Realfag og samfunnsrelevans

Bakterier styrer hjernen. Slik lyder en noe tabloid avisoverskrift fra starten av februar. Men forskere ved det Karolinska instituttet i Stockholm har funnet ut at det stemmer. I alle fall hos mus. Om funnene er overførbare på mennesker, tror forskerne at det kan føre til nye behandlingsmetoder for depresjon, angst og andre mentale problemer.

Å si at realfagenes har en viktig samfunnsrelevans er å slå inn åpne dører i denne forsamlingen. Men det er likevel nødvendig å gjøre det. Satsingen på realfag og forskning er et felles prosjekt. Og nytteverdien må vises for at det fortsatt skal være vilje til å satse – for myndighetene penger – og for studenter – å velge å studere disse fagene. De må se mulighetene NMT-studier gir.

For en satsing på realfag og teknologi handler om framtida vår.

 

Vitenskapsåret

I år er det 200 år siden Norge fikk sitt første universitet, Universitetet i Oslo. Det har gitt oss en god anledning til å sette vitenskapens egenart på dagsordenen og drøfte vitenskapens plass i framtidas Norge. Derfor har jeg utropt 2011 til Vitenskapsåret. Vitenskapsåret er førsteetappen mot en ny stortingsmelding om forskningspolitikk, som etter planen skal legges fram våren 2013. 

I Vitenskapsåret ønsker vi å stille de grunnleggende spørsmålene om forskningens tillit og legitimitet. Spørsmål om forskningens rolle og samfunnet rundt oss. Hvor går grensene for vitenskap? Hvordan bør forholdet mellom vitenskap og politikk være? Når trenger vi mer forskning og når vet vi nok til å handle? Hva hemmer og fremmer kvaliteten i forskning og høyere utdanning? Samsvarer dagens utdanninger med morgendagens behov? Her hører selvsagt spørsmål om naturvitenskapene, matematikk og teknologi med. 

I disse dager er vi nok alle preget av det ufattelige som utfolder seg i Japan. Bildene av kjernereaktorer i brann og byer som er utslettet av tsunamien gjør inntrykk.  Men jeg er sikkert på at et høyteknologisk samfunn som Japan kommer seg ut av krisen.

 

FRAM-senteret

I høst åpnet dere det framtidsrettede FRAM-senteret her i Tromsø. Senterets flaggskip går rett inn i kjernen av vår tids store utfordring, nemlig de foruroligende forandringene i klimaet – og det miljøet som vi omgir oss med og sjøl er en del av. Senteret omfatter mange, svært ulike institusjoner. Dette er en stor fordel. Det betyr at dere kan få til ting sammen som dere ellers ikke hadde klart hver for dere. Ikke minst når forskere samarbeider på tvers av etablerte faggrenser. Her har dere også muligheten til å bli virkelig internasjonale i arbeidet. Det ligger også store muligheter samarbeid med næringsliv, primærnæringer, forvaltning og politikere.

 

NMTs betydning

Mye av grunnlaget for både verdiskaping og velferd kommer fra MNT-fagene. Bare tenk på hvordan for eksempel helsevesenet vårt hadde vært uten høy kompetanse i realfag og teknologi. Det samme kunne jeg sagt om skolen eller landbruket. Langsiktig velstandsvekst i Norge vil skje som et resultat av teknologiske nyvinninger.

Men vi må også se utover Norges grenser. En voksende verdensbefolkning skal få tilgang på rent vann og nok mat, ny infrastruktur skal danne grunnlag for bekjempelse av fattigdom og ny teknologi skal gi oss tilgang på ny og grønn energi.

Dette er massive utfordringer for det globale samfunnet. Og MNT-fagene vil være en stor del av løsningen.

Dette er hovedårsaken til at den rødgrønne regjeringen har satset særskilt på realfag og teknologi i utdanning og forskning. Det skal vi også fortsette med.

 

Realfagsstrategien

Realfag for framtida – det er navnet på den realfagsstrategien vi lanserte for litt over ett år siden. Og det er nettopp framtida vår dette handler om.

Når jeg snakker om framtida, er det naturlig å begynne med de aller minste av oss. Et av de viktigste grepene i vår realfagssatsing er at det er en helhetlig satsing på hele utdanningsløpet. Alle som har barn vet hvor enormt stor lærelyst små barn har. Og den lærelysten må vi ta vare på. Barnehagen skal ikke være en skole i miniatyr, men lek og læring går hånd-i-hånd.

Vinner av Nysgjerrigperprisen i 2009 er et kroneksempel på dette. Småskoletrinnet ved Onøy/Lurøy skole i Nordland lurte på hvordan de kunne lage et mattespill som passet for barna i barnehagen. De gikk metodisk til verks, og fant masse tall og symboler i barnehagen de kunne bruke. Det var viktig for dem at det skulle være morsomt og tilpasset alderen på barna. Altså: Gode lærerspirer som har forstått grunnleggende pedagogikk. Totalt designet og utviklet de 11 spill i klasserommet, som nå er i produksjon. Barnas forskning får nå glede og begeistre barnehagebarn over hele Norge. I tillegg er jeg sikker på at skolebarna i Nordland lærte mye om matematikk og grundervirksomhet selv.

Matte kan være gøy. Det viste Scott Flansburg, kjent som ”den menneskelige kalkulatoren” på sin norgesturne. Han mente at mange i Norge har en oppfatning om at det er greit å være dårlig i matte. Men matematikk er det viktigste faget og det globale språket. Det tror jeg dessverre er helt sant. Men da han foreleste for barn og ungdom, satt de som tente lys. Plutselig så de et mønster i alle tallene.  

Nøkkelen er hvordan vi lærer bort kunnskapen. Og hvordan vi lærer å trene. Og mest av alt er det snakk om å tenne en gnist.

Små barn må få lære på egne premisser. For å si det som den britiske kreativitetseksperten Sir Ken Robinson: En treåring er ikke en halv seksåring!

PISA-resultatene som kom i desember viser en klar oppgang både i matematikk og i naturfag. Det er vi glade for! Vi har klart å snu en negativ trend, men vi hviler ikke på laurbærene og vi skal bli enda bedre.

Satsingen på realfag i grunnopplæringen handler ikke bare om de som senere i livet skal bli fysikere, geologer eller ingeniører. Det handler om at alle mennesker i dagens samfunn trenger realfaglig kompetanse. Får du ikke tilstrekkelig mattekunnskap gjennom skolen så blir faren for å falle utenfor i arbeidslivet så mye større.

Skolen må ta inn over seg at ulike mennesker lærer på ulike måter. Og skolen må gjøre fagene levende og relevante. Det handler om å ta hver enkelt elev på alvor.

 

Innovasjon

Mange gode realfagstiltak er iverksatt i grunnopplæringen, særlig i regi av Renate-senteret, Naturfagssenteret og Matematikksenteret. Spesielt vil jeg gi ros for den innsatsen som gjøres for å få flere jenter til å velge realfag.  

Jeg har lyst til å dele en historie fra jeg nettopp har hørt: Mange av oss har kanskje vært i en langvarig VM-rus etter suksessen til ski-VM, særlig vi som er i Oslo og som fikk oppleve folkefesten på nært hold. Som seg hør og bør hadde selvfølgelig også ski-VM sin egen offisielle app for iPhone. Det må man ha i disse tider.

Ved hjelp av denne app’en kunne man få all mulig informasjon om VM i tillegg til at den kunne spore opp venner og bekjente blant VM-publikummet.  Altså en nyttig liten sak for store og små.  

Det artigste med appen er at det faktisk også er en bjelle som aktivt ble brukt i løypene i Holmenkollen. Den var faktisk utviklet av en ingeniørstudent ved Høgskolen i Oslo i hans bacheloroppgave. Det kaller jeg aktualitet og samfunnsrelevans i utdanningen.

Og det er også et glimrende eksempel på entreprenørskap. Samfunnet er avhengig av skapende mennesker som omsetter ideer til nye virksomheter eller som foretar forbedringer av det som allerede er igangsatt.

I høst besøkte jeg NTNU og Entreprenørskolen og hilste blant annet på initiativtakeren til organisasjonen Ingeniører uten grenser i Norge. Jeg ble imponert over det engasjementet jeg så og jeg håper prosjektet lykkes.  

Dette viser hvordan realister og teknologer med entreprenørskapstankegang kan omsette sin kunnskap og ikke minst sitt sosiale engasjement til å hjelpe andre, utvikle samfunnet både hjemme og ute og forhåpentligvis bidra til å skape en bedre verden for oss alle. All honnør til dem!

 

Ingeniørutdanning

NOKUT-evalueringen viste noen klare forbedringspunkter for ingeniørutdanningene. Spesielt var det for stort frafall og studentene hadde for dårlig gjennomstrømming. Dessuten var mange av fagmiljøene små og sårbare og FoU-virksomheten var relativt begrenset. 

Det er gjort et godt arbeid ved institusjonene for å rette opp dette, og etter en grundig prosess har vi fått på plass en ny rammeplan. Den skal gjøre ingeniørutdanning attraktiv, innovativ og krevende. Det er ambisiøst og viktig. 

Allerede bevilget fire millioner til for å sikre en nasjonal prosess som skal bidra til bedre samarbeid, erfaringsutveksling og kompetansebygging mellom institusjonene.  

Skal vi lykkes med å legge om utdanningen må det framover være

·       en sterkere involvering fra ledelsen ved institusjonene

·       en mer forpliktende dialog med arbeids- og næringslivet

·       mer samarbeid, arbeidsdeling og faglig konsentrasjon (SAK) institusjonene imellom.

 

For å si det enkelt: Alle kan ikke bli gode alt, men alle kan bli gode på noe.

 

Det er mange gode samarbeidskonstellasjoner i ingeniørutdanningene, blant annet teknologipiloten i Oslofjordalliansen og TeknoVest på Vestlandet. Slikt samarbeid ønsker jeg mer av.

Derfor har jeg besluttet å sette av ytterligere fire millioner kroner til ingeniørutdanning. Midlene skal rettes mot samarbeidstiltak som fører til klarere profilering, tydeligere arbeidsdeling, økt konsentrasjon og sterkere fagmiljøer. Vi vil komme nærmere tilbake til hvordan midlene vil bli fordelt.

Dette innebærer at vi bruker hele 8 millioner kroner på ingeniørutdanningen i år. Jeg har både forhåpninger og forventninger til at midlene til sammen vil bidra mer robuste fagmiljø og mer relevante utdanninger. Så langt om ingeniørutdanning.

 

 

MNT i hele landet

Et godt eksempel jeg gjerne vil trekke fram er CSE-prosjektet til Universitetet i Oslo. Gjennom å tenke på tvers av faggrenser har UiO klart å ta i bruk en beregningsorientert undervisningsform. Det har gjort realfagsstudiene mer levende, mer relevante og ikke minst mer spennende for studentene.

Dette prosjektet har vært så banebrytende og så vellykket at det har høstet stor oppmerksomhet også internasjonalt.

Det gleder en statsråds ører å høre studenter fortelle om at de tilbringer lange kvelder på campus fordypet i fagene sine og stortrives med det!

De har fått midler til, i samarbeid med andre institusjoner og næringslivet, å utvikle en veileder som forteller hvordan CSE-prosjektet og metodene kan tas i bruk flere steder i landet. Jeg håper alle leser veilederen med mulighetsbrillene på.

Det er mye positivt som skjer. Men jeg må også komme med en litt bekymret kommentarer. For det for dårlig rekruttering til realfagene og rekruttering til stillinger ved UH institusjonene. Mange steder er det utlendinger som holder fagfeltet gående. Det gir dårlige framtidsutsikter. Dette er en utfordring som jeg veit institusjonene er klar over, og at det arbeides godt.

Innledningsvis nevnte jeg klimautfordringene verden står ovenfor. Den rødgrønne regjeringen har satsa tungt på å møte klimautfordringene, noe jeg blant annet la vekt på i Forskningsmeldinga fra 2009 – Klima for forskning. Vi har allerede mange fremragende forskningsmiljøer innen MNT-fagene her i landet, men vi kan bli enda bedre.

 

Senter for fremragende forskning - SFF

Som et ledd i satsinga har vi både Sentrene for fremragende forskning og vi har FME’ene.

MNT-fag er ikke nok. Norge er spesielt gode på å kombinere MNT og samfunnsfag. For vi kan ikke løse samfunnsoppgaver med MNT-fag aleine. Klimautfordringene kan ikke løses uten blant annet samferdselspolitikk, byplanlegging, adferdsendring.

Polaråret er nettopp avsluttet, men gjennom Polaråret har det blitt samlet inn utrolig mye informasjon som gir uante muligheter for ny forskning.

IPY omtales som ett av verdens største forskningsprogram, der forskere fra hele verden samler data og observasjoner. IPY har bygd opp enorme datamengder og en base av kompetanse og kunnskap.

Bare i Norge: 27 forskningsprosjekter, rundt 50 stipendiater og 22 formidlings- og utdanningsprosjekter. Nå må vi bare sørge for at disse ressursene blir tatt vare på og brukt i videre forskning! Her ligger det uante muligheter.

Opplagt samfunnsrelevans skal selvsagt ikke være eneste kriteriet for å bli satset på. For vi veit som kjent ikke alltid hvilke oppdagelser som fører samfunnet. For vi må faktisk finne svar på de spørsmålene vi enda ikke har hatt mulighet til å stille.

 

Kunnskap for framtida

Helt på tampen vil jeg rette oppmerksomheten mot noe av det som opptar med aller mest: At utdanningen er knyttet tett sammen med forskningen.

En av de viktigste egenskapene vi skal gi studentene våre er evnen til å lære, evnen til å tilegne seg ny kunnskap. Og da trenger de å få en forskningsbasert utdanning som gir analytisk og metodisk kompetanse.

 

På Princeton universitet, som er rangert som en av verdens beste universiteter underviser nobelprisvinner i medisin Eric Wieschaus. Han har siden 70 tallet forsket på genetikk, og drev grunnforskning på bananfluer (EMBL). Hans oppsiktsvekkende funn viste seg i løpet av åttitallet å være svært anvendelige i medisinsk forskning. Dette gjennombruddet ga han en nobelpris på nittitallet. I dag underviser han bachelorstudenter på Princton – fordi han synes det er så viktig at mennesker har grunnleggende kunnskap om forskning.

Slike miljøer må det være stimulerende for studenter å være en del av, og Wieschaus’ perspektiv er det viktig å ha med seg – også i våre forskningsmiljøer hvor det kanskje ofte er en oppfatning blant forskerne om at hvis de absolutt må undervise, så skal det i hvert fall være på master- og ph.d-nivå. Kanskje det er på det laveste nivået det er viktigst at de beste underviser på?

For skal vi nå målene om nok mat og vann til alle, bedre og mer holdbare veier, bedre renseteknologi, nye behandlingsmetoder, bedre værvarsling og ny og grønnere energi, må flere bli engasjert og ført inn også i naturvitenskapens verden. Det er det Vitenskapsåret dreier seg om. Det er snakk om å skape engasjement og undring.

Vitenskapen er det største prosjektet mennesket noensinne har gitt seg i kast med. Det dreier seg om nordlys, om merking av ulv, og om torskebestanden i Barentshavet. Og det dreier seg om hvordan vi kan gå fra en svart til grønn økonomi.

Dette prosjektet er vi med på. Og vi må vekke nysgjerrigheten til nye generasjoner som kan ta prosjektet videre. MNT-fagene gir et helt avgjørende grunnlag til å stake ut denne kursen.

 

Lykke til med vitenskapsprosjektet– og lykke til med konferansen.