Viktig forskning i motgangstider

 

Regjeringen har nylig lagt fram sin tiltakspakke for å stimulere norsk økonomi i den pågående økonomiske nedgagnstiden. I denne tiltakspakken har regjeringen lagt vekt på å gjøre mer enn bare å stimulere til enhver økonomisk aktivitet. I tillegg til at tiltakspakken er konsekvent miljøvennlig har forskning og kompetanseutvikling vært helt sentralt i utformingen av tiltakene. Over en milliard kroner av tiltakene går direkte til forsknings- og høyere utdanningsområdet. I tillegg kommer det midler til økt lærlingetilskudd og økte midler til basiskompetanse i arbeidslivet. Dette gjør landet bedre forbredt på framtida enn vi var når den økonomiske nedturen startet.  

I nedgangstider blir den økonomiske stimulansen staten kan gi til forskning og kompetanse viktigere enn i normale tider. For en bedrift som opplever mindre aktivitet, vil støtte til et forskningsprosjekt eller til å videreutdanne arbeidsstokken være ekstra verdifullt fordi det vil kunne gi aktivitet som bedriften ellers ikke ville kunne ta seg råd til. Forskning vil også ofte oppleves som mindre presserende enn de daglige aktivitetene som skaffer bedriften inntekter fra kvartal til kvartal. Forskning og innovasjon står derfor i fare for først å bli trappet ned når bedriftene sliter. Dette er kortsiktig, og svekker de samme bedriftenes konkurranseevne på lenger sikt. Jeg vil derfor sterkt oppfordre alle bedrifter til å opprettholde forsknings- og innovasjonssatsingene også i motgangstider. 

Regjeringen gjør mer enn å oppfordre. På bakgrunn av de signalene vi fikk, har vi i tiltakspakken bevilget penger til forskning og innovasjon. Gjennom Innovasjon Norge bevilger vi penger til Brukerstyrt Innovasjonsarena (BIA) og til Forsknings- og utviklingskontrakter. Begge disse typene støtte går rett inn i forskningen som foregår i bedriftene. Tiltakene defineres av bedriftene selv (i samarbeid med forskningsaktører) og treffer i så måte bedriftenes behov. For å sikre at ikke pågående forskningsprosjekter stopper opp på grunn av økonomiske problemer, åpner også regjeringen for at støtteandelen til de enkelte prosjekter kan økes. I tillegg har regjeringen satt av 75 millioner kroner til engangstiltak innen offshore vindkraft og annen fornybar energiforskning. Her kombinerer regjeringen satsingen på forskning med satsingen på miljø. Til sammen er dette tiltak som bidrar til å opprettholde forskningsaktiviteten i næringslivet.

Tiltak som øker kompetansen er også av avgjørende betydning når vi er inne i en krisetid. For det første vet vi at god utdanning er en viktig forsikring for den enkelte mot å bli rammet av arbeidsløshet. Men å heve den samlede kompetansen peker også framover mot hva slags næringsliv vi skal når den økonomiske nedgangen snur. For å møte kompetanseutfordringene har regjeringen i denne tiltakspakken rettet tiltakene inn mot de som trenger grunnleggende utdanning og for lærlingene. Men vi satser også på å ivareta kompetansen til dem som har høyere utdanning i konkurranseutsatte bedrifter. Universitetene og høyskolene har fått 57 nye doktorgradsstipendiater som skal rettes spesielt inn mot personer som står i fare for å miste arbeidet. I tillegg har regjeringen bevilget 25 millioner til over hundre såkalte nærings-phd’er. Dette er doktorgradsstipendiater som er forbeholdt næringslivet og finansieres som et spleiselag mellom staten og bedriftene. I tiden framover vil jeg følge nøye med på hvordan den økonomiske nedturen påvirker søkertallene til høyere utdanning. Fra tidligere kriser vet vi at flere ønsker seg høyere utdanning. Da er det viktig at universitetene og høyskolene gir tilbud som både er tilpasset den enkelte student og som er tilpasset de kompetansebehovene landet har i framtida. 

Jeg ønsker at vi skal bruke denne motgangstiden til å legge et godt grunnlag for aktivitet basert på ny kunnskap også når det kommer bedre tider.