Hele barn i gode barnehager

Innlegg av kunnskapsminister Kristin Halvorsen i bladet Utdanning  27. august 2010,

Den nye formålsparagrafen som trer i kraft fra 1. august er basert på verdier flest mulig kan slutte opp om på tvers av ulike livssyn og kulturelle bakgrunn.

I Norge har vi tradisjon for å definere et verdigrunnlag for skoler og barnehager i en nasjonal formålsparagraf. Norge er her på linje med de andre nordiske landene, mens det å ha en slik felles verdibasert nasjonalt formål i loven er ikke utbredt i Europa for øvrig. I mange år skilte Norge seg ut i forhold til våre naboer, med en tydeligere religiøs og kristen formålsparagraf både for skole og barnehage enn de andre landene.  

Formålsparagrafen for barnehager har ikke bare en viktig symbolfunksjon. Den legger også nasjonale føringer for det helt konkrete og praktiske livet i barnehagene og for den pedagogikken som skal utøves.  Den skal sikre at alle barn i Norge og deres foreldre føler seg inkludert og respektert, uavhengig av livssyn og kulturell bakgrunn. Formålsparagrafen sier også noe om hva slags institusjoner barnehagene våre skal være, og hvilket syn på barn og barndom som skal legges til grunn. 

Hva skal barnehagen være?

Barnehagen har de siste åra fått økt status i samfunnet. Vi har fått en kraftig vekst i antallet plasser, og alle barn har fått en rett til å gå i barnehage om foreldrene ønsker det. Den økte kunnskapen om barnehagens betydning for barns utvikling og den økte vektleggingen av barnehagen som et pedagogisk tilbud er gjenspeilet i den nye formålsparagrafen.

I Stortingsmeldingen om kvalitet i barnehagen legger regjeringen vekt på barnehagen som læringsarena. Vi vil ta vare på og videreutvikle det beste i den norske barnehagetradisjonen som bygger på en helhetlig pedagogisk tilnærming til omsorg og læring og respekt for barndommens egenverdi.  For første gang har også formålene for barnehagen og skole et felles verdigrunnlag som skal bidra til helhet og sammenheng i barn og unges læring og utvikling.

En inkluderende barnehage

Norge har alltid vært et flerkulturelt samfunn. Men det at vi fullt ut anerkjenner dette og ser det som normaltilstanden og en ressurs, har ikke alltid være tilfelle. Det er også forholdsvis nytt i historisk sammenheng at vi har så mange mennesker med bakgrunn fra andre land, kulturer og språk. Vi lever i dag i et mangfoldig og moderne samfunn.  Barnehage og skole skal speile det kulturelle og religiøse mangfoldet som vi ser i dagens samfunn. Jeg er veldig glad for at vi nå har fått en formålsparagraf som peker framover og omfatter og inkluderer alle barn og unge i Norge uansett religiøs eller kulturell bakgrunn.

Det flerkulturelle samfunnet innebærer at vi må respektere forskjellighet, men vi må også være opptatt av å skape fellesskap og bevissthet om de verdiene vi deler på tvers av ulike kulturer.  Formålsparagrafen trekker fram dette som blant annet åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet og sier at dette er ”verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene.” Dette er verdier som viser at selv om vi kan ha forskjellig tro og skikker, har vi mennesker veldig mye viktig å verne om på tvers av alle skiller.

Det blir bare fine ord i festtaler hvis vi ikke klarer å få verdier som likeverd, solidaritet og frihelt til å bli virkelige og konkrete i møtet med barn og foreldre.  Som en nettverksdeltaker i Trøndelag har sagt i arbeidet med barns medvirkning: Disse begrepene må gå inn i hodet, ned i magen, ut i hendene – i konkrete konsekvenser for barna.  Min oppfordring til alle ansatte er å ta denne viktige debatten i egen barnehage! Hva innebærer begrepene i formålsparagrafen i den enkelte barnehage? Hva er synlige kjennetegn i hverdagen på virkeliggjøring av for eksempel likeverd og solidaritet i møte med barn og foreldre?

Jeg har store respekt for den store innsatsen som gjøres i skoler og barnehager hver dag når det gjelder å omsette verdier og holdninger i praktiske handlinger. Siden alle barn går i skole, og de aller fleste barn går i barnehage, har de ansatte her en nøkkelrolle å spille i det inkluderende, flerkulturelle samfunnet. Det er mange krevende situasjoner ansatte må håndtere i barnehagen, og både kunnskaper, kompetanse, bevissthet og holdninger er nødvendig – i tillegg til at barnehager får rammebetingelser som gjør det mulig å ta vare på det enkelte barn på en god måte.

Samarbeid med hjemmet

Barnehagen er helt avhengig av et godt samarbeid med foreldrene.

Undersøkelser og erfaringer gjennom alle år har viser at barnehagen har høy foreldretilfredshet. Barnehagen tar foreldre på alvor gjennom de tette møtene som skjer daglig. Dette viktige arbeidet må videreutvikles. I formålet slås det fast at ”Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med barnas hjem ivareta barnas behov for omsorg og lek og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling.” For å styrke foreldrenes mulighet til medvirkning i barnehagesektoren nedsatte vi Foreldreutvalget for barnehagen (FUB) før sommeren. Dette blir et viktig bindeledd mellom foreldre og myndighetene, og vil gi oss i Kunnskapsdepartementet et nytt direkte ledd til representanter for foreldre til barnehagebarn

Barnehagens helhetlige læringssyn

I barnehagediskusjonen hevdes det fra flere hold at barnehagen er på vei til å utvikle seg mot det ”skolske”. Å løfte barnehagens helhetlige læringssyn inn i formålsparagrafen innebærer at særtrekk ved den norske barnehagetradisjonen videreføres. I internasjonal sammenheng er det dette som framheves som det unike ved den norske barnehagen. 

En dag barna i Siggerud gård vasket hendene før måltidet, oppdager Mads på 3 år at det kommer skum opp av sluket.  Mads peker forundret på såpeskummet som stiger opp fra sluket. Den voksne  spør Mads og de andre barna om hvor de tror såpeskummet kommer fra. ”

Dette ble starten på et ”skumprosjekt” de ansatte og barna i barnehagen bygde videre på. De malte såpebobler, de sang om såpebobler, de tegnet såpebobler. Så gikk de på skumjakt i naturen. Barna fant skum på gresstrå, og de fant skum i bekken.  Hva hvis den voksne bare hadde sagt til Mads - at  ”sånn blir når man vasker hender”?  Tenk hva barna og de ansatte hadde gått glipp av!

Historien viser hvordan medforskende ansatte kan bygge videre på barnas nysgjerrighet og undring som grunnlag for videre læring og nye

opplevelser. Her får barnet medvirkning i sin egen læreprosess og dermed lagt et grunnlag for lysten til å lære mer.

Den norske barnehagetradisjonen har en solid forankring i et helhetlig syn på barn og læring. Jeg deler derfor ikke bekymringen om at ”samfunnsøkonomene har overtatt barnehagearenaen.” Snarere tvert i mot! Jeg er glad for at samfunnsøkonomiske argument bygger opp under det helhetlige perspektivet og satsingen vi må ha på barnehager framover.

Som finansminister fikk jeg mye oppmerksomhet som ansvarlig for et av verdens største fond. Men jeg forvalter mye større verdier som kunnskapsminister!

Synet på barn er avgjørende for alt arbeidet i barnehagen. Dette handler om å se på barn som likeverdige medmennesker. Vi må rette oppmerksomheten mot barn som deltakere i sitt eget liv – der de er i sitt eget liv.  Jeg vil låne et sitat av den anerkjente britiske kreativitetseksperten Sir Ken Robinson, som treffer godt når han sier at en treåring er ikke en halv seksåring!

Barnehagens ansatte – forutsetning for høy kvalitet

Jeg blir stolt og ydmyk når jeg besøker barnehager og opplever det sterke engasjementet og den utrolige viktige jobben som ansatte i barnehagene gjør. Barnehageansattes entusiasme for sin egen jobb og hva barnehagen skal være er godt synlig

Rollen som ansatt i barnehagen er utfordrende og kompleks.  Det handler både om å vise respekt for barns perspektiv og uttrykksformer, og samtidig utøve voksen autoritet, gi omsorg og beskytte barn når de har behov for det ut fra situasjonen og barns modenhet og behov der og da.

Det handler om å lytte til hva barn sier med respekt, men også forklare hvorfor det ikke alltid blir helt som barnet ønsker.

Gjennom formålsparagrafen utrykkes de politiske overordnede målene som viser verdiene som skal ligge til grunn for alt arbeid i barnehagene. Det er førskolelærerne sammen med de øvrige ansatte i barnehagen som skal realisere disse målene i hverdagen, gjennom valg av virkemidler og metoder i det pedagogiske arbeidet.  En formålsparagraf er et overordnet kart og veiviser i barnehageterrenget vi skal bevege oss framover i. Jeg har tro på at førskolelærerne tar sin del av ansvaret med å utvikle og finne fram til de beste pedagogiske løsningene for å hjelpe oss gjennom dette terrenget.

Barnehagens arbeid med å omsette formålsparagrafens verdigrunnlag og rammeplanens intensjon i handling – i møte med barna – blir helt avgjørende for å nå målet om likeverdige barnehagetilbud av høy kvalitet.  Rammeplanen og formålsparagrafen gir klare føringer for hva som kreves av de ansatte og understreker dermed den betydningsfulle jobben som landets barnehageansatte har.

Barnehagen i et framtidsperspektiv

Barnehagen skal legge et fundament for at barna kan mestre skiftende omgivelser og en ukjent framtid. Det er et holdbarhetskrav i barnehagen – og ikke en ”best - før” merking. Barnehagen som en del av utdanningsløpet, skal gi barna kraft og motivasjon til å påvirke utviklingens retning.  Her blir formålsparagrafen sentral. Det barn lærer om for eksempel solidaritet i barnehagen, legger føringer for solidaritet i framtidas samfunn.

Ansatte, barnehager, kommuner og stat har gjennomført århundrets dugnad for full barnehagedekning. Nå skal vi få til det samme på innholdssiden. Målet mitt er å gjennomføre de reformene og endringene det nå er bred enighet om: Tilstrekkelig førskolelærere og ansatte med barnefaglig og barnehagefaglig kompetanse, bedre kunnskapsgrunnlaget om barn og barnehage gjennom forskning og sikre gode styringsvirkemidler og rammebetingelser for barnehagene.  

Sammen skal vi løfte barnehagene opp en divisjon for å virkeliggjøre ambisjonen om verdens beste barnehager. Vi er på rett vei!