Universitetet er 200 år

I 1936 kom en forespørsel fra Trond Hegna til dikteren Nordahl Grieg om å skrive noe til bruk i Den Norske Studentersamfunn. Forespørselen ble innfridd og diktet ”Til Ungdommen” bar preg av at Nordahl Grieg selv nylig hadde vært student, og det var direkte inspirert av den spanske borgerkrigen.

Diktet ble nydelig tonesatt av Otto Mortensen i 1952 og har fått sterk fornyet aktualitet etter angrepet på norsk demokrati og ungdomsengasjement den 22. juli i år.

Et av versene illustrerer dette, og viser til utdanningens muligheter:

”Elsk og berik med drøm

Alt stort som var!

Gå mot det ukjente,

fravrist det svar.

Ubygde kraftverker,

ukjente stjerne –

skap dem, med skånets livs

dristige hjerner!”

Nordahl Grieg kjempet for sitt eget land under den 2. verdenskrig – og ga sitt liv i kampen mot nazismen. Han ble skutt ned 2. desember 1943 over Berlin. To dager før, den 30. november 1943 skulle bli den mest dramatiske dagen i Universitetet i Oslos historie. Gestapo slo til med en nøye koordinert aksjon over hele Oslo. Nazi-soldatene pågrep enhver mannlig student de kom over. Flere professorer og minst 1200 studenter ble arrestert. Mange ble løslatt etter en stund, men 650 ble deportert til Tyskland. De aller fleste kom hjem etter krigen. Selv om Terboven og Quisling hadde sine allierte på universitetet, ble NS-sympatisørene aldri tatt inn i varmen. Nazismen ble kritisert og okkupasjonsmakten systematisk motarbeidet, fram til den fikk nok og stengte universitetet etter massearrestasjonene i ´43. UiO lot seg ikke temme.

Det skal vi være glade for og er et eksempel på hvordan universitetet har stått ved sine akademiske idealer og aldri latt seg bruke i andres propaganda. Ansatte og studenter ved Universitetet i Oslo har derimot stått i opposisjon, kritisert og stilt spørsmål. Det er kjempet med skarpe ord og kunnskap. Generasjoner av norske menn og kvinner er utdannet – og dannet – i kunnskapens bilde, in kunnskapens utvikling, med læring både i fag, i sameksistens og i evne til kritisk refleksjon og selvstendig tenking. Det kjente er utfordret – det ukjente er utforsket.

Dette vil selvsagt fortsette – til glede og nytte for oss alle. 

I dag er det på dagen 200 år siden kong Frederik VI besluttet at Norge skulle endelig skulle få sitt eget universitet. Det var flere steder som var aktuelle, blant annet ble det vurdert å legge universitet i forbindelse med Bergverksseminaret på Kongsberg. Det ble opprettet i 1757 og hadde allerede utdannet studenter i mange år. Men nå ble Christiania valgt, Det Kongelige Fredriks ble etter hvert Universitetet i Oslo, og resten har vært en suksesshistorie.

Studentene ved universitet er heldigvis ikke det de en gang var. Fra å være en mulighet for eliten, har det blitt en vanlig vei inn i yrkeslivet for alle. Det har vært viktig for å utvikle det demokratiske Norge vi kjenner og verdsetter så høyt. Alle skal ha mulighet til å få en høyere utdanning om de har lyst og evner. Det er ikke bare et gode for hver enkelt student, men for hele samfunnet vårt.

Jeg startet med krigen og universitetets viktige samfunnsrolle. Etter 22. juli har vi igjen mobilisert for det frie ord og for ny kunnskap. For uenighet og for debatt. Universitetet forvalter denne tradisjonen og skal samtidig ta oss inn i en ny tid. Som mennesker, fellesskap, kunnskapsnasjon og verdenssamfunn.

Kunnskapen er grenseoverskridende og mangfoldig. Den er ikke redd for forskjeller eller for meningsbrytning. Nei, det er nettopp der kunnskapen skapes: Når det som er tilslørt blir avdekket og synlig.

Et nos petimus astra – Også vi søker stjernene – er universitetets motto for jubileet. Det er en visjon som kler et ambisiøst universitet. For ambisiøs er jubilanten. Regjeringen er stolt av Universitetet i Oslo og den jobben universitetet har gjort og hva det har betydd for hele samfunnet vårt. Jubileumsgaven har dere allerede fått: Restaureringen av denne salen. Gratulerer til oss alle. Og til Universitetet i Oslo vil jeg si, inspirert av Nordahl Grieg:

Ta vare på tradisjonene!

Bygg på menneskeverdet

Gå mot det ukjente, og fravrist det svar.