Kulturen i kunnskapssamfunnet

 

Statsråd Tora Aaslands innlegg under konferansen Kulturen i kunnskapssamfunnet, Schous Kulturbryggeri, onsdag 14. desember 2011.

 (Foto: KD)

 

 

Dagens konferanse er den siste konferansen i Vitenskapsåret 2011 og er en særdeles spennende avrunding av et spennende år.

 

Vitenskapsåret skal legge grunnlag for den neste forskningsmeldingen som legges fram i 2013 og før det mer regulære meldingsarbeidet i 2012.

For uten at dagens konferanse fornyer forståelsen og debatten om kultur, kunnskap og innovasjon, er jeg spesielt imponert over at konferansen er blitt til i et sjeldent samarbeid mellom nærmere 20 ulike kulturorganisasjoner, utdanningsinstitusjoner og offentlig virksomheter. Vi trenger absolutt slike tverrfaglige møteplasser framover, også etter at Vitenskapsåret nå går mot en avslutning.

Et samfunn i endring

I 1942 var Norges befolkning under 3 millioner, men om få måneder passerer vi 5 millioner.

Det året var det færre enn 5.000 studenter ved norske universiteter og høyskoler. I dag er det nærmere en kvart million som studerer høyere utdanning. Dette illustrerer et samfunn i endring og et samfunn hvor kunnskap ikke lengre er for de få, men for de mange. Det er Regjeringens politikk at flest mulig skal få muligheten til å studere. La meg illustrere det med kjønn og utdanning:

I 1942 hadde omtrent 1 % den kvinnelige befolkningen høyere utdanning. I dag har flertallet av kvinner i alderen 25 til 40 år høyere utdanning! Ikke kom å si at dette ikke gjør noe med oss.

Dette året kom for øvrig forbudet mot å gå med rød topplue, siden den røde toppluen ble ansett som anti-tysk propaganda og et kulturelt symbol på det frie Norge, noe som også medførte at nissen måtte utstyres med gul, blå eller grønn lue på julekortene for å passere sensuren. Antrekk som kombinerte rødt, hvitt og blått ble også forbudt. Nazi-Tyskland undervurderte ikke kraften i kulturelle symboler.

For øvrig ble Universitetet i Oslo angrepet av Gestapo i november 1943, hvor en hver mannlig student ble pågrepet. Men universitetet lot seg ikke temme.

I 2011 merket en hel nasjon selv kulturens kraft i dagene etter 22. juli, hvor gatene ble fylt av et folkehav med roser, samhold og tonene av ”Mitt lille land”.

 

Et kreativt kunnskapssamfunn

Jeg tror de aller fleste er enig i at Norge skal være et kunnskapssamfunn framover. Vi snakker gjerne om det nye kunnskapssamfunnet. Samfunnet vårt har naturligvis alltid vært tuftet på kunnskap, men poenget er at utdanningsnivået øker, kunnskapsintensiviteten i næringsliv og offentlig sektor øker og behovet for løse våre nasjonale og globale utfordringer med kunnskap øker.

Men det er kreativ kunnskap vi trenger. Norge må rett og slett være en mer kreativ nasjon om den skal løse de økonomiske, sosiale og kulturelle utfordringene framtiden stiller. Men for at et samfunn skal være kreativt må kreativiteten komme fra et sted. Fremragende presentasjoner innen kunst og kultur inspirerer direkte og indirekte samfunnet til nytenking og kreativitet.

Mange understreker kunst- og kulturens egenverdi og lange tradisjoner og advarer mot å bli redusert til et instrumentelt redskap for å nå andre samfunnsmål. Det er uansett slik at vi har musikkinstrumenter som er mange titusen år gamle og kunstskolene er heller ikke ny av dato. Den første kunstskolen ble etablert i Hellas 400 år f.Kr og ble beskrevet av Platon.

Jeg vil i mitt innlegg i dag, likefulgt legge vekt på kulturens rolle i det nye kunnskapssamfunnet og betydningen av økt samarbeid og integrasjon mellom ulike sektorer i samfunnet. Vi trenger å se kunst, kultur, kreativitet, innovasjon, forskning og utdanning i en større sammenheng.

 

Kulturen i kunnskapstriangelet

De siste årene har det nasjonalt og internasjonalt blitt lagt vekt på samspillet mellom utdanning, forskning og innovasjon, det såkalte Kunnskapstriangelet. Kunnskapstriangelet skal fremme og integrere utdanning, forskning og innovasjon på sentrale samfunnsområder, herunder også området kunst- og kulturliv.

Samtidig er kunst og kultur, herunder også kultur i begrepets bredere betydning av holdninger, verdier, normer, demokrati og dannelse, det som former og binder forskning, utdanning og innovasjon sammen.

Som Forsvarets musikkorps pleier å si ”Uten kultur har vi intet å forsvare”.

Og la meg også smette inn en honnør til Kirkelig kulturverksted som lagde "Voggesanger fra ondskapens akse", som et kunstnerisk innlegg for å fjerne stigmatiseringen rundt landene president Bush kalte "Ondskapens akse". Tanken var enkel: Kan land som synger så vakre sanger for sine barn når de skal sove, være onde?

Men tilbake til kunnskapstriangelet, vi må opparbeide økt forståelse for kunstens og kulturens betydning i dette samspillet, og med det også kunstens og kulturens betydning i kunnskaps- og innovasjonspolitikken.

Det er interessant at dagens konferanse nettopp trekker inn ulike problemstillinger og prosjekter fra helseforskning, kunst og kulturforskning, nye kreative næringer, digitalisering og internasjonalisering, betydningen av partnerskap i kultur- og teknologiutdanningen etc.

Slike temaer ligger i skjæringspunktet mellom flere fagdepartement. Sektorovergripende og tverrfaglige spørsmål må gripes an på en sektorovergripende og tverrfaglig måte. Dette er et praktisk eksempel på kunnskapstriangelet og vår ambisjon om et bedre samspill mellom forskning, innovasjon og utdanning.

 

Noen eksempler: 

Da Finland etablerte sitt nye universitet Aalto-universitetet i fjor var nettopp poenget å forene kunst, økonomi og teknologi (som fram til da hadde bestått av tre ulike høgskoler).

England etablerte ”Creative Britain: New Talents for the New Economy” hvor flere departementer med statsministeren i spissen lagde en felles strategi på tvers av sektorer.

Tall fra SSB viser at bedrifter innen kultur, underholdning og fritid er bransjen som nå vokser mest, hvor antall kunstneriske bedrifter har økt med hele 30 prosent siste to år.

 

Angry birds

La oss se på fenomenet ”Angry Birds”. Et digitalt spill utviklet av et relativt lite og ukjent finsk selskap som heter Rovio. Og en bransje i møtet mellom teknologi, kultur og underholdning.

Nylig nådde Angry Birds milepælen ved å bli lastet ned over en halv milliard ganger! Ikke dårlig for et digitalt spill som kom på markedet i desember for 2 år siden. Det er sikkert mange i salen som har lastet ned spillet på en smarttelefon eller iPad eller dere har sett spillet bli brukt i TV2s humorprogram ”Torsdag kveld fra Nydalen”.

Ikke nok med at dette spillet har holdt førsteplassen lengst for kjøpte Apps i Apple App Store sin historie. Selskapet har nå for få dager siden åpnet sin første megastore i Helsinki på hele 20.000 m2, det vil si omtrent like stort som hele Oslo City, for å selge produkter og leketøy fra spillet. Neste butikk skal etter planen snart åpne i Kina, som er spillets største vekstmarked. Rovio har også kjøpt et animasjonsselskap og forventes å produsere filmer om disse sinte fuglene og grisene. Rovios mål er å bli et mediehus av dimensjoner.

I følge ryktene ble Rovio i sommer forsøkt kjøpt opp for 13 milliarder kroner, noe selskapet takket nei til. Til sammenligning er børsverdien på flyselskapet SAS 3 milliarder kroner.

Hva forteller denne historien oss? Jo den beskriver framveksten av en ny bransje i skjæringspunktet mellom kultur og teknologi, en bransje som vokser digitalt i voldsom fart og er blitt global på rekordtid. Riktignok er ikke spillet Angry Birds et eksempel på spill med sterke kunstneriske uttrykk. Men det finnes andre spill hvor musikk, klesdesign, samt mytologiske, historiske og litterære referanser står sentralt.

Det finnes en lang rekke norskutviklede digitale spill som nettopp er et resultat av å kombinere teknologikunnskaper med kunst- og kulturkunnskaper. Vi i Norge ligger langt fremme på digitalt spillutvikling, blant annet når det gjelder utvikling av pedagogiske spill.

 

Steve Jobs

Da Steve Jobs, lederen av Apple, døde fikk vi en meget interessant diskusjon om forholdet mellom teknologi og kunst.

Jobs nektet å se på kunst og ingeniørfag som to adskilte sfærer. For ham var utviklingen av en PC, et MP3-spiller, en telefon eller et lesebrett mer enn et rent ingeniørproblem. Dette var mer et spørsmål om design, estetikk eller ”style” som han kalte det.

Steve Jobs er viktig ikke bare fordi han har vært med på å utvikle produkter som har forandret den måten vi omgås på. Han er også viktig fordi han så klart har vist oss betydningen av kunst, kultur og design for all menneskelig livsutfoldelse, også den økonomiske og teknologiske.

 

Propaganda og kritikk

Det er mange kunstnere og kulturforskere som går litt i vranglås når vi sier at kunst og kultur bør være en naturlig del av næringsliv og andre politikkområder.

Frykten er velbegrunnet. Kunst kan brukes til nasjonal propaganda og undertrykking. Og det er klart at hvis alle kunstnere ender opp i reklamebransjen eller som industridesignere står vi overfor et mye fattigere samfunn.

Vi trenger kunstnere som kaster et kritisk blikk på samfunnet, som viser oss de ubehagelige sannhetene som gjør oss skamfulle. Vi trenger også kunstnere og tenkere som kan hjelpe oss ut av våre egne fordommer, slik at vi kan utvikle vårt fulle potensial og bli rikere og bedre mennesker.

Kunsten hjelper oss dessuten til å si de tingene som ikke kan sies med ord, og som ikke kan reduseres til rasjonelle slutninger og samfunnsøkonomiske kalkyler.

Men vi må ikke redusere all kunst til samfunnskritikk. Vi må heller ikke sperre kunsten inne på et reservat for det som mange oppfatter som gøy men unyttig, med andre ord for det vi tar oss råd til når alle andre regninger er betalt.

 

Ulike tiltak

La meg avslutningsvis nevne noen tiltak som vi har på området.

Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen

Vi har etablert et Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen som lokalisert til Universitetet i Nordland.

Kulturløftet II

Det er nå i tre omganger bevilget 40 millioner gjennom Kulturløftet II til modeller og utviklingsprosjekter i skole, SFO og kulturskole.

Den kulturelle skolesekken

Den kulturelle skolesekken bidrar til at elever i grunnskolen og videregående opplæring får et profesjonelt kunst- og kulturtilbud.

Entreprenørskap i utdanningen

Vi har utarbeidet en ny handlingsplan for entreprenørskap i utdanningen som fokuserer på høyere utdanning, men omfatter hele utdanningsløpet. 

Program for kunstnerisk utviklingsarbeid

Vi har etablert Stipendprogrammet, hvor KD finansierer 23 stipendiater, i tillegg til stipendiater som utdanningsinstitusjonene selv finansierer. Og vi har et Program for prosjektstøtte. Mens Stipendiatprogrammet er en parallell til doktorgradsutdanning, gir Program for prosjektstøtte støtte til kunstneriske utviklingsprosjekter. Midler fra dette programmet ble første gang utdelt i år.

Kulturdepartementets nye FoU-utvalg

La meg også nevne at Kulturdepartementet har oppnevnt et FoU-utvalg, for å gi råd om hvordan forskning kan bidra til politikkutforming på kulturområdet.

Vitenskapsåret

Vitenskapsåret 2011 har vært et innholdsrikt år, hvor mange ulike og spennende tema er satt på dagsordenen. Dagens konferanse med overskriften ”kulturen i kunnskapssamfunnet” er et imponerende eksempel på dette. Vi trenger felles læringsarenaer, utveksle erfaringer og synspunkter, samt utfordre hverandre.

Vitenskapsåret er som sagt første etappe i arbeidet fram mot en ny forskningsmelding i 2013. Dagens konferanse og tema vil være med å danne grunnlag for innspill til meldingsarbeidet. 

 

Takk for meg.