Les hele teksten!

Kunnskapsdepartementet la nylig fram en Tilstandsrapport om ulike forhold i høyere utdanning. Basert på diverse opplysninger fra universiteter og høgskoler gir rapporten et bilde av tilstanden, også når det gjelder studentenes gjennomføring.

Det tas mange forbehold – blant annet om statistikkgrunnlag som enda ikke er godt nok utviklet. Professor Kai A. Olsen (DN 18. juni) har gjort det til en yndlingsøvelse å ta for seg enkelte av tabellene for så å kritisere meg (og departementet) for ikke å kunne regne, for kreativ regning eller for politisk motivert manipulasjon.

Grunnleggende viktig i all læring og statistikkforståelse er å lese hele teksten. Da får man med seg både nyansene, forbeholdene og helheten. Hadde professor Olsen tatt seg bryet med å lese hele kapittelet om utdanning i Kunnskapsdepartementets Tilstandsrapport, hadde han ikke hatt behov for sine sterke anklager.

Olsen baserer sin argumentasjon på tabellen over gjennomføring på normert tid. Dette er ikke en sentral tabell. Det er to tabeller foran denne som beskriver studentenes tidsbruk, og Olsen siterer jo til og med det forbeholdet vi har tatt.

Nettopp forbeholdet forklarer hvorfor vi ikke presenterer disse resultatene med ”pressekonferanser og fanfarer”. For å få et skikkelig bilde på gjennomføring på normert tid må vi ha individdata. Altså: Vi må ha et bedre grunnlag enn dagens innrapporterte data gir. Det er vi i ferd med å skaffe oss. Derfor mener jeg at tall for studentenes gjennomføring i forhold til egen utdanningsplan og avlagte studiepoeng per student er mål som sier oss mer om utviklingen i høyere utdanning enn tabellen over gjennomføring på normert tid.

Vi har ikke noe ønske om å flytte frafallet ”offshore”, som Olsen påstår. Tvert imot har regjeringen satt frafall høyt på dagsorden gjennom arbeidet vi gjør med revidering av viktige utdanninger (eksempel lærerutdanningen, ingeniørutdanningene og utdanningene innenfor velferdsfeltet). Dette er noe vi tar på alvor, og slett ikke forsøker å gjemme bort!

Det sentrale spørsmålet i høyere utdanning er kvalitet. I siste delkapittel stiller vi spørsmålet om hva vi vet om kvaliteten på høyere utdanning. Der skriver vi: ” Vi har få gode indikatorer for kvalitet i høyere utdanning, og enda færre som er internasjonalt sammenliknbare. Indikatorene vi har sett på over om rekruttering, gjennomstrømming, karakterer og stryk kan gi en indirekte indikasjon på utdanningskvaliteten.” Deretter gjennomgår vi den kunnskapen som fins og redegjør for det utviklingsarbeidet som pågår for å skaffe oss denne typen kunnskap.

Jeg har ingen tro på å beskrive norsk utdanning gjennom ett mål. Olsen har valgt seg én tabell av over 20 bare i dette kapitlet. Vi trenger et atskillig bredere bilde. Jeg akter i hvert fall å fortsette å legge fram et bredest mulig datagrunnlag om våre universiteter og høyskoler, samtidig som vi hele tiden forbedrer datagrunnlaget. Uansett: det er svært lettvint å tolke hele situasjonen ut fra en tabell – uten å ha helhetsblikket og uten å lese forbeholdene.