Vi trenger ny lærerutdanning
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II
Utgiver: Kunnskapsdepartementet
Tale/innlegg | Dato: 12.02.2009
Av: Tidligere forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland
Innlegg av statsråd for høyere utdanning og forskning Tora Aasland i forbindelse med stortingsmeldingen om læreren, rollen og utdanningen.
I stortingsmeldingen "Læreren - rollen og utdanningen", bygger regjeringen videre på de mange positive sidene ved norsk skole. Vi tydeliggjør lærerrollen, og vi foreslår et utvidet pedagogikkfag for at morgendagens lærere bedre skal kunne bygge sin identitet som gode lærere. Vi foreslår en ny lærerutdanning som ivaretar behovene i skole og samfunn, og vi foreslår en rekke tiltak for å ta vare på lærerne – både når de er nyutdannede, og videre i lærergjerningen. Elevene fortjener kunnskapsrike og engasjerte lærere.
Ingenting kan erstatte lærerens kunnskap om faget sitt. For å ha verdi må denne kunnskapen formidles til elevene. Men å lære en førsteklassing å lese og skrive er ikke det samme som å gi ungdomsskoleelever verktøy for å forstå andregradsligninger. Regjeringen foreslår å legge om dagens allmennlærerutdanning til en ny grunnskolelærerutdanning inndelt i to hovedretninger. For trinn 1-7 vil det tilbys en bred fagkrets og med stor vekt på begynneropplæring. For trinnene 5-10 vil utdanningen handle om å gi rom for faglig fordypning. Slik kan vi utdanne lærere som kan lede læringsarbeidet tilpasset elever på ulike trinn og med ulike forutsetninger. Alle lærerne blir spesialister og skal undervise i de fagene de kan.
Å være lærer er krevende, og stiller læreren overfor mange utfordringer. Jeg ønsker at lærerne skal beherske forskjellige roller. Lærerne skal mestre både faglige utfordringer og utfordringer i møte med kollegaer, foreldre, elever med ulike behov og samfunnets forventninger. Felles for begge løpene i den nye lærerutdanningen gjelder derfor det nye faget Pedagogikk og elevkunnskap. Dette faget er en kraftig opprusting av dagens pedagogikkfag og vil være det viktigste virkemidlet for å utforme identiteten som lærer – det vil være selve limet i grunnskolelærerutdanningen. I tillegg til pedagogikken, vil faget gi kunnskap om innlæring av grunnleggende ferdigheter, men det skal også gi forutsetninger for å lede læringsarbeidet og ha godt forhold til elevene. De såkalte didaktiske ferdighetene, altså evnen til å lære bort, handler også om å kunne planlegge, organisere, gjennomføre og vurdere den enkelte elevs læring.
Jeg ønsker meg lærere som har respekt for elevene, som tar ledelsen i klasserommet og som kan kommunisere godt med alt fra foreldre til psykologer og politi. Det krever kunnskaper, entusiasme og empati. Vi utvider derfor pedagogikkfaget til å møte mange av de nye utfordringene som preger mange skoler og hemmer læringen: Sosiale problemer, ulike former for trakassering og mobbing. Lærerstudentene skal få innsikt i hvordan skolen må samarbeide med andre yrkesgrupper, både på og utenfor skolen, for å møte slike utfordringer.
I samtaler med unge lærere har jeg mange ganger fått høre hvor viktige de første årene i lærerkarrieren er. Men også hvor problematiske de er. Overgangen fra studiene til klasserommet blir ofte beskrevet som "praksissjokket", og avisene har senest de siste dagene presentert oss for skuffede nyutdannede lærere som velger å skifte beite. Dette skal vi gjøre noe med. I meldingen foreslår vi et opplegg for systematisk oppfølging av lærerne de første årene i arbeidslivet. Allerede i 2009 dobler vi bevilgningene til formålet – målet er å tilby veiledning gjennom en egen mentor fra skoleåret 2010-2011.
Når samfunnet er i endring, må også lærerne få tilbud om å fortsette å utvikle seg. Regjeringen har derfor iverksatt et system for tilbud om etter- og videreutdanning. Sammen med egne utdanningstilbud for skoleledere og andre spesialgrupper i skolen, vil også lærerne fortsette å utvikle seg og sin yrkesutøvelse.
Det vil bli behov for stadig flere og bedre lærere i årene som kommer. For å øke tilgjengeligheten av nye lærere trapper regjeringen opp tilbudet om nye masterutdanninger, bevilger flere plasser innenfor Praktiskpedagogigsk utdanning og ruster opp våre universiteter og høyskoler. Jeg ønsker også å heve kvaliteten på de lærerne vi utdanner. Gjennom nye forskerskoler og Sentre for fremragende utdanning skaffer vi oss motorer for å utvikle skolen og lærerutdanningene.
Gjennom grunnskolen vil en elev sitte rundt 10 000 timer under lærerens undervisning og veiledning. Forskning viser at for å gjøre disse timene verdifulle, er lærernes faglige og pedagogiske kompetanse avgjørende. Det skal ikke lenger være slik at rundt 15 prosent av elevene går ut av skolen uten å mestre de grunnleggende ferdighetene; å lese, skrive og regne. For noen dager siden lanserte vi den store lærersatsingen GNIST. Her går lærerorganisasjonene, LO og NHO, studentorganisasjoner, kommunene gjennom KS og Kunnskapsdepartementet sammen i et forpliktende partnerskap for å rekruttere flere lærere og for å heve læreryrkets status. Gjennom flere år framover skal vi stå sammen om kampanjer, tiltak og holdningsskapende arbeid for å fremme lærerens betydning. Den nye stortingsmeldingen om lærerutdanningen definerer lærerrollen og en ny lærerutdanning. Dette er viktige forutsetninger for å skaffe de lærerne våre barn og barnebarn fortjener.
Tora Aasland, statsråd for høyere utdanning og forskning