Forskning om utdanning 2012 - Kvalitet under lupen

Statssekretær Elisabet Dahles tale på Forskningsrådets konferanse: Forskning om utdanning 2012 - Kvalitet under lupen, som ble arrangert 12. november 2012.

Kjære konferansedeltakere og utenlandske gjester!

Jeg vil først gi honnør til Forskningsrådet for at vi også i 2012 kan sette norsk utdanningsforskning på dagsorden og at kvalitet i barnehage, grunnopplæringen og høyere utdanning blir satt under lupen og diskutert. Og ikke bare ut fra et norsk ståsted.

 

Det er gledelig at professor Anthony Bryk fra Carnegie Foundation er hovedinnleder her i dag.

We are fortunate to have one international capacity here today. I am confident that he will contribute to an international perspective and bring good ideas and knowledge that will stimulate the discussion here today. Welcome – professor Anthony Bryk. I will now continue in Norwegian.

Vi setter også stor pris på å ha med oss flere utdanningsforskere fra Danmark og Sverige og er takknemlige for dere innsats blant annet i programstyrene for Utdanning 2020 og PRAKUT.

 

Utdanningsforskningen et styrket forskningsfelt det viser dagens konferanse

I 2006 holdt tidligere forsknings- og utdanningsminister Øystein Djupedal åpningsforedraget på en tilsvarende konferanse som dagens med tittelen ”Hva slags utdanningsforskning trenger vi?”. Det ble blant annet etterlyst:  

• forskning om og for barnehagen  
• forskning som kan hjelpe oss til å forstå bedre hvordan undervisningen i skolen fungerer 
• tettere samarbeid mellom ulike fagdisipliner (at pedagoger og økonomer sammen ville kunne bidra til økt innsikt i mange spørsmål)
• en sterkere internasjonal orientering i fagmiljøene
• flere longitudinelle studier
• empirisk kunnskap om sammenhenger mellom arbeidsmåter, metoder og elevens utbytte av opplæringen
• et sterkere innslag av forskning i utviklingen av profesjonsutdanning  og yrkesutøvelse
• en bedre infrastruktur rundt forskning og mer effektiv formidling av resultater  

 

Konferansen her i dag er – etter mitt syn – et levende og sterkt uttrykk for at det arbeidet som ble satt i gang i 2006 har båret frukter. Vi har i dag:

• flere gode og robuste fagmiljøer som produserer forskning med høy kvalitet og relevans
• en synlig og interessant barnehageforskning
• tre langsiktige utdanningsforskningsprogram i Forskningsrådet – Utdanning 2020, PRAKUT og Program for praksisrettet FoU i helse- og velferdstjenestene
• en nasjonal forskerskole for lærerutdanningene
• et Kunnskapssenter for utdanning
• men vi trenger en forsterket innsats når det gjelder å få formidlet og tatt resultatene fra forskningen i bruk – her vil Kunnskapssenteret spille en viktig rolle

 

Engasjerte aktører

Når vi har kommet så langt, skyldes det ikke minst innsats fra særlig

• Fagmiljøer med engasjerte og gode forskere som vil forske på utdanning og læring mm Dere er vi helt avhengig av
• Forskningsrådet som rådgiver og viktig strategisk støttespiller og so  effektiv og dyktig forvalter av forskningsprogrammene. Forskningsrådets vektlegging på utdanningsforskningen i denne perioden har betydd svært mye for den situasjonen vi har i dag på dette forskningsfeltet
• Internasjonale kontakter særlig i våre naboland

 

En kunnskapsbasert utdanningspolitikk 

Styrkingen av norsk utdanningsforskning kommer også til syne i utviklingen av ny politikk. Ser vi på de stortingsmeldingene Kunnskapsdepartementet har laget i denne perioden er norsk utdanningsforskning sterkt til sted i referanselistene. Det er i dag et helt selvsagt krav at stortingsmeldinger og utredninger er tuftet på solid kunnskap fra utdanningsforskningen.  

Vi kan ikke slå oss til ro – Hva trenger vi så og i tiden som kommer av ny forskning og nye tiltak?

 

Mye er oppnådd i løpet av de siste årene, men vi kan ikke slå oss til ro.

Vi trenger å videreutvikle kunnskapsgrunnlaget knyttet til:

• Barnehagen særlig når det gjelder å kunne forstå faktorer som hemmer og fremmer utvikling av gode barnehager
• Grunnopplæringen særlig når det gjelder innsikt i hvordan videregående opplæring fungerer
• Universitets- og høyskolesektoren - som har så stor betydning for utviklingen av kunnskapssamfunnet. Vi trenger også mer kunnskap for bedre å kunne forstå hvordan undervisningen høyere utdanning fungerer  
• Styring, ledelse og organisering av utdanningsinstitusjoner  
• Implementering av reformer og tiltak

 

Samtidig er det viktig å rette blikket mot forskningen selv.

• Sammensatte og komplekse problemstillinger som for eksempel frafall og forskjeller i læringsutbytte ser ut til å kreve en bredere kunnskapsbase. Samarbeid på tvers av fagdisiplinene ønsker vi å se mer til.
• Vi ønsker også å se en enda mer nysgjerrig og innovativ utdanningsforskning når det gjelder tematikk, metode- og teori utvikling og som vekker interesse internasjonalt
•  

 

Avslutningsvis

Takk til Forskningsrådet som har fått i stand konferansen. Dagens program viser en bred mønstring av interessante prosjekter som vi vil bli bedre kjent med løpet av dagen.

Departementet ønsker at det som er oppnådd innenfor utdanningsforskningen videreutvikles til beste for samfunnet, forskningen og sektoren. Departementet vil derfor utvikle en ny strategi for utdanningsforskningen når den vi nå har løper ut i 2013.

 

Lykke til med konferansen