Fra meitemark til Markens grøde

Tale av forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland ved åpningen av Forskningsdagene 2009.

[Med forbehold om avvik ved fremføring[

Det er godt over hundre år siden Charles Darwins raskest selgende bok ble lagt ut for salg hos bokhandlerne. Og nei, jeg tenker ikke på Artenes opprinnelse (On the Origin of Species) fra 1859. Jeg tenker på ”Meitemarkens betydning for dannelsen av matjord, med observasjoner av dens adferd” [egen oversettelse] (The Formation of Vegetable Mould through the Action of Worms, with Observations on Their Habits), som kom ut i 1881. 6000 eksemplarer ble solgt det første året.  

Hadde Darwin levd i dag, hadde vi kanskje funnet ham ute på et jorde eller inni skogen mens han lokket meitemark opp av jorda. Man banker en trestokk ned i bakken og gnir på den med en stålbjelke – og opp kommer meitemark i hopetall. Darwin antydet hvorfor, og forskere har senere bekreftet at han sannsynligvis hadde rett. Lyden og vibrasjonen fra stål mot tre ligner vibrasjonen fra en muldvarp som graver seg frem under bakken, og meitemarken søker seg bort og opp. (”It is often said that if the ground is beaten or otherwise made to tremble worms will believe that they are pursued by a mole and leave their burrows”, Darwin, 1881). 

Hvorfor forteller jeg dette? For å illustrere tre ting. For det første brukte Darwin mye tid på å studere mark, dette beskjedne vesenet som ifølge ham selv ikke måtte undervurderes: ”Antagelig har ingen andre dyr spilt en like viktig rolle i verdens historie som disse lavtstående skapningene“ Darwin, 1881. 

Han begynte studiene kort tid etter den historiske ekspedisjonen om bord på the Beagle (1831-1836), og undersøkelsene kulminerte altså fire tiår senere med bestselgeren fra 1881. En slik vedvarende interesse for ett og samme fenomen er et gjennomgående og verdifullt trekk ved mange forskere – ikke bare ved Darwin, men ved mange av våre egne, gode forskere i dag.

For det andre vil jeg vektlegge at Darwin fortsatte å studere mark – han brukte sine siste arbeidsår på dette – til tross for de opphetede diskusjonene Artenes opprinnelse ga opphav til. Han lot seg med andre ord ikke avspore fra egne interesser. Å fortsette å tenke selv, forfølge egne ideer, ikke tenke på det samme som alle andre samtidig, er et særlig verdifullt trekk ved den frie forskningen. Vitenskapshistorien har vist oss gang på gang at vi aldri kan vite hvor gjennombruddene vil komme. Derfor verdsettes originalitet og kvalitet så høyt i grunnforskningen, uavhengig av tema og relevans. Derfor er det så viktig å sikre gode vilkår for universitetene. Derfor er det så viktig å sikre gode vilkår på de nasjonale og de internasjonale konkurransearenaene for forskningsfinansiering.  

For det tredje vil jeg bruke Darwins interesse for mark til å minne om at vi kan finne bånd mellom ham og den andre store skikkelsen vi markerer under årets forskningsdager: Knut Hamsun. Da tenker jeg ikke på den negative sammenhengen som kan fremholdes fra Darwin via sosialdarwinismen til Hamsuns støtte til nazismen. Jeg tenker på båndet fra meitemark til Markens grøde. Som kinesiske professor Chengzhou He fra Universitetet i Nanjing pekte på da han var her for å åpne Hamsun-konferansen på Universitetet i Oslo i august: ”Markens Grøde er […] min foretrukne Hamsun-bok. Jeg leser den som en økologisk roman, der Hamsun demonstrerer et unikt blikk for sammenhengen mellom dyr, planter og menneskelig arbeid. Hans vakre bilder viser en dyp kjærlighet til naturen”.
(Aftenposten, 28. august, 09)

Årets to jubilanter, begge med et særlig blikk for sammenhengen mellom dyr, planter og menneskelig arbeid, begge med en enorm evne til å engasjere, bevege, stimulere og provosere.

I samfunnsfagene har Darwin og teorier om evolusjon kanskje provosert en del mennesker i senere år. Når komiker og sosiolog Harald Eia skal oppsummere sitt nye program om hjerneforskning som kommer på TV i januar, sier han følgende: ”Dette blir et program hvor jeg – som er opplært til å tenke at vi er født som blanke ark, at evolusjonen først og fremst forklarer det under snippen, at alt som er inni hodene våre kommer fra kulturen – oppdager den menneskelige natur. Jeg oppdager at mange av de følelsene og intuisjonene og evnene vi har er et resultat av evolusjon og ikke sosialisering, og at samfunnsforskeres forklaringer på mange ting i beste fall er mangelfulle, og i verste fall direkte gale”. (Mail fra Harald, 1. september, 09).

Mange samfunnsvitere har reagert på biologen Richard Dawkins’ bøker, som The Selfish Gene eller The God Delusion. Mange har ergret seg over psykolog og lingvist Steven Pinkers bøker, som f.eks. The Blank Slate. Også norske Bjørn Vassnes’ artikler og bøker har vakt betydelig irritasjon og engasjement.

Da sosiolog og tidligere utdanningsminister Gudmund Hernes refererte til denne typen forskning i Morgenbladet for to uker siden, var det på følgende vis: ”I motsetning til det evolusjonsbiologer og sosiobiologer vil ha oss til å tro: gutta vil ikke spre sine gener – de vil bare ha seg et nummer. Og det kan man nå få uten å få barn. Pillen opphever Darwin”. 

Vassnes selv svarte Hernes i avisen en uke senere, og det er nok ikke bare han som vil mene at her kan kanskje Hernes tjene som eksempel på at samfunnsvitere av og til opererer med vel enkle sjablonger av hva evolusjonslæren går ut på.

Denne og tilsvarende diskusjoner tilsier at Harald Eias TV-program – og programerklæring – fortsatt vil vekke debatt. De som er interessert i forholdet mellom samfunnsfag og evolusjonsteori – og som liker Harald Eia, og dem er det mange – har med andre ord en frisk form for forskningsformidling å se frem til.

Jeg håper årets forskningsdager fører til at flere oppdager hvor spennende forskning kan være. Og hvor gøy forskning kan være. Ikke minst håper jeg at årets forskningsdager fører til at det blir stilt noen nye spørsmål, som igjen kan føre til ny forskning. For nye spørsmål og ny forskning er helt avgjørende for at vi skal utvikle oss videre som samfunn. For det er undringen som driver en forsker fram til de store oppdagelsene. Jeg ønsker oss alle lykke til med det arbeidet.