Konferanse om praktiske og estetiske fag

Statsråd Tora Aasland under konferanse om de praktiske og estetiske fagene i utdanningen, Bergen 20.10.2011

[Må sjekkes mot framføring]

Kjære alle dere som er opptatt av estetiske og praktiske fag!

Albert Einstein mente at relativitetsteorien måtte være riktig, fordi den var for vakker til ikke å være sann. Slik snakket en av de største vitenskapsmennene verden har sett. For Einstein var fysikk og matematiske modeller estetikk, noe som gav han en opplevelse. For han var det et argument i seg selv, og at prøving av teoriene kunne komme etter hvert. Nå får vi se om forsøket på å motbevise relativitetsteorien som skjer i disse dager i Sveits og Italia lykkes, eller om teorien fortsatt viser seg å holde vann. Uansett viser det et syn på estetikkens viktige bidrag i så vel samfunnsutviklingen, som i utdanningssystemet.

Høyskolene i Bergen, Stord/Haugesund, Hordaland fylkeskommune og Fylkesmannen i Hordaland har etablert et treårig samarbeid om å skape oppmerksomhet og tettere samspill mellom kultur-, utdannings- og forvaltningsinstitusjoner for å styrke de praktiske og estetiske fagene i utdanningssystemet.

Dette er et initiativ som har min varmeste støtte! Det er et initiativ som kommer på et viktig tidspunkt, og som jeg håper kan inspirere andre regioner til å gjøre noe lignende.  

Arrangøren av denne konferansen har selv hevdet at ”mykje tyder på at dei praktiske og estetiske faga er på vikande front i skule og høgare utdanning.”  

Men ser vi rundt oss, er det ingen grunn til at de praktiske og estetiske fagene skal tape terreng verken i dagens eller framtidas skole. Interessen for idrett, helse, kosthold og mat er større enn noen gang. Kulturlivet blomstrer over hele landet og kultursektoren er blitt en svært stor arbeidsplass. Mennesker søker i økende grad opplevelser og mening som erstatning for flere materielle ting. Kunst og design spiller en stadig viktigere rolle. 

Rammevilkårene

Regjeringen har satset tungt på kultur. Gjennom Kulturløftet I og II har kulturbudsjettene lagt kraftig på seg. Vi har nå noen rammebetingelser for kultur i Norge som innebærer store muligheter også for de estetiske fagene i barnehage, skole og høyere utdanning.

Jeg vil starte med å vise til regjeringens satsing på kunst og kultur for barn og unge gjennom Kulturrådet. Kulturrådets arbeid for barn og unge tar utgangspunkt i en visjon om at alle barn og unge i Norge skal få oppleve nyskapende kunst og kultur av høy kvalitet. Hovedmålene i strategien for å oppfylle denne visjonen er disse:

•  sikre barn og unge tilgang til nyskapende kunst av høy kvalitet

•  sikre barn og unge tilgang til profesjonelle kulturmøter

•  sikre barn og unges egen produksjon av kulturelle ytringer i en profesjonell sammenheng

Den kulturelle skolesekken (DKS) ble etablert i 2002 som en varig og landsdekkende ordning for grunnskolen, og fra 2009 også for videregående opplæring. Om lag én milliard NOK (tippemidler) er brukt siden 2002 på tiltak overfor elever i grunnopplæringen innenfor visuell kunst, scenekunst, musikk, litteratur, film og ulike kunstarter i samspill. Dette er kalt et av de største kulturpolitiske formidlingstiltakene i Norge noensinne. Det har vakt stor internasjonal oppmerksomhet og interesse. 

Blant de premissene som DKS skal bygge på, vil jeg nevne

•  ordningen skal bygge på høy kvalitet og profesjonalitet

•  den skal omfatte alle elever i alle deler av landet

•  og ikke minst: DKS skal bidra til å realisere mål i læreplanverket og skal være basert på et samarbeid mellom kulturlivet og skoleverket 

Det er sagt at med DKS er norske gymsaler blitt en av de viktigste arenaene for kunst- og kulturformidling i Norge. Likevel hører jeg svært lite om dette omfattende samarbeidet mellom kunstnere og skolen som en unik ressurs for lærerne i estetiske fag – og for lærerutdanningene.

Her i Bergen har kommunen siden 2006 samarbeidet med det profesjonelle kunstmiljøet om Den kulturelle bæremeisen, som et tiltak for barnehagene tilsvarende DKS. 

Som visst nok eneste land i verden har Norge lovfestet at alle kommuner skal ha kulturskoler. Det er nå over 400 i landet, og mer enn 110 000 barn og unge går i kulturskole. 

Mitt departement har også lagt stor vekt på å styrke de høyere kunstutdanningene, det kunstneriske utviklingsarbeidet og den kunstfaglige og kunstpedagogiske forskningen. Vi har etablert et eget stipendprogram for at det også innen disse utdanningene skal være mulig å videreutvikle seg på et nivå tilsvarende doktorgrad. Programmet har økt sterkt i omfang siden det ble startet opp i 2003. 

For at de kunstfaglige miljøene skal kunne søke FoU-midler på egne premisser, er det fra 2010 gitt plass på statsbudsjettet til Prosjektprogram for kunstnerisk utviklingsarbeid.  

Men også Forskningsrådets program Kulturell verdsetting er bidrar til å belyse og frambringe kunnskap om kunstnerisk praksis, også den som er rettet mot barn og unge. 

For lærerutdanningene er det dessuten mulig å få støtte til FoU-prosjekter i praktiske og estetiske fag fra andre forskningsrådsprogrammer som Praksisrettet utdanningsforskning, Utdanningsforskning mot 2020 og Strategiske høyskoleprosjekt. 

Regjeringen satser bredt for å styrke mulighetene for kunst- og kulturopplevelser, opplæring til barn og unge, utdanning av skapende og utøvende kunstnere og tilgang til forskning om kultur, kunstnerisk praksis og kunstpedagogikk. 

Nå er tiden for å utnytte de store ressursene som samlet tildeles ulike aktiviteter ved skape en tettere kommunikasjon og samhandling om felles mål, slik det legges opp til i denne regionen. Det planverket som er utviklet – eller er under utvikling – for barnehage, skole og lærerutdanning, vil være et godt grunnlag for å utnytte de rammevilkårene jeg har nevnt.  

Barnehagen som kulturarena

Vi har opplevd et endret syn på barnet og barnekulturen som innebærer at barn ikke bare skal være passive mottakere av ulike kulturuttrykk, men også være med å skape, gjenskape og fornye kulturen. I et flerkulturelt samfunn gir det mange og spennende muligheter. 

I rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver er Kunst, kultur og kreativitet ett av syv fagområder. Der påpekes det at barna skal utvikle kunnskap om virkemidler, teknikk og form slik at de skal kunne uttrykke seg estetisk i visuelt språk, musikk, dans, sang og drama. 

Dette forutsetter at de ansatte i barnehagene har interesse for og gode kunnskaper om praktiske og estetiske fag og om hvordan kommunisere med barn om kunst og kultur. Og det betyr også at utdanningsinstitusjonene må ha høy kompetanse og kvalitet i disse fagene. 

En forskningsrapport fra 2009 viste at andelen med barnehager som jobber systematisk med rammeplanens fagområde kunst, kultur og kreativitet har sunket fra 50 % i 2004 til 33 % i 2008. Denne negative trenden er det viktig å snu. 

Et rammeplanutvalg har nettopp levert sitt forslag til innhold og struktur i en ny barnehagelærerutdanning. Der foreslås det at Kunst, kultur og kreativitet er ett av seks kunnskapsområder som det skal knyttes læringsutbyttebeskrivelser til. Forslaget vil bli sendt på høring om kort tid. 

Som en del av Kunnskapsdepartementets strategiplan for kunst og kultur i opplæringen er det etablert en nasjonal barnehagepris.

Prisen skal bidra til å få mer oppmerksomhet om barnehagenes flotte og allsidige arbeid innenfor kunst, kultur og kreativitet. I 2010 var det 60 barnehager som hadde meldt seg på i konkurransen. De hadde mange og spennende prosjekter å vise til, og vi håper enda flere melder seg på i årets konkurranse. Jeg vet at flere barnehager i Bergen har vunnet denne prisen (2008, 2009 og 2010). 

Kulturell kompetanse i skolen

Skolen må være mer enn det som kan telles og måles. Til grunn for virksomheten i skolen ligger et helhetlig syn på læring som omfatter kreativitet, kulturell og sosial kompetanse. Ikke bare av hensyn til individuell modning og mellommenneskelige relasjoner, men samfunnet og framtidas arbeidsliv vil i økende grad etterspørre slik kompetanse. 

Skapende evner er vesentlige for hvordan elever og senere studenter innenfor de høyere utdanningene gjennom originalitet og nytenking lykkes med å løse krevende utfordringer, enten det er innenfor matematikk, naturfag, billedkunst eller komposisjon. 

I Elevundersøkelsen oppgir over 80 % av elevene at de liker arbeidsmåtene i fagene kunst og håndverk og kroppsøving. Dette er med andre ord fag der elevene opplever mestring og henter motivasjon. Her ligger det et potensial som vi må bli flinkere til å ta i bruk og gi gode vekstvilkår. 

Ungdomstrinnmeldingen

I stortingsmeldingen om ungdomstrinnet Motivasjon – Mestring – Muligheter er det noen tiltaksområder som er viktige når vi snakker om kunst og kultur: 

For det første de nye valgfagene: De praktisk-estetiske fagene vil bli godt representert blant de nye valgfagene som vil komme på plass i ungdomsskolen.

Valgfagene skal være praktiske og stimulere elevens motivasjon. Målet er at 1. pulje av valgfagene med læreplaner skal være på plass til skolestart høsten 2012. De skal innføres trinnvis, og starte på 8.trinn høsten 2012.

Videre skal vi bruke penger på et tiltak som heter Teaching Artists. Disse prosjektene skal være tilpasset norske forhold med deltakelse av utøvende kunstnere. Kunstnere skal ikke erstatte lærere, men vi tror de kan tilføre viktig kompetanse, erfaringer og impulser til skolen.

Prosjektet Seanse ved Høgskulen i Volda har allerede mottatt støtte via Kulturløftet II til å utvikle et program for Teaching Artists i samarbeid med skoler og kunstinstitusjoner. 

Det er viktig at tiltak som Teaching Artists og Den kulturelle skolesekken blir integrert i den ordinære undervisningen på en konstruktiv måte, gjennom både læreplaner og kompetansemål. På den måten blir ikke kunstinntrykkene sporadiske opplevelser, men en del av en helhetlig opplæring.

I ungdomstrinnmeldingen har vi vektlagt at vi må få mer praktiske og varierte arbeidsmåter i alle fag for å gjøre opplæringen mer motiverende. På denne måten får også elevene et bredere repertoar av arbeidsmåter.  

Praktiske og estetiske fag er prioriterte fag

Det er viktig å jobbe for en økt anerkjennelse av de praktiske og estetiske fagene, men samtidig må vi ikke undervurdere den plassen fagene faktisk har. For eksempel har Norge flere timer i praktiske og estetiske fag i grunnskolen enn Sverige og Danmark. Timetallet til de estetiske fagene er det samme i Kunnskapsløftet som i L-97. Faget kroppsøving har økt.  

Vi har ikke lagt opp til å endre dette i ungdomstrinnsmeldingen, men vi har varslet at skolene vil få økt fleksibilitet i fag- og timefordelingen. Detaljene her skal utformes nå framover.  

Lærerutdanninger som svarer på barnehagens/skolens behov

Alle lærerutdanningene i Norge er nå gjenstand for gjennomgang og revisjon. Felles mål for alle er både sterkere identifisering med skolen og styrket kunnskap i de ulike fagene. En skal også styrke kunnskapsbasen for utdanningene som omfatter både praksisfeltet og fagdisiplinene. Ikke minst i de praktiske og estetiske fagene.

Som dere vet har vi nå nye lærerutdanninger for grunnskolen som både gir rom for faglig spesialisering og fordypning og som vektlegger varierte arbeidsformer i fagene. 

Ikke minst i begynneropplæringen er estetiske arbeidsformer viktige. I bladet Utdanning kunne vi nylig lese om Jan Kjærstads minner fra sitt skjellsettende møte med bokstavene i første klasse og ”frøkens” magiske metode med bruk av tegning i innlæringen. 

I forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene er det tatt in krav til læringsutbytte som gjelder alle kandidatene ved avsluttet utdanning. Det kreves bl.a. at kandidaten

•  kan tilrettelegge for og lede gode og kreative læringsmiljøer

•  kan tilrettelegge for estetisk utfoldelse, opplevelse og erkjennelse

Det heter også at alle kandidater skal ha kunnskap om et bredt repertoar av arbeidsmåter, læringsressurser og læringsarenaer. Forskriftens krav til de nye lærerutdanningene innebærer at institusjonene må utvikle og bruke estetiske metoder og læringsformer i utdanningene og sette alle studentene i stand til å bruke slike i sin undervisning.  

Utdanningsinstitusjonene må ta i bruk aktivt kunnskap fra Den kulturelle skolesekken og fra relevant forskning og inkludere generell kunst- og kulturforståelse i sine lærerutdanningsprogrammer.

Det er klart at lærerutdanningsreformen og de læringsmålene som er satt for kandidatene, stiller store krav til utdanningsinstitusjonene og lærerutdannerne.  

For at det skal være mulig for institusjonene å innfri kravene, er jeg særlig glad for at det også har vært mulig å sikre økte bevilgninger. Effekten av økt grunnbevilgning til de nye lærerutdanningene vil i 2012 beløpe seg til ca 28 mill. kroner på toppen av de 13 mill. som kom i år. Med full effekt for alle fire årene i utdanningene, og dessuten økt uttelling for produksjon av studiepoeng, når den begynner å få utslag, er det gjort en kraftig økning i finansieringen av grunnskolelærerutdanningene sammenlignet med allmennlærerutdanningen.

I tillegg er det tildelt mer enn 35 mill. kroner i årene 2009 og 2010 for å stimulere til regionalt samarbeid om utvikling og styrking av fagene i de nye lærerutdanningene. Bakgrunnen var bl.a. en erkjennelse av at flere av fagmiljøene ville være for små og sårbare til at de alene kunne ivareta en god nok kvalitet og bredde i fagtilbudene. Ikke minst gjelder dette de mindre skolefagene, som de praktiske og estetiske fagene. I departementet registrerer vi at det fortsatt er en jobb å gjøre for å få til mer hensiktsmessig arbeidsdeling og samarbeid. 

Kvalifiseringen av lærere i alle fag i grunnskolen skal styrkes, ikke svekkes. Det regionale samarbeidet om lærerutdanning er etablert for at hver region skal få nok lærerkandidater med kompetanse til å undervise i alle skolens fag på de ulike trinnene. 

De praktiske og estetiske fagene bør også ha en viktig plass i etter- og videreutdanning av lærere. Utdanningsdirektoratet har i disse dager sendt ut utlysning av nye oppdrag innen videreutdanningsstrategien Kompetanse for kvalitet. Det er nå et regionalt ansvar å samordne kompetanse og ressurser og sørge for at hver region tilbyr de prioriterte fagene i strategien. Hver region kan foreslå inntil tre 30 studiepoengs tilbud innen de praktiske og estetiske fagene. Dette betyr at disse fagene fortsatt prioriteres i strategien, selv om det har vært svak søkning til de aktuelle tilbudene de siste to årene.  

Jeg vil utfordre denne regionen til å kjenne sin besøkelsestid og prioritere å tilby og gjennomføre videreutdanning i praktiske og estetiske fag for denne perioden – og utnytte handlingsrommet på inntil tre tilbud. Vi vet at noe av problemet har vært dårlig geografisk spredning av tilbudene og lav prioritering fra skoleeiers side. Nå er dere her, og kan høre hva jeg sier: De praktiske og estetiske fagene har en viktig plass i skolen, og her trengs flere gode lærere! 

Tiltak for å styrke praktiske og estetiske fag i lærerutdanning

KD er opptatt av å sikre kompetente lærer i de praktiske og estetiske fagene til barnehage og skole. Følgegruppen for grunnskolereformen rapporterer hvilke institusjoner som tilbyr hvilke fag i de nye programmene.  I tillegg rapporteres årlig til Database for statistikk for høyere utdanning hvor mange kandidater som utdannes i ulike lærerutdanninger med praktiske og estetiske fag i fagkretsen. I denne statistikken finnes også antall lærere som tar fagene som videreutdanning. 

I 2010 ble det uteksaminert vel 800 allmennlærere med et praktisk eller estetisk fag i fagkretsen. I tillegg hadde nærmere 600 andre nyutdannede lærere kompetanse i ett eller flere av disse fagene. Dette er data som vi følger nøye i departementet.

Departementet nedsatte høsten 2010 en arbeidsgruppe for å få vurdert hvordan de praktiske og estetiske fagene kan ivaretas best mulig og styrkes innenfor lærerutdanningene i framtida – som valgfag og spesialiseringsområder i utdanningene, som videreutdanninger, men også som metodiske bidrag til læring i andre fag. 

Etter forslag fra arbeidsgruppa vil KD godkjenne som et forsøk en modell for GLU 1–7 med en tydelig praktisk og/eller estetisk profil. I denne modellen skal også vektlegges særskilt estetiske læreprosesser. 

KD har også signalisert støtte til et prosjekt for å dokumentere og utvikle praktiske og estetiske fags metodiske bidrag til læring i andre fag.

Samarbeid om opplæring og sambruk av ressurser

Jeg startet med å vise til de mange og store satsingene som gjøres for å gi barn og unge opplevelse av – og opplæring i – kunst og kultur i skole og fritid, og legge til rette for barns og unges egne kunst- og kulturaktiviteter.  

Kunnskapsdepartementet er opptatt av å få etablert bedre samvirke mellom de mange aktivitetene, både for å oppnå styrket kvalitet og for mer effektiv utnyttelse av den faglige kompetansen.

Derfor er det understreket i regjeringens budsjettforslag for 2012 at de utviklingsmidlene som blir tildelt kulturskolene, skal rettes mot samarbeid mellom kulturskoler og grunnskoler, og særlig mot etablering av kombinerte stillinger i de to skoleslagene.

Jeg vet at dere som deltar her i dag på Samspel 2011 er opptatt av at de ulike aktørene innenfor kulturliv, forvaltning og utdanning spiller på lag til beste for de praktiske og estetiske fagenes utvikling og rolle i barnehage, skole og lærerutdanning.

”Arkitektur er frossen musikk” har Goethe sagt. Jeg håper – og tror– at stadig flere skal få oppleve denne slektskapen.  

Lykke til med dagens konferanse og med det treårige samarbeidsprosjektet som er igangsatt i Hordalandsregionen!