Å forme framtida

”Eg er så lei meg for at så mange døde. Og at en mann kan gjere så mykje vondt. Eg tenkjer på alle som overlevde. Det vonde dei måtte oppleve. Drapa dei såg. Og eg vil sende gode tankar til alle som mista nokon. Vi skal gjere dei som døde, stolte av oss som lever vidare.”

Dette har Synne på 11 år skrevet i Barn og unges kondolanseprotokoll, som hennes respons på terrorangrepene i Oslo og på Utøya 22. juli. Hun stiller seg i rekken av alle dem som hedrer de altfor unge menneskene som døde for det de trodde på. Det har vært sterkt å observere motet og modenheten til dem som opplevde dette marerittet og dybden i ordene de har brukt for å beskrive det de følte og erfarte de skjebnesvangre timene. Ord som har gjort inntrykk på en hel verden.

Samtidig vet vi som voksne at disse modige menneskene også er sårbare barn og ungdom. I uken som kommer, vil disse barna og ungdommene som har vært på Utøya begynne på skoler, læreplasser, på universitet og høyskoler. Men det er mange flere enn dem som var der som er berørt. Det er søsken og venner, det er slektninger og kjærester. Sannheten er at det som skjedde 22. juli vil prege en hel generasjon. I tillegg til at dette er en voldsom utfordring for dagens utdanningssystem, illustrerer dette på en ekstrem måte, hva det handler om å være lærer. I sin essens handler lærergjerningen om å gi barna og ungdommene både den kunnskapen de trenger, og evne til å bruke denne kunnskapen. Og læringen foregår i en kontekst.

For dere som kommende lærere handler dette egentlig om tre ting – om hode, hjerte og ryggrad.

Dere må ha et så godt hode at dere får den kunnskapen dere skal gi videre til elevene.

Dere må ha et så varmt hjerte at dere kan se elevene og gi dem den trygghet og oppfølging de trenger. Det betyr å forstå og vite hvordan dere skal hjelpe de som trenger noe ekstra. Det innebærer å ha evnen til å se signalene om noen blir mobbet, utsatt som vold og seksuelle overgrep. Og å forstå mangfoldet i sorgreaksjoner blant unge, som de tusenvis av lærere møter i disse dager.

Dere må ha en så sterk ryggrad at dere er tydelig leder i klasserommet. Dere skal utvikles til å være rollefigurer og tydelige voksne.

Lærerutdanningen, som læreryrket, er komplisert og mang­foldig. I disse dager får vi også illustrer hvor viktig yrket er. Dere tar utfordringen! Det er jeg glad for.

Noen av de mest motiverte studentene og de mest intenst engasjerte yrkesutøverne finner vi dessuten i lærerutdanningen og i skolen. For mange er det å være lærer ikke bare den viktigste jobben de kan tenke seg, men også den morsomste. For flere oppleves det som et kall. Det er en viktig motivasjon.

Det har lenge vært utdannet for få lærer i forhold til behovet i Norge. Men etter en intens jobbing, har trenden snudd. Det er gledelig at vi har sett en voldsom økning til lærerutdanningen de siste tre årene. Uansett om det blir mer populært å bli lærer, har dere valgt Norges sikreste utdanning med hensyn til å få jobb! For vi trenger stadig flere som gjør som dere.

”Regjeringen satser på læreren” het det i stortingsmeldingen Læreren – rollen og utdanningen. For 2 ½ år siden la vi fram en lærerutdanningsreform med solid forankring i kunnskap om hva læreren betyr for elevenes læring og trivsel i skolen. Denne kunnskapen har bare blitt styrket i den tiden som har gått, og gjort reformen enda viktigere. Vi vet mer i dag enn noen gang om hva som foregår i klasse­rommet, om hva barn og unge kan og om hvordan de lærer. For vi vet mye om hva som er viktig og hva som virker i skolen. Det er grunnlaget for den store reformen som gjennomføres for grunnskolelærerutdanningene, og rekrutteringskampanjen GNIST.

Ved Utdanningsvitenskapelig fakultet har dere alle muligheter til å få den dannelsen og kunnskapen dere trenger. Her har dere full tilgang på det største og sterkeste miljøet på pedagogisk forskning i Norge.

Her finner vi akademiske miljøer som kjenner et ansvar for, og en forpliktelse til, å drive skolerelevant forskning og utviklingsarbeid. Slik forskning bør nettopp være en kjernevirksomhet i godt lærerutdanningsmiljø. Ta til dere av all denne kunnskapen.

I 200 år har Universitetet i Oslo hjulpet oss med undringen og stilt stadig nye spørsmål. Her har jeg lyst til å trekke fram det viktige bidraget universitetet har og fortsatt gir norsk skole. UiO har de siste årene desstuen vært inne i en god utvikling med den satsingen de har på lærerutdanning og det utviklingsarbeid som gjøres der. Jeg har også lyst til å berømme samarbeidet om masterutdanningen ved Universitetet i Tromsø. Det er godt UiO også har kastet seg på SAK (samarbeid, arbeidsdeling og faglig konsentrasjon)-bølgen.

Jeg er glad for at lektorutdanningen her satser for å styrke det forpliktende samarbeid mellom skole og lærerutdanningsinstitusjon. Det er helt avgjørende for at vi skal få mer og forbedret praksis for å møte behovene i skolen.

Det er dessuten helt avgjørende at dere får den nødvendige kompetanse til å ha et kritisk blikk på og utvikle egen praksis i skolen. Gjennom deltakelse i forskning skal dere få et robust verktøy for å se egen praksis i et større perspektiv. Norske lærere skal settes i enda bedre stand til å anvende varierte undervisningsmetoder, samt utvikle norsk skole til beste for elevene. Jeg er trykk på at UiO er opptatt av dette, men det er gjerne noe dere kan minne dem på også.

Den utdanningen dere nå starter på, er et mer krevende integrerte utdanningsløp, som på sikt skal heve læreryrkets status og gi lærerne styrkede ferdigheter i blant annet klasseledelse og elevvurdering. Det vil framtidas Norge nyte godt av.

Jeg startet med et sitat av Synne på 11 år. De fleste av dere kommer til å være lærere for eldre elver. Likevel tydeliggjør sitatet holdninger mange veldig unge mennesker har. Dere skal ikke være lærere for en gjeng bråkebøtter. Nei, dere skal bli lærere for neste generasjons nordmenn; de som skal utvikle velferdssamfunnet og demokratiet vårt videre. Som i allerede har gode tanker og holdninger som samfunnet skal bygge videre på, og som er full i stand til å gjøre gode etiske vurderinger.

Vi skal være stolte av å ha et samfunn bygget på fellesskap, toleranse, mangfold, åpenhet, solidaritet og demokrati. Disse verdiene er vårt svar på bombeeksplosjonen i regjeringskvartalet og massakren på Utøya fredag 22. juli. Vårt demokrati og vårt folkestyre bygger på inkludering, ikke erobring. Vår kunnskap og vår utdanning har som forutsetning at alle mennesker er like mye verdt. Vi vil at alle skal ha rett til utdanning. Og dere skal sammen med oss alle gjøre det som døde for demokratiet vårt brant for: Å forme og bestemme hvilket Norge vi skal ha framover.

Dere har en nøkkelrolle i hvordan vi får til mer demokrati, mer åpenhet og mer fellesskap gjennom den utdanningen og den dannelsen dere nå får, og i neste omgang gir videre til neste generasjon elever.

For i møte med kunnskap, taper kunnskapsløshet. I et virkelig møte med den andre, taper fremmedfrykten. I møte med undringen og spørsmålet, taper skråsikkerheten. Jeg vil oppfordre dere til å være nysgjerrige, og sette fordommene på prøve. Jeg vil oppfordre dere til å utforske det ukjente og å utfordre det kjente.

Deres holdninger, verdier og kunnskap som kommende lærere vil ha stor innflytelse på de neste generasjoner samfunnsborgere. Det er et stort ansvar.

Jeg ønsker dere lykke til med noen viktige og givende år her ved UiO og mange, mange flotte år i norsk skole.