Historisk arkiv

Realkompetansevurdering fyller ti år

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Kunnskapsdepartementet

I dag, 16. november, er det nøyaktig ti år siden den første Harry Potter-filmen kom på kinoer verden over og ble starten på en suksesshistorie nesten uten sidestykke. 2001 var også året da Mette-Marit ble kronprinsesse i Norge og Silvio Berlusconi vant valget for annen gang i Italia. På hver sin måte representerer kanskje disse tre hva man kan utrette med både formell kompetanse og realkompetanse i bagasjen.

Statsråd Tora Aaslands tale på Realkompetansekonferansen i regi av VOX, Gardermoen, 16. november 2011.

 

I dag, 16. november, er det nøyaktig ti år siden den første Harry Potter-filmen kom på kinoer verden over og ble starten på en suksesshistorie nesten uten sidestykke. 2001 var også året da Mette-Marit ble kronprinsesse i Norge og Silvio Berlusconi vant valget for annen gang i Italia.

 

På hver sin måte representerer kanskje disse tre hva man kan utrette med både formell kompetanse og realkompetanse i bagasjen.

 

På kunnskapsfronten var det grensesprengende i 2001 da Wikipedia ble lansert på internett. En hel verden av kunnskap ble på den måten åpnet for en langt større gruppe enn noen gang tidligere. Dette ble starten på en utvikling som har preget oss og verdenssamfunnet de siste ti årene.

 

Samtidig som Wikipedia var i sin spede begynnelse, gjorde også Norge et grep som nasjonalt skulle bidra til at en større del av befolkningen fikk tilgang til kunnskap og kompetanse. Det ble innført en ordning for opptak til høyere utdanning på bakgrunn av realkompetanse. Dette ble gjort som et resultat av Kompetansereformen som var en reform som brakte Norge i front i den internasjonale utviklingen innenfor livslang læring.

 

Da Stortinget behandlet Kompetansereformen, ble det gjort følgende vedtak:

”Stortinget ber Regjeringen etablere et system som gir voksne rett til å dokumentere sin realkompetanse uten å måtte gå veien om tradisjonelle prøveordninger”

 

Mjøsutvalget ble bedt om å vurdere løsninger for et slikt system og utvalget anbefalte at ansvaret for vurderingen skulle legges til den enkelte institusjon. Det tror jeg er viktig, fordi det sikrer at den enkelte får vurdert sin kompetanse opp mot de krav og forventninger som stilles ved den aktuelle utdanningen. Norge var altså i front i 2001, og fremdeles har Norge ett av de mest fleksible og åpne systemene for vurdering og anerkjennelse av realkompetanse.

 

På de ti årene som er gått, har over 50 000 søkt om og fått vurdert sin realkompetanse. Halvparten er blitt vurdert til å være kvalifisert for opptak til høyere utdanning og av disse har nesten alle fått tilbud om opptak til et studium de har søkt på. Med innføringen av et nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk skal det lages beskrivelser av læringsutbytte for alle utdanninger. Kvalifikasjonsrammeverket har som mål å bidra til økt fleksibilitet, effektivitet og mobilitet innenfor utdanning og arbeidsmarked. Rammeverket skal kommunisere både med arbeidslivet og med søkere om hvilken kompetanse man skal oppnå med utdanningen. Derfor tror jeg også at innføringen kan bidra til et mer helhetlig og forutsigbart system for realkompetansevurdering.

 

For vurdering av realkompetanse er viktig. Viktig for at den enkelte skal få uttelling for den kompetansen han eller hun har tilegnet seg. Viktig for at samfunnet skal kunne utnytte den kompetansen best mulig. Og viktig fordi realkompetansevurdering bidrar til sosial utjevning fordi flere får tilgang til høyere utdanning. Arbeidslinja er grunnleggende for regjeringen. Vi vil at flest mulig skal ha en jobb å gå til.

 

I kunnskapssamfunnet går det tydelige sosiale skillelinjer mellom de som har gode grunnleggende ferdigheter og en fullført utdanning, og de som mangler dette. Både for å hindre sosial ulikhet, for at den enkelte skal ha en trygghet for arbeid og samfunnsdeltakelse og for at samfunnet skal få dekket sine kompetansebehov, er det viktig at alle har like muligheter til å lære. Det er derfor et overordnet mål for regjeringen at alle skal ha mulighet til å utvikle sin kompetanse gjennom hele livet. For meg er ikke livslang læring bare et begrep, men en ambisjon som jeg vil bidra til å realisere.

 

Nå i 2011, ti år etter at både Harry Potter, Wikipedia og realkompetansevurdering i høyere utdanning gjorde sin inntreden i Norge, er jeg glad for å kunne være tilstede her på denne konferansen for å bidra til å rette oppmerksomheten mot realkompetansevurdering igjen.

 

Jeg håper at vi i det neste tiåret vil se at det blir enda lettere for alle å få anerkjent sin kompetanse, enten den er tilegnet på formelle eller uformelle læringsarenaer. Samfunnet trenger at alle får en mulighet til å skinne og få utfolde sin kompetanse på ulikt vis. Denne konferansen er en viktig milepæl i dette arbeidet. Jeg ønsker lykke til med konferansen og med det viktige arbeidet som dere gjør på ulikt vis som bidrar til å bygge kunnskapssamfunnet.