”Elevene ingen snakker om”

Innlegg av statssekretær Elisabet Dahle i bladet Utdanningom elever som går i spesialskoler og i såkalte forsterkede avdelinger.

Utdanning hevder i nr. 15 – 2012 at vi usynliggjør elever som går i spesialskoler og i såkalte forsterkede avdelinger. Påstanden er feil.

At myndigheten svikter ved ikke å ha oversikt eller ikke ser utfordringene ved at spesialundervisningen øker, faller på sin egen urimelighet. Vi ønsker en inkluderende fellesskole som i størst mulig grad evner å gi god opplæring til alle elever, ut i fra deres forutsetninger og behov.

 

Forskningsrapporter, evalueringer og statistikk har gitt oss god grunn til å være bekymret for både innholdet og omfanget av spesialundervisningen. Nettopp derfor tok SV fatt i denne utfordringen med en gang de inntok regjeringskontorene i 2005. Kunnskapsminister Djupedal nedsatt et utvalg, fikk utarbeidet en NOU. Dette la det faglige grunnlaget for den første stortingsmeldingen om spesialundervisning på 20 år. Flere av tiltakene som her ble foreslått er allerede iverksatt, og ytterligere oppfølging er underveis.

 

 I 2011 sluttet Stortinget seg til hovedstrategiene i stortingsmelding 18 ”Læring og fellesskap”, som har en grundig og omfattende gjennomgang og dokumentasjon av opplæringen til alle barn og elever med særlige behov. I meldingen gjennomgår vi forskning om elevenes læringsutbytte når de har spesialundervisning innenfor ulike organisatoriske rammer. Meldingen understreker prinsippet og betydningen av at alle elever får realisert sin rett til en inkluderende opplæring i sin nærskole.  Samtidig sier meldingen at selv om vi i hovedsak har bygd ned spesialskoler i Norge, vil vi ikke gå inn for en avvikling av disse. Det må være hensynet til eleven, ikke hensynet til skolen eller kommunen, som avgjør bruk av spesialgrupper/spesialklasser og egne skoler for spesialundervisning. Det avgjørende for bruk av slike opplæringstilbud ligger i vurderingen av om det er nødvendig for at eleven skal få et forsvarlig utbytte av opplæringen ut fra sin situasjon og om tiltaket for øvrig er til barnets beste, jamfør FNs Barnekonvensjon. Dette synet har Stortinget gitt sin tilslutning til.

 

Jeg vil derfor advare mot å gå til krig mot spesialskoler/klasser og antyde at dette per definisjon er dårlige opplæringstilbud. Elever og foreldre, som har tatt et reelt og bevisst valg om å gå på disse skolene, trenger støtte og forståelse for det valget de har tatt. I mange tilfeller gir disse skolene et godt opplæringstilbud til elevgrupper med behov for høy spesialpedagogisk kompetanse og tilrettelegging. Samtidig må vi arbeide for at dårlige segregerte opplæringstilbud avvikles, og at skolene gjør mer for å gi elever med særskilte behov en god opplæring innenfor den ordinære opplæringen. 

 

Utdanning hevder at vi bevisst prøver å usynliggjøre denne gruppen elever i statistikken. Dette er også feil, tvert i mot, vi ønsker å forbedre denne! Skoleåret 2011/2012 sluttet vi å registrere elever i avdeling for spesialundervisning ved egen skole fordi vi opplevde for mye feilregistrering. Vi ser absolutt behovet for å ha gode data på dette, og har derfor arbeidet med å kvalitetssikre dataene på dette området. For skoleåret 2012/13 er det lagt til et nytt spørsmål til kommunene om antallet elever i faste avdelinger for spesialundervisning. Dette skal favne alle elever som får spesialundervisning i segregerte tilbud.

 

Vår oppgave er å sørge for at alle elever får den opplæringen de har rett til og behov for. For mange elever handler det om å få god tilpasset opplæring innenfor det ordinære skoletilbudet, mens det for andre vil være behov for alternative tilbud. Den faglige vurderingen må tas i hvert enkelt tilfelle i nært samarbeid med eleven selv og deres foreldre.