Ambisiøse mål for kunst og kultur

Innlegg i Nationen 3. mai 2012 av kunnskapsminister Kristin Halvorsen.

           

Regjeringen har satset på kultur i skolen og svært mange norske barn benytter tilbudet i kulturskolen. Norske barn har flest skoletimer praktisk-estetiske fag i Skandinavia. Professor Anne Bamford skryter av sider ved den norske skolen, blant annet den kulturelle skolesekken, men Nationen valgte å legge vekt på Bamfords kritiske merknader.

 

Da professor Anne Bamford holdt sitt foredrag på Norsk kulturskoleråds lederkonferanse i forrige uke, åpnet hun med å advare mot å sitere henne kun på de kritiske merknadene om forholdene for kunst og kultur i opplæringen i Norge. Men det er nettopp det Nationen valgte å gjøre i sin artikkel 18. april.

 

Anne Bamford påpeker nemlig at det er gode strukturer i Norge for arbeid med kunst og kultur i opplæringen. Hun framhevet Den kulturelle skolesekken, som et unikt tiltak på verdensbasis, som når alle barn. Hun var imponert over hvordan tilbudene omfatter alle elever på alle nivå i norsk skole. Bamford påpekte at det er lagt godt til rette for arbeid med estetiske fag og læringsprosesser gjennom læreplaner og nasjonale satsinger. Det er utviklet en egen strategi for arbeid med kunst og kultur i opplæringen, Skapende læring (2007) Vi har også etablert et nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen. Senteret har bidratt til at Anne Bamford har satt søkelys på arbeidet med kunst og kultur i Norge.

 

Nationen retter søkelyset mot et reelt dilemma. Det er en utfordring i dagens Skole-Norge å finne tilstrekkelig rom og gehør for arbeid med estetiske læringsprosesser. Selv om den enkelte rektor og den enkelte lærer vet at alle fag har en estetisk dimensjon og at skaperglede og mestring er grunnleggende for den enkeltes utvikling, er dette forhold som ofte ikke løftes godt nok fram.

 

Et grep for å møte denne utfordringen er innføringen av nye valgfag på ungdomstrinnet fra høsten 2012. Her gis det et nytt rom for arbeid med praktisk-estetiske læringsprosesser. Kulturskolene er et lovpålagt tilbud som kommunene har ansvaret for. Det arbeides med å styrke dette tilbudet, gjennom Kulturløft II hvor samarbeidet mellom grunnskole og kulturskoler styrkes.

 

Det er regjeringens ambisiøse målsetting at alle elever som ønsker det skal få ta del i kulturskolenes tilbud for en rimelig penge. Det er viktig å stimulere fagmiljøene, ikke minst kulturorganisasjonene som har skolerettet virksomhet, til å samarbeide med kulturskolene, nasjonalt senter og Den kulturelle skolesekken for å utvide tilbudene og samtidig sikre kvaliteten.

 

Timetallet i de praktisk-estetiske fagene er ikke redusert. Det ble foretatt en forskyvning av timer i kunst- og håndverk ved at 21 timer ble flyttet fra ungdomstrinnet ned til 1.-7. trinn i forbindelse med innføring av Kunnskapsløftet i 2006. Sammenlignet med andre skandinaviske land ligger Norge godt an når det gjelder timetall for praktisk-estetiske fag (kunst og håndverk, musikk, mat og helse). Elever i Sverige får rundt 100 timer pr år, elever i Danmark rundt110 timer, mens elever i Norge får rundt 130 timer pr år.

 

Gode lærere er avgjørende for kvaliteten på opplæringen. Det er etablert en ny grunnskolelærerutdanning. De praktisk-estetiske fagene er også prioritert i videreutdanningsstrategien Kompetanse for kvalitet. Vi følger nå med på utviklingen for disse fagene. Regjeringen har satset på de praktisk-estetiske fagene, på kulturskolen og på samarbeid mellom kulturskole og skole, noe også professor Bamford har framhevet som positivt. Regjeringen har satt seg ambisiøse mål, og vi vil fortsette vår satsing for å nå disse.