Kvalitet 2009 - en nordisk forskningspolitisk konferanse om likestilling og forskningskvalitet

Statssekretær Åsa Elviks tale på konferansen "Kvalitet 2009"-  en nordisk forskningspolitisk konferanse hvor likestilling og forskningskvalitet er hovedtema .

Arrangør: Samarbeid mellom Kunnskapsdepartementet i Norge, Norges forskningsråd, Nord Forsk, NIKK- Nordisk institutt for kunnskap om kjønn, Komité for integreringstiltak – Kvinner i forskning og Forening for kvinne- og kjønnsforskning i Norge

Sted: Felix, Aker brygge i Oslo 

Dear audience,

On behalf of the arrangers of this conference: The Norwegian Ministry of  Education and Research, NordForsk, The Research Council of Norway, Nordic Gender Institute – NIKK , Comittee for Mainstreaming – Women in Science  og Association for Women´s Studies and Gender Research in Norway - I am very pleased to welcome you to this conference.

Due to other commitments the minister of Education and Research Tora Aasland was not able to attend today. Women in science is an issue of great interest, both to the Minister and myself, and she asked me to send her regards. Dear participants from abroad - I hope you will forgive me for adressing the audience in Norwegian for the rest my welcoming speech. 

Jeg vil begynne med å gi programkomiteen honnør for koblingen mellom tema likestilling og kvalitet. Det er en sammenheng som det er verd å vie en to dagers konferanse.  Jeg har forstått det slik at flere av arrangørene uavhengig av hverandre hadde ønsket seg en konferanse om dette.  Det illustrerer behovet for at vi kommer sammen for å peke på de negative konsekvensene av den skjeve kjønnssammensetningen i forskningen. Å møtes til fells diskusjon og utveksling av erfaringer, er alltid en mulighet til å inspirere hverandre til handling. Derfor er jeg svært glad for dette felles løftet med en nordisk konferanse, og jeg ser at det ligger an til to dager med et spennende program. KILDEN Informasjonssenter for kjønnsforskning har tilrettelagt arrangementet på en glimrende måte. 

Det er forskjell på folk. Det kan være sånn at mange kvinner har andre perspektiv og interesser enn det mange menn har. Likestilling mellom kjønna i forskningssektoren, kan derfor være interessant å fortolke i lys av en diskusjon om relevans. Camilla Schreiner ved Naturfagsenteret har for eksempel i sitt doktorgradsarbeid vist til at ”jenter vil redde verden”.  I den sammenheng ønsker jeg å trekke paralleller til Florence Nightingale, en pioner i moderne sykepleie, legendarisk for å ha redda soldater i hopetall i Krimkrigen. Hun er blitt et ideal for mange, og hun framstår som et symbol for omsorgsfulle og selvoppfordrende kvinner. Men det er ikke alle som kjenner den delen av historia om at det var de matematiske og særlig statistiske evnene hennes som virkelig var det som reddet liv? I ei tid der få kvinnfolk fikk utdanning, fikk hun lov av faren til å studere matematikk. Kunnskapen brukte hun til å føre statistikk over de mange dødsfallene, og hun fant en sammenheng om at det var dårlig hygiene som tok knekken på svært mange soldater.   

Historien om Florence Nightinggale illustrerer på en enkel måte at forskningen har ikke råd til å miste mange av de beste hodene ved at rekrutteringen til de høyeste vitenskapelige stillingene i hovedsak skjer blant menn. Verden står midt oppe i en finanskrise og vi opplever store miljøutfordringer der det er behov for å tenke nytt i forhold til bærekraftig utvikling.  Både menns og kvinners kvaliteter og talenter trengs. Vi har ikke råd til å gå glipp av talenta.  

Enkelte studier viser at kvinner i større grad inviterer til medvirkning fra medarbeidere og benytter mer nettverksbaserte og flatere organisasjonsstrukturer. Dette er viktige elementer i gode forskningsgrupper og forskningsteam. Det har i flere evalueringer og forskningsrapporter vært pekt på behovet for mer samarbeid og arbeidsdelingen i forskningen. For å få til den nødvendige utviklingen bør vi benytte oss av kvinners kompetanse på dette området.  

Regjeringen arbeider med en ny forskningsmelding som skal legges fram i løpet av våren. Et viktig utgangspunkt for dette arbeidet er at vi ønsker å øke kvaliteten og bedre relevansen i norsk forskning. Det er også et mål for regjeringen at forskningen skal gjenspeile samfunnets mangfold, slik det kommer til uttrykk gjennom kjønn, etnisk tilhørighet og livsbetingelser. Det er ikke bare et spørsmål om rettferdighet og like muligheter for alle, men også at den kompetansen og de talentene som finnes i hele befolkningen skal utnyttes best mulig til samfunnets beste. 

Norge har en svært tradisjonell kjønnsfordeling innen både utdanning og arbeidsliv. I MNT-fagene (matematikk, naturfag og teknologi) er kvinneandelen både blant studentene og vitenskapelige ansatte betydelig lavere enn i andre fag. For alle fag, er det i dag om lag 20 prosent kvinnelige professorer og 35 prosent kvinnelige førsteamanuenser. Utviklingen går riktig vei, men det går for langsomt til at regjeringen vil vente på den såkalte ”naturlige utviklingen”. 

Kunnskapsdepartementet har iverksatt en rekke tiltak for å bedre kjønnsbalansen i akademia. Ett tiltak er at departementet fastsetter mål for likestillingsarbeidet for institusjonene gjennom tildelingsbrevene. Ett anna er at departementet følger opp likestillingsarbeidet ved universitetene og høyskolene gjennom å etterspørre deres likestillingsplaner på etatsstyringsmøtene med sektoren.

Dessuten har Kunnskapsdepartementet for andre år på rad tildelt en likestillingspris på 2 millioner NOK til den/de institusjonen(e) som har utviklet de beste tiltakene for å bedre kjønnsbalansen i akademia. Prisen ble første gang tildelt i fjor og fikk stor oppmerksomhet. Formålet med prisen er å styrke og motivere institusjonene i sektoren i deres likestillingsarbeid og i arbeide med handlingsplaner for likestilling. 

Departementet har i tillegg nedsatt Komité for integreringstiltak – Kvinner i forskning (KiF).  Komiteen skal bidra til en generell bevisstgjøring omkring problemstillinger knyttet til den skjeve kjønnsbalansen i akademia og i forskningssystemet. KiF skal også støtte og gi anbefalinger om tiltak som kan bidra til likestillingsarbeidet  i universitetene og høgskolesene, og i forskningsinstituttene. 

For det er institusjonene som gjør den viktigste jobben, og mange arbeider aktivt med tiltak for å oppnå økt likestilling.  Alle institusjoner har handlingsplaner, noen med til dels ambisiøse måltall, og ressurser som er satt av til særskilte likestillingstiltak. Blant tiltakene som er tatt i bruk for å oppnå økt likestilling rundt om i landet, er mentorprogrammer, lederutvikling, nettverk, startpakker, kvalifiseringsstipend og aktiv karriereplanlegging. 

Erfaringer viser at forankring i ledelsen ved institusjonen og konkrete mål for hvordan virkningene kan måles, er viktig for å få gjennomslagskraft i likestillingsarbeidet. En av vinnerne av årets likestillingspris, Norges handelshøyskole, fikk den nettopp fordi de har utarbeidet ambisiøse måltall, avsatt ressurser til arbeidet, vært kreative i utforminga av tiltakene, og fordi arbeidet har vært forankret i ledelsen og i instituttene. 

Denne regjeringen har ambisiøse mål om å bedre kjønnsbalansen i forskningen. Vi ser at det går framover, men det går for sakte. I denne regjeringsperioden har vi derfor arbeidet aktivt opp mot ESA i Brüssel for å avklare hvilke virkemidler vi kan sette i verk for å nå våre mål, uten å komme i konflikt med EUs regelverk om forskjellsbehandling. Grunnen til at Tora ikke kunne være her i dag, er at hun er på ministerrådsmøte i Praha. Hun ba meg hilse og si at tema likestilling er et tema hun alltid tar opp med sine europeiske kolleger. Regjeringen har ønsket å øremerke stillinger for kvinner, men ESA vil ikke godkjenne ordninger som utelukker det ene kjønn fra en utlysing. Kunnskapsdepartementet har derfor vurdert alternative virkemidler for å kunne øremerke finansiering av vitenskapelige stillinger for kvinner.

Helt konkret ønsker vi å iverksette en incentivordning for å øke kvinneandelen i høyere vitenskapelige stillinger i MNT-fagene. Ordningen skal premiere universiteter og høyskoler ved at hver tilsetting av en kvinne i disse stillingene utløser en viss sum midler til institusjonen. Dette skal gjøres på en slik måte at vi premierer institusjonenes innsats, og ikke subsidierer lønnen til de kvinnene som blir tilsatt.

Parallelt ønsker departementet å iverksette en ordning som gjelder kvalifiseringstiltak. En fersk rapport fra NIFU STEP viser at kvinner både samarbeider mindre internasjonalt og deltar mindre i fagfellevurderinger enn sine mannlige kolleger. Rapporten peker også på at lavere grad av internasjonalt samarbeid blant kvinnelige forskere gjør at de stiller svakere i forhold til de kvalitetskriterier som vektlegges i et vitenskapelig verdsettingshierarki, både blant fagfeller og i den rådende forskningspolitikken. 

Regjeringen tror derfor at en kvalifiseringsordning vil være et helt sentralt virkemiddel for å endre kjønnsbalansen i forskingen. Et eksempel på en ordning som gjelder kvalifiseringstiltak er det svenske VINNMER-programmet. Dette programmet er Kunnskapsdepartementet svært interessert i å se nærmere på og ser derfor fram til at Dr. Erik Litborn fra Vinnova skal redegjøre for dette i morgen.  

Det er 150 år sia Florence Nightingale viste vei på midten av 1800-tallet. Den historia forteller oss at det avgjørende er ikke hvilket kjønn du er født som. Det viktige er at allslags folk får muligheten til å tilegne seg kunnskap, til å realisere drømmene sine. Verden står i dag overfor enorme utfordringer. Vi skal finne svar på spørsmål vi enda ikke har klart å formulere. I det arbeidet har vi har ikke råd til å miste en eneste god ide, vi har ikke råd til å gå glipp av talentene.

Jeg ønsker dere gode og interessante dager på denne konferansen; jeg ønsker oss alle lykke til i arbeidet med å skape et mer likestilt samfunn.