Høyre har ikke svaret for ungdomsskolen

Elisabeth Aspaker er skuffet over at meldingen om ungdomstrinnet ikke løser alle problemer, og hevder at den er uferdig og lite konkret.

Innlegg av kunnskapsminister Kristin Halvorsen i Laagendalsposten 19.05.2011.

Knapt noen stortingsmelding, uansett hvor god den er, kan løse alle utfordringer i skolen. Men en melding kan legge rammer og føringer som gjør en positiv utvikling mulig, og det gjør denne meldingen absolutt. Dessuten tar Elisabeth Aspaker grundig feil når hun påstår at meldingen ikke er konkret!


La meg ta valgfag først. Det er mye glede over at vi innfører valgfag. Heldigvis er det mange som forstår at elever blir mer motivert og yter mer når de har noen valgmuligheter. Det er ikke noen motsetning mellom å gjøre noe som er lystbetont og å lære.

Tvert imot: I arbeidslivet og på alle andre områder er motivasjon en viktig faktor for gode resultater. Jeg unner ikke barn å bli elever i en høyreskole som bare skal teste og presse elevene, verken skolen eller elevene vil prestere bedre av et slikt system.


Valgfagene skal føre til læring, og de skal bygge på de fagene vi allerede har. Det skal utvikles nasjonale læreplaner, valgfagene skal inspirere og gi mer praktisk læring uten å bli «fritid» for elever og lærere.

Jeg kan berolige Elisabeth Aspaker med at valgfagene for det første ikke vil omfatte mer enn halvannen time av en skoleuke på 23 timer, og for det andre - og ikke minst - at vi også satser på hele skolehverdagen og alle fag.

De som har lest meldingen, vil ha lagt merke til satsingen på regning og lesing, dessuten et femårig program for klasseledelse som skal nå alle skoler.


Høyre prøver å skape et bilde av at meldingen ikke satser på læreren. Påstanden er lett å tilbakevise. Læreren har et eget kapittel i meldingen, og der understrekes det at læreren er en helt sentral faktor for å styrke elevenes læring. Vi satser både på rekruttering til læreryrket og en forbedret lærerutdanning, og kompetanseutvikling for de lærerne som er i skolen.

Tiltakene i meldingen handler først og fremst om kompetanseutvikling innenfor de områdene som er nevnt over, det vil si klasseledelse, matematikk og lesing. Dette kommer i tillegg til den store satsingen på videreutdanning som er nedfelt som en strategi i samarbeid med sentrale aktører i skolen.

I tillegg viderefører vi allerede igangsatt kompetanseutvikling på for eksempel elevvurdering. Det er helt sentralt at noe av dette skal være skolebasert.

Klasseledelse skal bli et tema på hver eneste ungdomsskole i løpet av de neste fem årene. Rollen som klasseleder og måten læreren fyller den oppgaven på er helt avgjørende for variert og relevant opplæring i alle fag og for å redusere uro og bråk.


Meldingen om ungdomstrinnet må ses i sammenheng med andre meldinger og andre tiltak på utdanningsområdet. Jeg har nettopp lagt fram meldingen Læring og fellesskap, som tar for seg opplæringen for elever med særskilte behov.

Dessuten er tiltakene i meldinga om ungdomstrinnet også delvis myntet på elever som sliter, for eksempel satsing på lesing for gutter.

Meldingen omtaler også det store Ny GIV-prosjektet, som gjør en solid investering i overgangen fra ungdomstrinn til videregående opplæring for elever som ikke mestrer godt nok.