Slik finansieres studieplasser

Å møte den kommende utdanningsbølgen er kanskje den største utfordringen vi står overfor de neste årene. I årets budsjett brukes det derfor rundt 300 millioner på å finansiere økt kapasitet ved universiteter og høyskoler og 50 millioner på samarbeidstiltak mellom lærestedene for å øke kvaliteten. Rektor ved Universitetet i Bergen (UiB), Sigmund Grønmo, er misfornøyd med denne satsingen (Morgenbladet 23. oktober) og begrunner dette blant annet med at «studieplassene som videreføres, ikke er fullfinansiert».

Dette bunner i misforståelser om hvordan studieplasser finansieres skriver Tora Aasland, statsråd for forskning og høyere utdanning i Morgenbladet 30. oktober 2009.

Å møte den kommende utdanningsbølgen er kanskje den største utfordringen vi står overfor de neste årene. Prognosene i stortingsmeldingen «Utdanningslinja» tyder på en økning av antall studenter de neste fire-fem årene på et sted mellom 20 000 og 80 000.

I årets budsjett brukes det derfor rundt 300 millioner på å finansiere økt kapasitet ved universiteter og høyskoler og 50 millioner på samarbeidstiltak mellom lærestedene for å øke kvaliteten.

Rektor ved Universitetet i Bergen (UiB), Sigmund Grønmo, er misfornøyd med denne satsingen (Morgenbladet 23. oktober) og begrunner dette blant annet med at «studieplassene som videreføres, ikke er fullfinansiert». Dette bunner i misforståelser om hvordan studieplasser finansieres.

Det er ikke stykkprisfinansiering av studieplasser i Norge. Innenfor grove kategorier er det et gjennomsnitt for hvor mye en studieplass koster. Når regjeringen kommer med et antall studieplasser, gis 60 prosent av utgiftene per student direkte i lærerstedenes rammebevilgning. De resterende 40 prosentene blir utbetalt etter hvert som studentene fullfører sine 60 studiepoengenheter.

Når regjeringen for eksempel bevilget midler til 25 studieplasser for master i lærerutdanning til UiB i 2009, ble det bevilget midler for høstsemesteret i størrelsesorden 0,8 millioner kroner. Disse midlene vil normalt økes til om lag 2,5 millioner kroner i 2010 og til 3,5 millioner kroner i 2011 for å ta hensyn til at dette er toårige utdanninger, og at nye studenter skal tas opp i 2010, i tillegg til de som startet i 2009.

Den resterende finansieringen er utdanningsincentiver som kommer etter hvert som studentene tar sine eksamener. I eksempelet over vil det normalt utgjøre om lag 0,5 millioner kroner i 2011 og om lag 1,7 millioner kroner i 2012 og om lag 2,3 millioner kroner fra 2013.

Summen av disse midlene skal brukes til lærerkrefter, utstyr og annet som trengs for å drive undervisningen. Regjeringen detaljstyrer ikke opprettelsen av studieplasser, men har erfaring med at i dialogen med lærestedene resulterer våre bevilgninger i nye studieplasser.

Grønmo mener dette systemet er årsaken til at studieplassene ikke er fullfinansiert. Da handler dette om hvorvidt lærestedene har mulighet til å dekke disse 40 prosentene av utgiftene frem til studentene tar eksamener og midlene blir betalt ut (dette tar normalt tre år). De fleste lærestedene (for eksempel UiB) har reserver som kan brukes til dette formålet. For ytterligere å avhjelpe i overgangstiden, bevilget regjeringen en engangsbevilgning på 80 millioner i Revidert nasjonalbudsjett tidligere i år. Det er forståelig at sterk vekst i studenttallet legger ekstra press på lærestedene.

Denne måten å finansiere studieplasser på gjør det mulig for lærestedene å tilpasse sine tilbud til behov hos studentene. De vil jo få utbetaling for studenter fra et utgående kurs mens nye studenter fases inn. Det er et rettighetssystem, så det kommer utbetaling for alle som klarer eksamen. Dette har også lærestedene nytt godt av ved å være effektive i mange år.

Regjeringen tar utdanningsbølgen på alvor med bevilgninger til nye studieplasser, ved stor vekst i forskningsbudsjettene og kraftig utbygging av studentboliger. Når «Utdanningslinja» behandles i Stortinget tar vi de neste skrittene for å takle denne utfordringen. Jeg ser ingen grunn til at ikke lærestedene kan være med på å møte utdanningsbølgen.

Publisert 30. oktober 2009