Mer yrkesretting gir mindre frafall

- Frafallet i videregående skole er alt for høyt, særlig på yrkesfag. Min viktigste oppgave som kunnskapsminister er derfor å gjennomføre tiltak som gjør at flere fullfører. 

Innlegg av kunnskapsminister Kristin Halvorsen i LO-Aktuelt 

Frafallet i videregående skole er alt for høyt, særlig på yrkesfag. Ny forskning viser at personer som ikke har fullført videregående opplæring klarer seg mye dårligere på arbeidsmarkedet når de er i tjueåra enn de som har fullført: Sannsynligheten for å være arbeidsledig, uføretrygdet, fengslet eller motta sosialhjelp er større.

Dette er ikke bare et problem for den enkelte som ikke får videregående opplæring, men for hele samfunnet.  De samfunnsøkonomiske kostnadene ved frafall er så store at kampen mot frafall er vel så viktig som enkelttiltak mot sykefravær. Hvis vi klarer å redusere frafallet fra 30 til 20 prosent vil det spare oss for utgifter på et sted mellom fem og ti milliarder kroner per årskull.  Min viktigste oppgave som kunnskapsminister er derfor å gjennomføre tiltak som gjør at flere fullfører.  

I følge SSBs tall er det 68 prosent som har fullført med fagbrev eller studiekompetanse fem år etter de begynte. På yrkesfagene gjennomførte bare 55 prosent. Derfor må vi være spesielt opptatt av yrkesfagene. Et hovedgrep må være å gjøre opplæringen mindre teoretisk. Ikke minst må de såkalte fellesfagene yrkesrettes sterkere og tilpasses den enkelte elevens fagopplæring. Karlsens-utvalget foreslo å forskriftsfeste dette. Det støtter jeg, og mitt mål er at dette skal gjøres gjeldende allerede fra neste skoleår.

En del tiltak er allerede satt i gang. Regjeringen har bevilget drøyt 70 millioner kroner til etterutdanning for lærer og instruktører på fag- og yrkesutdanningen og vi innførte i 2009 en ordning, som gjør at folk i andre yrker også kan undervise noen timer i skolen, for å gjøre den mer praktisk.

Enkelte tar nå til orde for å opprette egne læreplaner for fellesfagene innen yrkesopplæringen. Motivet bak dette er godt: Mer praksisretting og bedre gjennomføring. Men forslaget har også problematiske sider, for eksempel at det kan bli vanskelig å ombestemme seg hvis man angrer på linjevalget senere.

Jeg har dette nå til vurdering, men en ting står uansett fast: Fellesfagene må bli mer fleksible og praksisrettete og dermed mer relevante for den enkelte elev. Vi har allerede startet gjennomgangen av alle læreplanene i fellesfagene med dette som mål. Jeg vil også vise til ordningen med praksisbrev, hvor elevene kan gå rett fra ungdomsskolen til opplæring i bedrift, der den første evalueringen viser svært gode resultater. De fleste ungdommene som tar dette går videre til fullt fagbrev, og de har fått en ny motivasjon for opplæring.

God fag- og yrkesopplæring er viktigere enn noen gang. SSB anslår at andelen ufaglærte i arbeidslivet vil utgjøre beskjedne 3,5 prosent av de sysselsatte i 2025.  Å fullføre videregående opplæring blir derfor nøkkelen til arbeidslivet. Vi trenger derfor mer oppmerksomhet rundt fag- og yrkesopplæringen, og den pågående debatten er positiv.