Universitetet gir Bergen kjempekrefter

2011 er Vitenskapsåret. Vitenskapsåret er året da vi skal våge å stille de store spørsmålene om vitenskapen og samfunnet. Dette er samme spørsmålet som ble stilt på Christiekonferansen i Bergen i slutten av april. Her beviste Universitetet i Bergen at de er meget bevisst på å se samspillet mellom universitetet og samfunnet.

Innlegg i Bergens Tidende 10. mai 2011 av Tora Aasland, forsknings- og høyere utdanningsminister.

På den første signalkonferansen Kunnskapsdepartementet arrangerte i året stilte vi spørsmålet: Har vi kunnskap for framtida?

Dette er samme spørsmålet som ble stilt på Christiekonferansen i Bergen i slutten av april. Her beviste Universitetet i Bergen at de er meget bevisst på å se samspillet mellom universitetet og samfunnet. 

Programmet på Christiekonferansen stilte flere viktige spørsmål: Hvordan ser omverdenen på kandidatene fra UiB? Hva slags forventninger kan ulike aktører i samfunnet ha til UiB og hva slags rolle kan forskningsuniversitetene generelt, og UiB spesielt, ha i å utvikle framtidens Norge? Dette er kjernespørsmål i Vitenskapsåret.  

Bergen kan med god grunn være stolte av universitetet sitt. At Times Higher Education World University Rankings rangerte UiB høyest av de norske universitetene, ble da også behørig markert på konferansen. Ved å relatere seg til University of Cambridge viser UiB at de sikter høyt. Ikke bare etter å klatre på rangeringer, men også etter å bety noe spesielt, for byen, regionen, landet og verden.

Universitetet har en nøkkelrolle som utdanningsinstitusjon. Presentasjonen av arbeidslivs­undersøkelsen Kompetanse 2020 på Christiekonferansen viser at det er stor overensstemmelse mellom de kvalifikasjonene arbeidslivet etterspør, og det som universitetet kan tilby. 

Den avdekker også at det er større etterspørsel etter akademiske idealer, som faglig og teoretisk kunnskap og evne til kritisk tenkning, enn det man hadde forestilt seg på forhånd. Universitetenes betydning for å dekke dagens og morgendagens kompetansebehov er et viktig vitenskapsspørsmål. 

Ved å vende blikket mot Cambridge ble også kunnskapsmiljøenes rolle for næringsutviklingen i regionen synliggjort. I tillegg til å gi opphav til etableringen av nye bedrifter, spiller utdannings- og forskningsinstitusjonene i regionen en nøkkelrolle i å styrke innovasjonsevnen i det næringslivet som allerede er etablert.

Cambridge utmerker seg med en tydelig, og også meget lønnsom, tilknytning til det lokale regionens næringsliv. Jeg synes det er svært positivt at UiB har Cambridge som et ideal på dette området. 

UiB sier det vil være et internasjonalt synlig forskningsuniversitet og en ressurs for samfunns- og næringslivet i regionen. Begge deler krever at utdanningen og forskningen holder god kvalitet, og begge deler krever evne til prioritering.

På noen fagområder ligger forholdene spesielt godt til rette på Vestlandet.
Marin forskning er et slikt område, og utvekslingen mellom Marine Harvest og fagmiljøene innen havbruk viser hvor viktig kontakten med næringslivet kan være.  

Aktive partnerskap med den omkringliggende regionen, det være seg offentlig sektor, næringsliv og andre forsknings- og utdanningsinstitusjoner er nødvendig for å lykkes.

Slike partnerskap må innebære både samarbeid og enighet om arbeidsdeling. Gjennom Christiekonferansen viser UiB at de tar disse utfordringene på alvor, og at de kommer dem i møte på en dynamisk og inkluderende måte.