Godt forankret og framtidsrettet lærerutdanning

Innlegg  av statsråd for forskning og høyere utdanning Tora Aasland i Bergens Tidende 10. september 2010. 

Høyskolelektor ved Høgskolen i Volda Pål Hamre, hevder den nye grunnskolelærerutdanningen er preget av hastverksarbeid og er lite forankret i fagmiljøene. Jeg mener derimot at den er godt forankret og framtidsrettet lærerutdanning. 

Evalueringen av allmennlærerutdanningen viste at det var på høy tid å gjøre noe. Om vi kaller den omleggingen vi nå har gjort en reform eller ikke, må være likegyldig. Poenget er at det var nødvendig å heve kvaliteten på utdanningen.  

Det er helt sant at omleggingen har skjedd raskt. Men det er ikke for reformens skyld. For når noe er viktig nok, er det nødvendig å snu seg fort rundt. Det har vært satset stort både i departementet, ved utdanningsinstitusjonene, hos lærerorganisasjonene, studentene og skoleeier. Jeg mener derfor å ha gode belegg for at dette har skjedd samtidig med at det ikke har gått på akkord med kvalitet.

Den nye utdanningen har bedre relevant praksisopplæring, bedre sammenheng mellom praksisopplæring og teori og bedre tilpasset opplæring i grunnleggende ferdigheter. Målene følges opp gjennom nasjonalt kvalitetskrav til praksisopplæringa og gjennom oppfølging av nye lærere det første året. I tillegg sikres bedre fordypning, gjennom ny organisering av fagene og mer tid for studentene til faglig fordyping. 

Det er heller ikke sant at jeg ikke lytter. Innspill fra ulike aktører og fagmiljøer er hørt og mange er tatt hensyn til. Den nye grunnskolelærerutdanningen har stor grad av oppslutning fra Stortinget og de mange instansene som deltok i høringsfasen. I tillegg har det vært stor oppslutning fra de mange fagpersonene som bidro til fagplanene og som har etablert utdanningene. I tillegg understøttes omleggingen av nasjonal og internasjonal forskning og utredning på området. Å si at omleggingen ikke er godt nok forankret, mener jeg derfor strander på sin egen urimelighet. 

Jeg er spesielt glad for at det er rekordmange søkere til begge løp av den nye grunnskolelærerutdanningen. Rekrutteringen til lærerutdanning og læreryrket er en viktig problemstilling, og partnerskapet GNIST er etablert som et femårig samarbeid for å heve lærernes status og å få flere kvalifiserte søkere til lærerutdanningene. Den store veksten i søkertallene de to siste årene lover godt både for den nye grunnskolelærerutdanningen og for framtidens skole. 

For å nå målene i reformen har det kreves nytenking og omstilling til nye arbeidsmåter og samarbeidsformer hos alle med ansvar for utdanning av lærere, både i universiteter og høyskoler og i praksisskolene. Så langt jeg har erfart, har alle berørte parter gjort nettopp dette. Og det er institusjonene og fagmiljøene som har laget den nye grunnskoleutdanningen. Derfor er alt lagt til rette for at nye lærere skal møte bedre rustet til å gjøre jobben sin når de kommer ut i norsk skole om noen års tid.