Grenser for tester

Innlegg av kunnskapsminister Kristin Halvorsen i Dagens Næringsliv

Jeg vet ikke hvor DN har det fra at SV var i mot tester før 2005. Det er riktig at vi ønsket en annen form på de nasjonale prøvene, men vi var ikke i mot at det skulle innføres en form for nasjonale prøver.

Da vi tiltrådte i regjering i 2005, fikk vi muligheter til å gjøre viktige endringer. På dette tidspunktet hadde de nasjonale prøvene null tillit hos elever og lærere, og fikk flengende faglig kritikk fra Universitetet i Oslo som evaluerte dem.

En rekke viktige endringer ble gjort i tråd med SVs og lærer- og elevorganisasjonenes kritikk. Det ble færre prøver, mindre tidkrevende prøver og publiseringsstrategien ble mindre aggressiv.

I dag er det ro rundt de nasjonale prøvene, og de fungerer som et nyttig verktøy. Ingen er i mot prøver og tester i skolen. Men hvilke prøver lærerne selv skal bestemme og hvilke som skal pålegges av stat og kommune, er en viktig diskusjon.

På nasjonalt nivå har vi i dag tre ulike tester og prøver.

Obligatoriske kartleggingsprøver som skal sikre at elever som sliter med lesing eller regning skal oppdages tidlig og få hjelp. Nasjonale prøver som skal gi oss informasjon om blant annet variasjon mellom skoler og kommuner når det gjelder elevprestasjoner. Til slutt har vi de internasjonale testene, som PISA. De siste  skal gi grunnlag for å kunne sammenlikne våre resultater over tid og norske resultater og praksis opp mot andre lands resultater.

Vi har totalt 12 obligatoriske prøver mellom 1. og 10. trinn, i tillegg til eksamener.

Jeg mener vi har nådd en grense for hvor mange obligatoriske prøver og tester vi vil ha. Jeg vil derfor advare kommunene mot å pålegge sine skoler et høyt antall obligatoriske prøver på toppen av de nasjonale. Det er tross alt oppfølgingen av prøvene som er avgjørende for om prøvene leder til bedre resultater eller ikke.

Det er også interessant å merke seg erfaringene fra land som har hatt en betydelig sterkere vekt på testing og resultatpublisering enn oss. En treårig gjennomgang som Cambrigde gjorde av britisk grunnskole fra 2007-2009 konkluderte med at sterk vektlegging av nasjonale tester tar pedagogisk handlingsrom bort fra lærerne. De konkluderte med at ”Teaching should be taken out of the political arena and given back to teachers.”

Jeg er overbevist om at kvalitetssatsing i norsk skole må gjøres sammen med lærerne, og ikke i strid med lærerne. Derfor vil jeg lytte til dem, også når det gjelder å begrense antallet obligatoriske tester.