Hva regjeringen vil gjøre for å løfte store bedrifters FoU-innsats

Forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aaslands innlegg på                     NHOs konferanse om store bedrifters FoU-innsats i oslo 11. februar.

                                                                   

 GRUNNFORSKNINGENS BETYDNING  

• I fjor startet verdens største eksperiment på CERN i Genéve. Jeg snakker selvsagt om den nye partikkelakseleratoren Large Hadron Collider. Den har kostet over 50 milliarder kroner og tatt 13 år å utvikle. Den har som sitt primære mål å gi ny innsikt i universets opprinnelse og materie.

• Vi investerer enorme ressurser for å komme nærmere et svar på en av naturens store gåter. Godt over 50 land har vist politisk vilje til å være med i dette spleiselaget for å slukke vår felles nysgjerrighet. Dette er grunnforskning på sitt beste, for i sin nåværende form har dette ikke stor relevans for dagens forsamling / næringslivet.

• Men så er det slik med grunnforskning at man ikke vet hva den kan lede frem til. Det er den store utfordringen. Det var grunnforskerne ved CERN som utviklet et redskap som på mange måter har forandret verden, og samtidig skapt et enormt vekstgrunnlag i næringslivet. Jeg snakker selvsagt om forløperen til Internett. (Eller ”The World Wide Web” - ”verdensveven”). ”Veven” ble laget for å binde forskernes datamaskiner sammen for slik å kunne gjennomføre eksperimenter og utveksle informasjon. Slik laget de utilsiktet et produkt som har lagt grunnlag for stor økonomisk vekst.

• Vi vet alle at kunnskapsutvikling og ny erkjennelse har en verdi i seg selv. Men vi vet også at grunnforskningen er viktig som grunnlag for den såkalt anvendte forskningen. Derfor er det arbeidet regjeringen gjør med rammevilkår for forskning og infrastruktur for grunnforskning i akademia viktig, også for den forskningen som utføres i eller for næringslivet. Når regjeringen øker bevilgningen til stipendiatstillinger, øker også tilgangen på kloke hoder innenfor en rekke fag – mye i tråd med de tilbakemeldinger vi har fått fra næringslivet om hva myndighetene bør bidra med. Spesielt er jeg glad for at regjeringen i sin tiltakspakke har fått inn en betydelig langsiktighet – med økte midler til stipendiater, nærings phd’er og infrastruktur. 

• I kunnskapssamfunnet er forskning grunnlaget for nær sagt all virksomhet. Dermed øker oppmerksomheten omkring den samfunnsmessige betydningen av forskningsinstitusjoner. Ikke minst samarbeidet med næringslivet. Dette skjer i alle OECD-land, og ikke minst i voksende økonomier som Kina, India og Brasil.

• Den menneskelige kapitalen som utvikles i våre forskningsinstitusjoner er med på å skape den økonomiske kapitalen og veksten i næringslivet.

• Derfor vil jeg i den kommende forskningsmeldingen se på kunnskapssamfunnet som helhet, og innrette virkemidlene med kunnskapssamfunnet som mål. Jeg vil komme tilbake til dette senere.

 

DET OFFENTLIGES ROLLE             

•  Det er lønnsomt for bedrifter å investere i forskning. I disse tider er det viktig at næringslivet ikke kutter ned på forskning og utvikling. Det er en langsiktig investering. Enten det er på grunn av de konkrete forskningsresultatene eller på grunn av den læringen som finner sted i prosjektene. Men fordi resultatene av forskning kan brukes om igjen (i andre sammenhenger og av andre foretak) er investeringen enda mer lønnsom for samfunnet som helhet enn for en enkelt bedrift. Det offentlige er derfor tjent med å legge til rette for å øke forskningsintensiteten i næringslivet.
  
  
• Men det offentliges viktigste rolle er å bygge den generelle kunnskapsbasen i samfunnet, og bidra til langsiktig grunnforskning som er åpent tilgjengelig. Gjennom tidsriktig vitenskaplig utstyr og langsiktig grunnforskning kan offentlig innsats legge grunnlaget for utvikling i framtiden. Et eksempel på dette bioteknologiselskapet DiaGenic, som springer ut av treforskningsmiljøet på Ås. Det viste seg at grunnforskning på stress og gener hos bartrær kunne overføres til andre organismer - DiaGenic har nå lansert sin egen brystkreft-test på det kommersielle markedet. Dette er ganske fantastisk.
  
  
• Et høyt kunnskapsnivå er også nødvendig for at foretak og samfunn skal være i stand til å nyttiggjøre seg den store mengden forskningsresultater som utvikles i Norge og resten av verden. Norske forskningsmiljøer av høy kvalitet vil også tiltrekke seg internasjonalt næringsliv som er avhengig av denne kompetansen.
  
  
• Innovasjonsmeldingen som ble lansert før jul sier mye om innovasjonssiden og bedriftenes bidrag. Samtidig peker den på forventninger til universitets- og høyskolesektoren, også når det gjelder innovasjon og kommersialisering. I den kommende forskningsmeldingen vil jeg se mer på hva som skal være det offentliges bidrag inn i dette samspillet. Jeg skal komme litt tilbake til hvordan vi ønsker å styrke det jeg kaller forskningsevnen.
• Illustrasjonen bak meg [av en foss] er en påminning om viktigheten av FoU og alt arbeid som er nedlagt i utviklingen av vannkraft som energikilde.

 

NORSK FORSKNING ER GOD

• La meg slå fast at norsk forskning er god: Vi øker vår andel av internasjonale publiseringer, vi utdanner stadig flere doktorer, og norske forskere har høy uttelling i EUs rammeprogrammer for forskning

 

• Vi investerer også mer i forskning: Forskningsinstituttet NIFU STEP publiserte nylig statistikken over utgifter til forskning og utviklingsarbeid i forskningsinstitutter, universiteter og høyskoler.
  
  
• Statistikken viser at den samlede FoU-innsatsen i alle sektorer utgjorde nesten 38 mrd. kroner i 2007. Det er en økning på nær 27 pst. fra 2005. Det ble utført mer enn 34.000 FoU-årsverk i 2007, nærmere 12 pst. flere enn i 2005. Siteringsindeksen viser også at vi er i godt selskap. 
•  Denne regjeringen har styrket den offentlige innsatsen til forskning. Det er derfor ekstra gledelig å se at også norsk næringsliv forsker mer

 

LITT OM DE STORE BEDRIFTENE

•  For det forskes faktisk stadig mer i norsk næringsliv. Faktisk har norsk næringsliv økt sine investeringer i FoU mer enn næringslivet i EU og våre nordiske naboland. Det er en av mine oppgaver å sørge for at dette er attraktivt. Næringslivet brukte 17,5 milliarder kroner på egenutført forskning og utvikling (FoU) i 2007. Dette var en økning på 15 prosent sammenlignet med 2006. Oppgangen var klart høyere enn i EU – hvor den samlede oppgangen var på 5 prosent, mens det for eksempel for Sverige ikke var noen endring fra 2006 til 2007.
  
  
• Store norske bedrifter er også betydningsfulle forskningsaktører i et internasjonalt perspektiv. Europakommisjonen har lagt frem en rangering av verdens største konserner etter forskningsinnsats. Flere norske konserner er med her. StatoilHydro var den største norske FoU-aktøren i 2007, og er blant de 300 største FoU-aktørene i verden. Telenor, Orkla, Norsk Hydro og Kongsberg-gruppen er blant de 1000 største – rangert etter investeringer i forskning og utvikling. Dette er positive tall som regjeringen ønsker å bygge opp under, og som gjenspeiles i det faktum at norsk forskning også er av høy kvalitet.
  
  
• Likevel forsker ikke norsk næringsliv så mye sammenliknet med andre land. Men, den norske økonomien er tross dette, en av de mest produktive i verden. Vi er gode til å lære oss å bruke og til å tilpasse teknologi/utstyr som er utviklet i utlandet. Dette tror jeg har mye å gjøre med en fleksibel og kompetent arbeidsstyrke.
  
  
• I en innovasjonsprosess er det vanligvis et mangfold av kunnskaps- og informasjonskilder som er involvert. Produktivitet er i veldig stor grad knyttet til kunnskapsrike medarbeidere – de gode hodene. I dag anerkjenner vi den menneskelige kapitalen som vår aller viktigste ressurs.

 

•  Undersøkelser viser at selvstendige ansatte gjerne er mer kreative og mer motiverte enn ansatte med mindre grad av selvstendighet i arbeidet. Flate strukturer og korte avstander mellom ledelse og ansatte gir god flyt av ideer og kunnskap og bidrar til at det går raskt å innføre ny teknologi og nye måter å organisere arbeidet på. Dette er typisk i den norske/nordiske modellen.  
  
  
•  Den norske samfunns- og arbeidslivsmodellen har vist seg å være robust og omstillingsdyktig, og har kanskje sine aller sterkeste sider knyttet til mekanismer som ser ut til å bli mer og mer viktige i den globale konkurransen, nemlig tillit og evne til dialog.
  
  
• Nå blir utfordringen å bygge videre på dette også i krisetider. Som dere kjenner til vil regjeringen gjennom krisepakken som kom i januar bruke betydelige beløp (20 milliarder) for å sikre arbeidsplasser og trygge økonomien, i tillegg kom søndagens ”bankpakke”. Det er mye god stimulanse her.

 

STATSBUDSJETT OG TILTAKSPAKKE JANUAR 09 – VIDERE SATSING PÅ KUNNSKAP!

 

•  Statsbudsjettet for 2009 var allerede før tiltakspakken et offensivt forskningsbudsjett ovenfor næringslivet. Vi har økt støtten til den næringsrelevante forskningen. Vi har styrket forskningsinstituttene, Brukerstyrt innovasjonsarena og FoU-kontrakter. Vi viderefører Skattefunnordningen, dobler innsatsen på næringsdoktorgrader og satser på forskning innenfor miljøteknologi og klima. Regjeringen foreslår å styrke klimaforskningen med 75 millioner ekstra i 2009 gjennom tiltakspakken.
  
  
•  I tiltakspakken foreslår regjeringen i tillegg å øke antall stipendiatstillinger øremerket til mat-nat- og teknologifag i 2009. Samtidig foreslås en økning på 25 millioner til nærings-phd-ordningen. Jeg er glad for at dette svarer på noe av det NHO etterspør, og er et tiltak for samarbeid mellom institusjoner og næringsliv. Denne ordningen vil bidra til å gjøre det lettere for bedrifter som midlertidig reduserer egen forskningsaktivitet å beholde og øke egen forskningskompetanse. Samtidig bygger ordningen opp næringslivets langsiktige forskningskompetanse og styrker samarbeid mellom næringsliv og akademia.
  
  
•  Regjeringen foreslår også en styrkning av Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA) med 75 millioner kroner i 2009. Også Skattefunn-ordningen får økte rammer og styrkes med 180 millioner kroner. Dette er tiltak som monner.
  
  
•  Sist men ikke minst vil Innovasjon Norges utvidede rammer også føre til at flere store bedrifter vil kunne nyte godt av Innovasjon Norges virkemidler.

HVILKE VIRKEMIDLER FINNES FOR STORE BEDRIFTER?

•  Det aller største ”virkemidlet” er vår langsiktige oppbygging av grunnforskningsinstitusjonene; våre universiteter, høyskoler og forskningsinstitutter. Jeg har allerede snakket om grunnforskningens betydning for næringslivet og som grunnlag for ”anvendt” forskning. Produksjonen av høyt utdannet arbeidskraft og kvalifiserte forskere er et viktig premiss, både for økonomisk effektivitet og for godt samarbeid mellom akademia og næringsliv. Noen anvender sin forskningskompetanse direkte i bedriftene, andre samarbeider med næringslivet med base i akademia.

 

• Jeg vil samtidig kvittere ut NHOs innspill om mulighet for midler til å støtte professorers kontaktvirksomhet mot næringslivet. Universiteter og høyskoler har stor grad av autonomi og disponerer egne midler. De kan også velge å prioritere dette.
  
  
•  Men det finnes også offentlige virkemidler direkte innrettet mot næringslivets store bedrifter. Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA) skal stimulere til forskningsbasert innovasjon i næringslivet, og er en viktig samarbeidspartner for mange bedrifter. Ordningen er som jeg nevnte blitt styrket i regjeringens siste tiltakspakke.
  
  
•  Ordningen med Sentre for forskningsbasert innovasjon – SFI- er et annet godt eksempel på et offentlig tiltak som både bidrar til økt samarbeid mellom akademia og næringsliv, og til mer forskning i næringslivet. Her kobles forskning av internasjonalt høy kvalitet med næringslivets behov. Både forskerne og bedriftene som er en del av SFI’ene drar nytte av dette.
  
  
• ·EUs rammeprogrammer for forskning er en viktig internasjonal arena for finansiering av forskning og utviklingsarbeid. Det er viktig at også norske bedrifter deltar her. Så langt tyder tall for 2008 på at en del store norske bedrifter allerede utnytter mulighetene som ligger i EUs rammeprogram for forskning. Av de totale innstilte norske prosjektene er 25% næringslivsbaserte. Norsk næringsliv har også en relativt sterkere deltagelse innenfor enkelte områder sammenlignet med for eksempel Sverige.
  
  
• Særlig innenfor nanoteknologi, materialteknologi og produksjonsteknologi, samt IKT og transport, er deltagelsen god. Det Norske Veritas, Telenor og StatoilHydro (+ Q-Free, Kongsberg Maritime og Skretting Aquaculture Research) er blant ”topp ti” av norske bedrifter som får innvilget søknader til rammeprogrammet.
  
  
• Det er bra at deler av næringslivet benytter seg av de mulighetene som ligger i EUs rammeprogram for forskning– men det er fortsatt mye uutnyttet potensial her! Jeg vil oppfordre næringslivet til å bruke rammeprogrammet mer aktivt.

 

• Regjeringen satser også på næringsrelevant oppbygging av kompetanse på klimaområdet. ”Forskningssentra for Miljøvennlig Energi” (FME) er en ny ordning som stimulerer til forskning i næringslivet. Ordningen bygger på positive erfaringer fra andre ordninger. Åtte slike sentre ble lansert i forrige uke (4. februar). Bare i 2009 vil regjeringen bruke godt over 100 millioner på disse sentrene. I tillegg skal involverte forskningsmiljøer og industripartnere investere egne midler. Det vil også være offentlige midler for laboratorier og utstyr. Totalt vil regjeringen bruke 300 millioner kroner på fornybar energi og karbonfangst- og lagring i 2009. Denne satsingen er en oppfølging av klimaforliket som regjeringen har inngått med viktige partier i Stortinget, og den bygger på Energi 21 strategiarbeidet som vi har igangsatt.
  
  
• Regjeringens ulike strategiarbeid peker på et siste, men ikke desto mindre viktig poeng. Virkemiddelapparatet er nødvendig for å stimulere til forskningsbasert innovasjon og samarbeid mellom sektorene. Men en vel så viktig byggestein i kunnskapssamfunnet, er dialogen mellom myndigheter, akademia og næringsliv. Derfor iverksetter vi konkrete strategiske dialoger, som gjennom Energi 21, Klima 21 og OG21. Dette er grupper som inkluderer folk både fra akademia og næringsliv og det er viktig.
  
  
•  Klima21 er et strategisk forum for klimaforskning. En styringsgruppe med representanter for næringsliv, forskning, forvaltning og miljøorganisasjoner skal utarbeide en bredt forankret FoU-strategi i løpet av 2009. Den blir også bedt om å gi innspill til innhold og prioriteringer for en opptrappingsplan for klimaforskning.
  
  
• Felles for disse satsingene er at de skal bygge opp under områder nettopp der Norge har verdiskapingsmuligheter, spesiell kompetanse eller tradisjon, forutsetninger og behov, og der Norge har et globalt ansvar. Vi ønsker mer, og grønnere, verdiskaping. Vi ønsker å ha næringslivet med på laget for dette, og det vet vi at vi har. Krisen viser at vi trenger mer kunnskap for politikkutvikling.
•  Mitt, og regjeringens hovedpoeng er at det bare er når den private og offentlige forskningen og innovasjonen spiller på lag at vi når de målene vi har satt oss.
  Dette poenget er svært viktig i den kommende forskningsmeldingen:

FORSKNINGSMELDINGEN09:       

• Det er nå fire år siden St.meld. nr. 20 (2004-2005) Vilje til forskning, og jeg mener at det er nå er behov for at Stortinget tar en ny diskusjon om norsk forskning.
•   Vi kan gjerne ha som ambisjon : ”vilje til gjennomføring”  - vi er opptatt av dette. Da trenger vi gode begrunnelser og vi må justere litt fordi verden forandrer seg på fire år. Men vi finner et godt grunnlag i ”Vilje til forskning”.
  
  
•  Uansett om tidene er dårlige eller gode så har det offentlige en helt avgjørende rolle for langsiktighet og for å skape kunnskapsmiljøer. Dette kommer også næringslivet, og kanskje spesielt store bedrifter til gode.
  
  
•  I forskningsmeldingssammenheng gir dette seg uttrykk i at vi skal bygge forskningsevnen. Vi skal ha en befolkning og arbeidsstyrke med et høyt utdanningsnivå, som er læringsvillig og som er god til å anvende kunnskap. Vi må åpne institusjonene for samfunnet, samtidig som vi beholder respekten for akademia.
  
  
• Vi skal ha et spesielt øye på å gi gode vilkår til grunnforskningen.
  
  
•  En forskningspolitikk som skal bidra til et ledende kunnskapssamfunn handler blant annet om å:

1. styrke grunnforskningen og utvikling av ny kunnskap som kan bidra til vitenskapelig utvikling nasjonalt og internasjonalt
2. bidra til å fylle samfunnets - og næringslivets behov for høyt kompetent arbeidskraft
3. utvikle systemer for god ressursutnyttelse og god bruk av forskning
4. sørge for god samhandling og arbeidsdeling i hele forsknings- og innovasjonssystemet
5. spre forskningsbasert kunnskap slik at forskningen kan bidra til en god, åpen og kritisk offentlig debatt i Norge.
   
   

FM09: Satse på spisskvalitet på enkelte områder – og næringsliv    I forskningsmeldingen vil vi videre gå gjennom tiltakene for den grensesprengende forskningen. Vi har som ambisjon å fortsatt drive forskning i verdensklasse på noen områder fra Norge. Det fordrer tiltak som hever den generelle kvaliteten i norsk forskning. Sentre for fremragende forskning er et typisk eksempel. Vitenskapelig utstyr et annet.

I praksis spiller dette seg ut i at vi satser målrettet der vi er best, eller har historiske eller naturgitte fordeler.

Vi har mange næringsmiljøer som er tuftet på at vi har bygget på våre fortrinn, og at vi har evnet å utvikle den beste kunnskapen. Jeg nevner petroleumsnæringen og havbruksnæringen som gode eksempler. I disse næringene har næringslivet sammen med offentlige utdanningsinstitusjoner og forskningsinstitutter frembrakt verdensledende kompetanse og teknologi som nå etterspørres fra utlandet og har stor eksportverdi.  Forskningen på CO2-fangst og lagring i Trondheim er et eksempel på at høy kvalitet har gitt god uttelling. Her er man langt fremme.

FM09: Internasjonal konkurranse og samarbeid

·        Internasjonalt forskningssamarbeid henger nært sammen med målene om høy kvalitet i forskning, et godt kunnskapssystem og et konkurransedyktig næringsliv. Blant annet er det anslått at 99 prosent av produktivitetsveksten i Norge skyldes kunnskap og teknologi utviklet utenfor landets grenser.

·        Hvis Norge skal forstå og dra nytte av andre lands forskning og teknologi er det både nødvendig med høy kvalitet på vår egen forskning og en internasjonal orientering i vår nasjonale forskningspolitikk.  Derfor er det også viktig i forskningsmeldingen at vi skal sette norsk forskning inn i konteksten internasjonal forskningssamarbeid, særlig EUs rammeprogrammer, men også det bilaterale og globale forskningssamarbeidet.

KLIMATRUSSELEN

En global utfordring som kan løses gjennom forskning av høy kvalitet og i samarbeid med næringslivet                    

·        For å møte klimatrusselen er det nødvendig med et godt samarbeidsklima. Forskningen, næringslivet og myndigheter – nasjonalt og internasjonalt – må jobbe sammen for å løse de utfordringer som klimakrisen har skapt.

·        Uten gode forsknings- og utdanningsmiljøer vil Norge aldri bli ledende på fornybar energi (eller andre næringsrelevante områder). I en helhetlig satsing kreves både teknologisk, samfunnsvitenskapelig og naturvitenskapelig spisskompetanse.  Det teknologiske trekkes ofte frem men både naturvitenskap og samfunnsvitenskap er viktige.

·        I klimaforliket har vi derfor vært opptatt av å bygge opp en kompetanse som både kan bidra til å løse klimakrisen og danne grunnlag for næringsvirksomhet. I tiltakspakken ligger elementer av at tiltak mot finanskrise samtidig bør være tiltak mot klimakrise.  Blant annet gjennom satsing på programmer der næringslivet er partnere og ved å bygge opp ”Forskningssentra for Miljøvennlig Energi” (FME) som jeg nevnte tidligere.

·        En arbeidsdeling mellom næringsliv og universiteter og høyskoler er til alles beste. Vi må legge til rette for gjensidig stimulerende virkemidler for FoU.

·        Regjeringens arbeid med å sikre fortsatt høy kvalitet i norsk forskning er av felles interesse for så vel forskningsmiljøene, næringslivet og offentlige myndigheter.

·        I tillegg er dette et internasjonalt samarbeid: Dette vil gi en arbeidsdeling der spesialiserte enheter utfyller og støtter hverandre, slik at de store utfordringene kan møtes raskere og mer målrettet. Dette er også i næringslivets interesse, spesielt gjelder det noen av Norges største bedrifter.

AVSLUTNING

·        Regjeringens satsing på forskning, blant annet i tiltakspakken som ble lansert i januar i år, gir næringslivet muligheter til å løfte egen forskningsinnsats. Den gir også muligheter til å dra nytte av forskningen i kommersielt øyemed.

·        Avslutningsvis vil jeg derfor oppfordre Norges største bedrifter og forskningsmiljøene til å utnytte de mulighetene som ligger foran oss!