Jødehets er uakseptabelt

Av statsråd Kristin Halvorsen, Kunnskapsdepartementet og statsråd Inga Marte Thorkildsen, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet.

 

Det finnes fortsatt fordommer mot jøder i Norge. Det viser den nylig utgitte rapporten til Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret). Vi deler bekymringen for disse holdningene med Jan Pedersen, som skriver i Fædrelandsvennen 11. juni, men stiller oss uforstående til at han ser på oss som sine motstandere i denne saken.

 

Det har i lang tid vært en debatt om holdninger til jøder i Norge, og vi har hørt historier om mobbing av barn fordi de er jøder. Dette var bakgrunnen for at regjeringen ga HL-senteret i oppdrag å undersøke holdningene til jøder og andre minoriteter i den norske befolkningen. Rapporten viser at om lag 12 prosent av befolkningen har fordommer mot jøder. I europeisk sammenheng er dette forholdsvis lavt, og på nivå med land som Storbritannia, Nederland, Danmark og Sverige. Likevel er det urovekkende og uakseptabelt at slike holdninger fortsatt er såpass utbredt. På grunn av slike holdninger opplever jøder i Norge diskriminering og mobbing. Det kan vi aldri akseptere. 

Arbeidet mot fordommer og jødehets må starte i skolen. Det er en felles arena for alle som vokser opp i Norge, og et viktig sted å ta tak i fordommer og bekjempe diskriminering. Skolen har også en viktig rolle i å formidle kunnskap om Holocaust og jødenes historie.  Temaer knyttet til menneskerettigheter, diskriminering og antisemitt­isme er solid forankret i skolens kompetansemål og læreplaner. I tillegg er det utarbeidet mye ressurser på nett om jødisk religion, kultur og historie, samt stoff om antisemittisme og diskriminering, som skolene kan bruke. 

Nå vil regjeringen styrke lærernes kompetanse. Vi lager et etterutdanningsopplegg for lærere om temaene antisemittisme og rasisme og konflikthåndtering. I forbindelse med grunnlovsjubileet i 2014 skal det utvikles ressurser på nett for både barnehager og skoler. Og vi ønsker å lage en nasjonal markering av Holocaustdagen i 2014. Til sammen vil disse tiltakene forhåpentligvis styrke kunnskapen om jødisk historie og antisemittisme, og gjøre skolene bedre i stand til å håndtere jødehets og andre fordommer.

Regjeringen er altså i gang med flere tiltak for å bekjempe antisemittisme og diskriminering. HL-senterets rapport har interessante forslag og anbefalinger til regjeringen. Regjeringens handlingsplan for å fremme likestilling og hindre etnisk diskriminering avsluttes i år, og vi vurderer nå hvordan vi skal arbeide videre med dette. Anbefalingene fra HL-senteret vil bli vurdert i den forbindelse.

Regjeringen ønsker å skape et inkluderende samfunn fritt for etnisk diskriminering, der alle har like muligheter uansett hvilken bakgrunn der har. Vi har alle et felles ansvar for å bidra til å bekjempe antisemittisme. Pedersen mener tydeligvis at kritikk av staten Israel bidrar til fordommer mot jøder. Undersøkelsen fra HL-senteret viste at antisemittisme ikke er utbredt blant de som er kritiske til staten Israels politikk og behandling av palestinerne. Samtidig er det blant de som har de sterkeste anti-israelske holdningene vi også finner de med mest negative holdninger til jøder. Det er viktig at ikke alle jøder holdes ansvarlig for Israels politikk og handlinger. Samtidig må være lov å kritisere staten Israel og støtte palestinernes kamp for en selvstendig stat, uten at man kritiseres for å bidra til jødehets.

Vi skal gjøre vårt for å bidra til å bekjempe antisemittismen i Norge, sammen med norske skoler og alle andre som kan bidra. Ingen skal bli diskriminert fordi de er jøder, og ingen jødiske barn skal oppleve å bli trakassert. Antisemittisme i Norge skal bekjempes.