Behovet for ufaglært arbeidskraft i framtiden

Det er veldig gode argumenter for at så mange som mulig får en opplæring på videregående nivå, skriver statsråd Kristin Halvorsen i et innlegg i Klassekampen 20. november 2010.

Klassekampen hadde sist fredag store oppslag om at det var behov for mange ufaglærte i framtidens arbeidsmarked, og kritiserer både Statistisk sentralbyrå (SSB) og regjeringen for å skremme ungdom til å ta utdanning. Det hevdes at utdanningspolitikken ikke tar utgangspunkt i realitetene. Dette inntrykket framsettes på nytt gjennom avisens intervju med forskeren Håkon Høst dagen etter. 

SSBs hovedbudskap er imidlertid det samme i årets rapport som i den fra 2008. Behovet for sysselsatte uten fullført utdanning er raskt synkende. Årsaken til at tallene for ufaglærte i 2010-rapporten er høyere er at kategorien både omfatter personer som sluttet på skolen etter ungdomsskolen og folk som har begynt, men ikke gjennomført (og bestått) videregående. Forskningsleder Roger Bjørnstad i SSB redegjør for dette i Klassekampen tirsdag. Det er godt å få synliggjort at sjansene på arbeidsmarkedet er bedre for dem med noe videregående enn for de som står helt uten, men også denne gruppa har et stadig vanskeligere arbeidsmarked foran seg. 

Det er imidlertid ingen tvil om at et økende antall jobber som skapes i samfunnet krever fagbrev eller høyere utdanning. Samtidig blir mange av jobbene for ufaglærte borte, både i industrien, i tjenesteytende næringer og i offentlig sektor. Innenfor helse- og omsorg er det eksempelvis stadig vanskeligere å få fast jobb uten fagbrev.

Når SSBs framskrivinger viser at andelen av de sysselsatte som ikke har oppnådd fagbrev eller gjennomført videregående opplæring vil reduseres med en tredjedel over de neste 20 årene er det et viktig signal til de unge.

Det er nemlig fortsatt mange i arbeidsstyrken med dette utdanningsnivået og mange av dem vil fortsatt være i arbeidsmarkedet i mange år til. Derfor er det stadig færre nye stillinger uten krav til særskilt kompetanse som er tilgjengelige for de unge. Samtidig oppnår bare rundt 70 prosent av de unge kompetanse på videregående nivå innen fem år etter 10. klasse. De resterende 30 prosentene gjør det ikke. Heldigvis er det mange som oppnår videregående opplæring senere i livet, men for mange er det tungt å ta opp skolegang og opplæring i voksen alder.

Det vil alltid være noe behov for ufaglært arbeidskraft i Norge, men konkurransen om de ufaglærte jobbene blir stadig tøffere. All forskning tyder på at gjennomføring av videregående opplæring øker sannsynligheten for varig tilknytning til arbeidsmarkedet og gir økt lønn. Samtidig reduseres sannsynligheten for å motta offentlige stønader betraktelig. Det er altså veldig gode argumenter - både for samfunnet og for enkeltmennesket -  for at så mange som mulig får en opplæring på videregående nivå. Og så lenge det er slik vil utdanningslinja stå fast for Norge.