er inne i en positiv utvikling - norske forskere gjør det godt i internasjonal sammenheng. Vi har grunn til å være stolte. Men framover er utfordringene mange og store! Finanskrisa kom over oss som en storm, selv om flere mente at den var varslet i lang tid.  Erkjennelsen av klimaendringene slår inn over oss for fullt. Det kjente kinesiske ordtaket om at noen møter forandringens vinder med å bygge leskur mens andre bygger vindmøller, har vel sjelden vært mer relevant enn nå! Jeg kan forresten nevne at det kinesiske ordet for katastrofe består av to ledd: krise og mulighet. Regjeringens tiltakspakke legger til rette for bygging av vindmøller - ikke bare billedlig talt, men også bokstavelig.

På forskningssida foreslår vi 75 mill. kroner til styrking av klimaforskningen, spesielt forskning på havvindmøller. 

Generelt innebærer regjeringens tiltakspakke forslag på mer enn en milliard kroner til forskning og kompetanse.Det gjelder blant styrking av skattefunnordningen, mer til FoU-kontrakter og brukerstyrte prosjekter, men også til nye stipendiater i realfag og til bygge- og vedlikeholdsprosjekter i forsknings- og utdanningssektoren. Mange nye kompetansebygg kommer nå raskere i gang enn planlagt.

Regjeringen foreslår altså en rekke grep som vil stimulere den bioteknologiske industrien:

• økte innovasjonslån gjennom Innovasjon Norge (med 300 millioner kroner til totalt 900 millioner kroner)
• 65 mill kroner ekstra til FoU-kontrakter i industrien – disse skal spesielt rettes mot næringsvirksomhet i helsesektoren og internasjonalisering
• 75 millioner mer til brukerstyrt forskning gjennom Forskningsrådet
• skattefunnordningens støttebeløp økt fra 4 til 5,5 millioner  kroner
• 2 milliarder kroner til det statlige forvaltnings-selskapet Argentum til fondsinvesteringer i små og mellomstore bedrifter

-og nå skal jeg videre for å gi godkjenningsstempel på finanspakka

Jeg holder på å arbeide med ei ny forskningsmelding i løpet av våren. De store linjene i dagens forskningspolitikk vil ligge fast, men jeg kommer til å løfte fram noen overordnede mål og begrunnelser for forskningen.

Å bidra til det nødvendige kunnskapsgrunnlaget for å løse globale utfordringer, øke velferden og få til mer verdiskapning er viktige begrunnelser for forskning. Blant disse er klimautfordringen den største og mest krevende oppgaven. Disse perspektivene vil stå sentralt i den nye forskningsmeldingen.

Jeg vil også ta opp til drøfting viktige spørsmål knyttet til kvalitet i norsk forskning og til vilkårene for forskning her i landet. Vi fra myndighetene og det offentlige har et spesielt ansvar for å bygge en god forskningsevne. 

Det handler blant annet om å styrke grunnforskningen, sikre kvalitet og å sørge for at forskningsinstitusjonene fungerer godt. Tidsriktig vitenskapelig utstyr, infrastruktur og nødvendige midler til drift av slikt utstyr vil være sentrale elementer i arbeidet med å styrke forskningsevnen. Dette er ikke minst viktig innenfor den medisinske forskningen

De norske biobankene er eksempler på unike ressurser for medisinsk forskning og næringsvirksomhet – men forutsetter god tilrettelegging og infrastruktur for å komme fullt ut til nytte.

Det er anslått at 99 prosent av produktivitetsveksten i Norge skyldes kunnskap og teknologi utviklet utenfor landets grenser. Forskningen er i sin natur internasjonal.

Internasjonalt samarbeid er ikke bare et virkemiddel for kvalitet i forskningen – det er også nødvendig for at Norge skal kunne dra nytte av forskning og teknologiutvikling i andre land.

Forskningssamarbeidet på tvers av landegrensene øker kraftig. Dette gjenspeiles både i ulike former for formelt samarbeid, slik som EUs rammeprogrammer, det nordiske forskningssamarbeidet og bilaterale avtaler – og i et mylder av internasjonalt samarbeid på kryss og tvers mellom enkeltmiljøer, bedrifter og enkeltforskere.

Jeg vil se det som et særdeles viktig mål at vi bidrar og drar nytte av disse samarbeidsmulighetene. Slik kan vi også få gode koplinger mellom nasjonale og internasjonale satsinger

Temaet i dag gjelder enkeltmennesket og flere av dere veit hva det betyr å ha fått en kreftdiagnose. For mange faller livet da sammen og en må se døden i øynene. Forskningen skal ruste oss til å løse både kjente og ukjente ufordringer. På dette området kjenner vi så altfor godt til både medisinske utfordringene og den personlige kostnaden.

Vi må ruste oss til å finne nøkkelen og løse gåtene; vi må arbeide slik at enda flere blir friske igjen og færre blir syke. Derfor er kreftforskning et stort og høyt prioritert forskningsfelt.

Vi har fremtredende forskningsmiljøer på kreftområdet. Mange er her i dag. Dere har organisert dere i gode nettverk og etablert samarbeidsallianser – mellom forskning og industri og mellom ulike typer fagmiljøer, nasjonalt og internasjonalt. 

Dere som er samlet her i dag vet hva dere kan gjøre for å ruste oss for morgendagen. Jeg lover at jeg skal gjøre mitt for at rammene for deres forskning skal bedres ytterligere. Det er en kontinuerlig oppgave som jeg har sammen med mine gode kollegaer i regjeringen som har god forståelse for forskningens betydning. For: om myndigheter, forskningsmiljø, helseforetak og industri spiller på lag, øker vi mulighetene for å kunne møte og løse helseutfordringene som ligger framfor oss.

 Jeg tror vi kan ønske hverandre lykke til med gode rammevilkår, god forskningsinnsats og godt samarbeid!