Framtida er internasjonal

Statsråd Tora Aaslands tale på Internasjonaliseringskonferansen 2012 i Oslo 8. mars 2012.

 

Gratulerer med dagen!

 

Det er 8. mars og en dag som virkelig er verd å markere. Vi har oppnådd mye i Norge på likestilling og det har bidratt til å demokratisere landet vårt. Vi kan være stolte av hvor langt vi har kommet, men vi er langt fra i mål.

 

Eksempel:

Det er langt flere jenter enn gutter som tar studier i utlandet.

 

Utfordring:

Det er like mange kvinner som menn som tar doktorgrad, men de fortsetter ikke forskerkarrieren. Mer må gjøres for å gjøre det attraktivt for kvinner å forsette forskerkarrieren, tilrettelegge for en kombinasjon forskerstilling/familie-privatliv. Spesielt gjelder dette rekrutteringen til professorstillinger.

 

Europa i krise

 

For bare få år siden syntes den økonomiske situasjonen i Europa rimelig trygg. Nå er bildet totalt snudd på hodet. Situasjonen i Hellas, og framtida til euroen er plutselig høyst usikker. Dette kan få store konsekvenser for hele Europa – og også for Norge. Det alvorligste er den store arbeidsledigheten blant ungdom. I Spania ligger den nå på rundt utfattelige 50 %. Totalt er 5,5 millioner i alderen 16 – 24 år uten jobb i EU-landene.

 

Arbeidsledighet har mange sider. For den enkelte er selvfølgelig økonomi og livskvalitet det viktigste, men for Europa som sådan er det en tragedie at vi ikke kan sette i folk i arbeid for å videreutvikle og fornye samfunnet vårt. Vi er bekymret for forgubbing – og likevel klarer vi ikke involvere ungdommen. Dramaet som nå utspiller seg i Athen er det umulig å ane konsekvensene av.

 

Norge har så langt har vært skånet fra de verste virkningene av krisa, selv om også vi opplever nedlegging av arbeidsplasser, særlig i tradisjonell industri.  Vi har en stor utfordring i å skape nye arbeidsplasser og bidra til å sette ungdom og eldre i arbeid, til det beste for fellesskapet. Det som nå skjer i Europa får konsekvenser også for Norge.

 

De siste årene har det vært en voldsom vekst i internasjonal søkning til norsk høyere utdanning.

 

Norge har fremdeles gratis utdanning, samtidig som studieavgifter øker/innføres i mange land og særlig for studenter utenfor EU/EØS kombinert med finanskrise stor ungdomsarbeidsledighet i Europa.

 

Hvor mange utenlandske studenter som faktisk får studieplass blir begrenset bl.a. av opptakskrav og tilbud på engelsk. Pt er det noe over 200 hele mastergradsutdanninger som tilbys på engelsk ved norske læresteder. Noen ganske få bacholeprogrammer – men en rekke kurs på bachelornivå som ofte er tenkt for utvekslingsstudenter.

 

Høsten 2011 var det registrert ca 17 800 utenlandske statsborgere som studenter ved norske læresteder; i overkant av 8% av studentmassen. I 2008 var tallet 13 600, ca 7% av studentmassen. De største gruppene – og der vi ser stor økning: Russland, Sverige, Tyskland, Kina.

 

Dette er både en utfordring og en mulighet for Norge og norske universiteter og høyskoler. Utfordring når det gjelder søknadshåndtering og dimensjonering av utdanning og mulighet når det gjelder rekruttering av dyktige studenter og forskere.

 

For eksempel strømmer det russiske søkere til tekniske fag ved høgskoler som sliter med rekruttering og fagmiljøene melder at russiske studenter har generelt bedre ballast når det gjelder realfag enn norske studenter.

 

Modernisering av norsk universitets- og høyskolesektor må ta høyde for det internasjonale omlandet i større grad enn tidligere.

 

Internasjonalisering - et overordnet mål for utdanning

 

For å løse globale utfordringer på områder som miljø, klima, energi, pandemier og fattigdom trenger et internasjonalt perspektiv og evnen til å samarbeide på tvers.

 

• Bedre språkferdigheter, internasjonal orientering og flerkulturell kompetanse.

 

•  Økt samhandling og økte muligheter for sammenligninger på tvers av nasjonale grenser gir bedre forståelse for eget kunnskapsnivå og egne evner. 

 

• Flerkulturell forståelse og solidaritet med mennesker i land som har langt dårligere livsvilkår og framtidsutsikter.

 

Et viktig aspekt av internasjonalisering er språkkunnskaper. Jeg tror språkkunnskaper, og i forlengelsen av det, kulturforståelse, er nøkkelen til å styrke våre bilaterale forhold til viktige samarbeidsland som for eksempel Tyskland og Frankrike eller Russland, Brasil eller Kina.

 

Den tyske filosofen Wilhelm von Humboldt la stor vekt på læring av språk som en del av personlighetsutviklingen, som for ham i stor grad sammenfalt med både utdanning og dannelse. Humboldt hevder at språk er en ytre manifestasjon av menneskets sinn: språket er menneskets sjel og menneskets sjel er dets språk! Språklæring er berikende, og åpner bokstavelig talt dører til ukjente verdener fylt av ny kunnskap.

 

Språklæring er viktig i seg selv, men har også betydning for det norske næringslivets muligheter for gjensidig nyttig – og lønnsomt - samarbeid med utenlandske partnere. I vellykket kommunikasjon ligger god kulturforståelse og respekt, noe som danner grunnlag for varige forretningsforbindelser.

 

Internasjonalisering av utdanning er ikke bare mål i seg selv, men også et virkemiddel til å fremme økt kvalitet og relevans i norsk utdanning.

 

Internasjonaliseringen må fortsette

 

Hovedpoeng I: Internasjonalisering et tverrgående mål i norsk høyere utdannings- og forskningspolitikk.

 

Internasjonalt samarbeid på kunnskapsfeltet er et stort, sammensatt og komplekst område!

•  Internasjonalt samarbeid foregår på ange arenaer – både bilaterale og multilaterale – og på ulike nivåer – fra konkrete samarbeidsprosjekter til utvikling av felles kunnskapsgrunnlag og policydialog.

 

•  Bakteppe: Økende internasjonalisering av alle sektorer. Omfattende samarbeid – både på individ-, institusjons- og myndighetsnivå.

 

•  Norge deltar både i en nordisk, europeisk og en global kontekst. Et eksempler er Norges formannskap i Nordisk Ministerråd 2012, hvor et eget sektorprogram utviklet.  

 

•  Forskningsmeldingen (2009) og internasjonaliseringsmeldingen (2009): Internasjonalisering et gjennomgående mål.

 

•  Hvorfor internasjonalisering? Kvalitet og relevans i norsk forskning og utdanning, deltakelse i forskningsfronten, globalt samfunnsansvar/bidra til å løse globale samfunnsutfordringer, skape internasjonal kompetanse.

 

Bologna-samarbeidet og EU

 

Bologna-samarbeidet omfatter 47 land og er den viktigste arenaen i Europa for samarbeid om høyere utdanning. Samarbeidet har vært en sentral del av det norske internasjonale arbeidet de siste 12 årene.

 

EU-samarbeidet, LLP (livslang læringsprogrammet), Erasmus Mundus og 7RP står helt øverst på listen over våre samarbeidsområder. Det er dette samarbeidet Norge bruker mest penger på, og hvor flest universiteter og høyskoler samarbeider internasjonalt. Jeg ser fram til de nye programmene Horizon 2020 og Erasmus for All, der den internasjonale dimensjonen og samarbeid med land utenfor EU-EØS-området er foreslått kraftig styrket.

 

Gjennom Bolognaprosessen har Norge tilsluttet seg målsetningen om at 20 % av uteksaminerte studenter skal ha et studieopphold i et annet land som del av hjemlig grad. Norske universiteter og høyskoler jobber aktivt for å nå denne målsetningen. Rundt 15 % i dag (et studieopphold å minimum 15 studiepoeng, ev. 3 mnd.) Det er dit vi skal!

 

Viktige bilaterale avtaler

 

Økende formalisering – også på myndighetsnivå fungerer som ”døråpnere” – både for kontakt og nettverksbygging på politisk nivå/embedsnivå og mellom institusjoner/fagmiljøer. Vi er restriktive på slike avtaler. Derfor er de vi har avtaler med, prioriterte land.  Avtalene etablerer rammer for hvordan samarbeidet skal foregå og eventuelt hvordan det skal finansieres.

 

For universiteter og høyskoler:

• Behov for en systematisk gjennomgang for å sikre de beste samarbeidspartnere

 

• Kvalitetssikring av avtalene er viktig for hvor gode samarbeidspartnere institusjonene blir

 

• I framtida: Ikke om å gjøre å ha flest mulig. Bedre med noen få men mer omfattende og forpliktende avtaler mellom kvalitativt gode aktører.

 

• Disse avtalene skal selvsagt bygge opp under institusjonenes internasjonaliseringsstrategi.

 

Viktige strategier og handlingsplaner

 

Hovedpoeng: Mens avtalene er bilaterale, er strategiene unilaterale dokumenter.  Viktig med samarbeid på flere plan.

 

•  Landstrategien er utviklet for å stake ut en kurs for norsk politikk overfor utvalgte enkeltland eller regioner, for eksempel Kina eller Nord-Amerika, eller mer spesifikke temaer og/eller områder, som Nordområdene. Følges gjerne opp gjennom egne handlingsplaner med mer konkrete tiltak.

 

•  UD-strategiene: Retter seg mot utvalgte land som regnes som viktige samarbeidspartnere på mange områder (sikkerhetspolitisk, handelspolitisk, kulturelt/historisk mv.) Flere av disse innbefatter også forsknings- og høyere utdanningspolitikk.

 

•  Strategiene blir til gjennom et bredt interdepartementalt samarbeid.

 

•  Prosess kan illustreres gjennom arbeidet med Brasil-strategien – regjeringens nyeste landstrategi, vedtatt i mars 2011.

 

•  Ikke mange KD-strategier.

•  Den siste: Strategien for høyere utdanningssamarbeid med Nord-Amerika for perioden 2012-2015. 10 mill årlig. 

 

Russland, et viktig samarbeidsland

 

Nordområdene er Regjeringens viktigste strategiske satsingsområde og Russland er viktigste aktør i nord, med potensielle utfordringer og muligheter: klima, miljø, energi

     - Arktisk Råd  - Arktisk Universitet
     - North2north
     - Barensplus 
     - Nordområdestipender (for studenter og ansatte fra Russland, USA og Canada)

 

Det er store utfordringer for samarbeidet med Russland.

 

• Universitetet i Nordland – har i løpet av 20 års strategisk arbeid fått til gode fellesgrader med Russland på tross av utfordringene.

• Stort behov for at institusjonene engasjerer seg for å realisere regjeringens ambisjoner.

 

Bilateralt samarbeid

· Stor nabo, lange tradisjoner, felles interesser

· Egen MoU på utdanning (og man jobber med fornying av forskningsavtalen)

· UD har et eget Russlandsprogram som støtter institusjonelt samarbeid utdanning og forskning

 

BRICS: Russlands posisjon som fremvoksende økonomi globalt gir egen begrunnelse for satsing

 

Nordområdet

 

Europa: Bolognaprosessen: Russland deltar sammen med Norge og 45 andre land i Bolognaprosessen. En viktig samarbeidsarena for Norge og Russland.

           

EUs rammeprogram for forskning: Det er et omfattende norskrussisk forskningssamarbeid innenfor EU-finansierte prosjekter i 6. og 7. rammeprogram. Av tredjelandene Norge samarbeider med, har vi oppnådd den høyeste suksessen i samarbeidet med Russland.

 

Ofte vil prosessene understøtte hverandre. Eksempel: Bilateralt utdanningssamarbeid vil gjerne ta utgangspunkt i målene for Bologna-prosessen – mens bilaterale samarbeidsprosjekter kan berede grunnen for felles søknader til EUs rammeprogrammer.

 

KDs planer og ambisjoner

 

Hovedpoeng: Styrke og videreutvikle forsknings- og høyere utdanningssamarbeidet med prioriterte samarbeidsland 

• Ingen planer om å inngå nye avtaler med det første – konsolidering!

• Forskningsmeldingen (2008): ”fylle eksisterende avtaler med innhold”

• Oppfølging av avtalene i nært samarbeid med aktuelle fagmiljøer og institusjoner.

 

• Bedre koblinger mellom hhv. forskningssamarbeid og høyere utdanningssamarbeid. 

• Bedre koblinger mellom bilateralt og multilateralt samarbeid. 

• Styrke samarbeid på tvers av sektorer (akademia – næringsliv)

 

Hovedpoeng:

• UH-institusjonene spiller en meget sentral rolle når det gjelder å fylle avtalene med innhold

 

• Gledelig at flere institusjoner utvikler egne strategier for økt internasjonalisering!

•  I følge SIUs rapport vil norske institusjoner satse videre på fellesgrader i årene fremover.

 

Forskningsmelding 2013: Styrking av samarbeidet

Kunnskapstriangelet, samspillet mellom forskning, utdanning og innovasjon, er ikke noe nasjonalt begrep.

 

Vi ser vi en internasjonal utvikling som går i retning av en mer helhetlig politikkutvikling for de tre hjørnene i kunnskapstriangelet. Bl.a. forener nå EU forskning og innovasjon i sitt arbeid med Horizon 2020 og Danmark har innlemmet forskningsinstituttene i et reformert universitetssystem, for å styrke utdanningene og innovasjonsevnen.

 

Målet er selvsagt at institusjonene skal bidra til å løse samfunnsutfordringene og styrke konkurranseevnen i næringslivet.  Så langt har kanskje oppmerksomheten i for stor grad vært rettet mot de tre hjørnene hver for seg.

 

Utfordringen nå er å få de tre elementene til å virke sammen, slik at det utløser den helt spesielle klangen bare et triangel kan gi.

 

I den kommende forskningsmeldingen vil vi derfor konkretisere ideen om kunnskapstriangelet, dvs. virkemidlene som støtter opp under innovasjons-, høyere utdannings- og forskningspolitikken skal kobles bedre.

 

Tyngdepunktet skal fortsatt ligge nær forskningen, dvs. vi må satse sterkere på forskningsdrevet innovasjon og forskningsbasert utdanning. Dette betyr ikke at alle som arbeider med innovasjon eller utdanning selv skal gjennomføre forskningen. Det viktige er at de har en kompetanse som setter dem i stand til å ta forskning i bruk i sitt virke enten man arbeider innenfor næringsliv, innovasjon i offentlig tjenesteproduksjon eller underviser dagens og morgendagens -arbeidstakere.

 

Jeg håper dere benytter anledningen til å komme med innspill til arbeidet med meldingen. Frist 28. mars, da den første innspillskonferansen vil bli arrangert.

 

Både i Bologna-samarbeidet og i EU er de store finansielle utfordringene Europa står overfor høyt på dagsordenen. Det legges strategier for hvordan en skal unngå at det blir utdanning og forskning som kuttes og blir skadelidende. Det ville være katastrofalt.

 

For studentene utgjør den viktigste kapitalflyten fra Europas universiteter og høyskoler til arbeids- og næringsliv. Vi må altså investere i kompetanse hos de mennesker som skal skape innovasjon og nye jobber. Målet er å gi utdanning og legge til rette for nysgjerrigheten, slik at vi skaffer oss den kunnskapen og kompetansen vi trenger for å løse framtidas utfordringer.

 

Utfordringer framover

 

Vi må skape en global samfunnskontrakt, for utfordringene vi står overfor er ikke stopper ikke ved landegrensene vi har trukket opp.

 

Nasjonalt er samfunnskontrakt et konsept som utvikles ved universitetene og høyskolene.

 

Det er økt oppmerksomhet, krav og forventninger om at universitetene og høyskolene står i et aktivt samarbeid med det arbeids- og samfunnsliv de er en del av. Studietilbud og innhold i høyere utdanning må utformes slik at samfunnet får den kompetanse vi trenger, og forskning må bidra til å løse nasjonale og globale utfordringer.

 

Vi trenger utfordrende og profilerte universiteter og høyskoler som har en tydelig samfunnsrolle. Dette perspektivet kan utvides til en global samfunnskontrakt som også Norge og norske universiteter og høyskoler må ta del i. Flyten av studenter og forskere mellom Norge og resten av verden er en viktig del av dette prosjektet.

 

Vi gjør dette for oss selv, men også for framtidas generasjoner. Det er gjennom høyere utdanning og forskning vi vil finne nye nøkler og bedre løsninger, slik at vi kan bevare og utvikle samfunnet videre.