Eliteklasser?

Kunnskapsminister Kristin Halvorsen kritiserer Høyres planer om eliteklasser i matematikk i Oslo i Dagens Næringsliv 3.5. 2012.

 

Mange elever får ikke nok utfordringer i skolen. Det kan gjelde elever på alle nivåer – både de som presterer høyt og de som sliter. Vi vet at det ikke minst gjelder en del av elevene som har særlige interesser og anlegg for matematikk og naturfag. Elever som ikke møter utfordringer og har noe å strekke seg etter, får ikke brukt det potensialet de har og mister raskt motivasjonen. Har vi høye forventninger til hver enkelt elev, viser vi at vi har tro på dem og at de kan få til mer enn de tror. Det gir motivasjon!

 

Vi har store utfordringer i realfagene. Over 25 prosent av elevene som går ut av ungdomsskolen, har karakteren 1 og 2 i matematikk. Matematikk er det faget som flest elever stryker i på videregående skole. Det betyr at mange mangler grunnleggende tallforståelse og strever med for eksempel gangetabellen. Mange elever har komplekser i matematikk: de har opplevd nederlag i faget, og de har kunnskapshull med seg fra barnetrinnet. De forbinder matematikk med ukjente tall og symboler og ikke med nødvendig dømmekraft til for eksempel å kunne raskt vurdere hvor dyrt et forbrukslån er. Samtidig har vi for få elever som presterer på topp i matematikk.

 

Derfor har vi over flere år satset spesielt på å få opp realfagskompetansen blant lærere og styrket matematikk- og naturfagopplæringen i skolen. Vi har lagt om grunnskolelærerutdanningen og forsetter nå med de andre lærerutdanningene, vi satser på etter- og videreutdanning for lærere og vi har en særlig satsing i regning for å få flere elever til å fullføre videregående opplæring. Vi har framgang på OECDs PISA-undersøkelse som ble lagt fram i 2010. Men det krever fortsatt systematisk innsats over tid å få til bedre resultater for alle elever, også de høytpresterende.

 

I skoledebatter argumenteres det ofte som om vi må velge mellom å satse på de som sliter mest eller dem som presterer best. Men særlig i realfag må vi ha som ambisjon å løfte alle elevene. Mange flere enn de mest talentfulle når ikke det potensialet de har mulighet til.

 

Det som virker mest motiverende for faglig sterke elever er å kunne gå raskere fram i fagene enn resten av klassen. Derfor har vi gjort flere ting for å heie fram de faglig sterke elevene. Ungdomsskoleelever kan ta fag fra videregående mens de går i ungdomsskolen. Mange har ønsket mer tid, og nå vil det også bli mulig å bruke tiden fra valgfag til dette. Vi vil også gjøre det mulig å ta eksamen fra 10. trinn allerede i 8. eller 9. klasse. Vi vil også utvide antall fag i ordningen.

 

For mange er fortsatt avstanden til nærmeste videregående skole den største hindringen for at flere elever skal kunne gå raskere fram. Derfor skal vi lage en matteskole på nett som skal gjøre det enklere å arbeide med fag fra videregående uten å måtte dra til den videregående skolen. IKT-senteret har fått i oppdrag å utvikle den virtuelle matematikkskolen og samarbeider med Matematikksenteret om dette.

 

Å dele elever permanent inn etter nivå i ung alder gjør at mange elever hindres i læring.  I Norge gikk vi bort fra kursplansystemet fordi foreldrenes ambisjoner snarere enn elevenes forutsetninger avgjorde hvilke kursplaner elevene valgte.  Det ”låste” mange elever til en kursplan der de lærte mindre enn de hadde mulighet til fordi det ble forventet så lite av dem.

 

I andre land er det permanent inndeling etter nivå i matematikk når de begynner på ungdomstrinnet.  Av det følger det også at ikke alle har mulighet til å velge realfag på videregående skole. Dermed tvinger man elever i 12 årsalderen til å ta valg som det ikke er enkelt å gjøre om seinere i livet. Vi har mange eksempler på 12-åringer som først blir klar over at de har spesielle talenter når de blir eldre. 

 

Høyre i Oslo vil samle 100 av sine 16.000 elever på ungdomstrinnet i egne eliteklasser i matematikk. Disse elevene skal som 12-åringer søke seg vekk fra sine venner og til andre skoler enn sin nærskole. Særlig gode lærerkrefter skal også trekkes dit. Men er det slik at de som har særlige talenter i matematikk ikke samtidig også kan ha det i språk eller musikk? De kan ikke gå i flere eliteklasser samtidig!

 

Dessverre sliter realfag og matematikk fremdeles med et ”nerdestempel” blant mange unge og voksne, og de oppfattes som fag som bare noen ytterst få kan nå langt i. Å plukke ut 100 spesielle elever blant mange tusen, forsterker gamle myter.  Vi må derfor ha langt høyere ambisjoner.