Kunnskapsvennlig budsjett

Forslaget til statsbudsjett fører videre god satsing på forskning og høyere utdanning, og legger grunnlaget for framtidige generasjoner. Jeg er helt uenig med Synnøve Skeie Fosse som karakteriserer forslaget til statsbudsjett som kunnskapsløst i Kommunal Rapport 21. oktober.

Av Tora Aasland, statsråd for forskning og høyere utdanning

Det er mange negative utsagn og påstander i hennes kronikk, og jeg kan ikke svare på alle. Men hovedårsaken til at Fosse konkluderer så negativt ligger i at hun blander sammen forslaget til budsjett for forskning og forslaget til budsjett for høyere utdanning. Universitetsrektorenes meget høylytte klaging skygger for viktige positive forslag i budsjettet.

Forslaget til statsbudsjettet for 2010 innebærer en vekst i forskningsbevilgningene på 1,7 milliarder kroner og fører den offentlige innsatsen til forskning og utvikling opp på 0,97 prosent av bruttonasjonalprodukt (BNP). Målet om at offentlig forskningsinnsats skal utgjøre 1 prosent er dermed nærmere enn noensinne.

Blant de viktigste innsatsene i neste års budsjett er en økning på 350 millioner til klimaforskning og en videre opptrapping av bevilgningene til vitenskapelig utstyr fra 140 til 280 millioner fra 2011. Dette har da fått en meget positiv mottakelse av de forskningsmiljøene som ikke er en del av universitetene. Regjeringen tror de store satsingene vi har, for eksempel på klimaforskningsområdet, vil utløse så mange nye stipendiat- og post.doc.-stillinger at også rekrutteringen sikres i årene som kommer.

Å møte den kommende utdanningsbølgen er kanskje den største utfordringen vi står overfor de neste årene. Prognosene i stortingsmeldingen «Utdanningslinja» tyder på en økning av antall studenter de neste fire-fem årene på et sted mellom 20.000 og 80.000. I årets budsjett brukes det derfor rundt 300 millioner på å finansiere økt kapasitet ved universiteter og høyskoler og 50 millioner på samarbeidstiltak mellom lærestedene for å øke kvaliteten. Regjeringen bruker ikke de nye studieplassene for å skjule økt arbeidsløshet (som Fosse mener). Tvert imot har vi vært meget bevisste på å prioritere viktige yrkesgrupper for morgendagens velferdssamfunn – helsearbeidere, lærere og ingeniører.

Flere studieplasser er fordelt til institusjoner over hele landet, det vil bidra til flere attraktive tilbud også til studenter i distriktene. For oss er høyere utdanning et av de viktigste tiltakene mot økonomiske nedgangstider, både for den enkelte og for samfunnet som helhet. At rektorene ved lærestedene ønsket seg frie midler i sin ramme i tillegg er forståelig. Jeg mener likevel vår prioritering av økt kapasitet var nødvendig og riktig.

Studentene har ingen grunn til å erklære seg som tapere. Vi fortsetter å prisjustere studiestøtten, og samtidig fortsetter vi den meget sterke utbyggingen av studentboliger med om lag 1.000 nye boliger i 2010 (en tredobling sammenlignet med nivået etter den borgerlige Bondevik II-regjeringen). Boligutgiftene er de viktigste for studentene, så med flere rimelige boligtilbud vil studentene komme bedre ut.