Kristin Halvorsens tale ved utdelingen av Abelprisen 22. mai 2012

Your majesty, Professor Szemerédi, Ladies and Gentlemen.

Let me start by congratulating Professor Endre Szemerédi, this year’s Abel Prize Laureate. The prize is well deserved, and Professor Szemerédi continues the line of prominent winners of the Abel Prize from the previous years.

Gratulerer også til Det Norske Videnskaps-Akademi og til Abelstyret og Abelkomiteen med Abelprisens 10-årsjubileum.

Abelprisen ble etablert for å hedre den norske matematikeren Niels Henrik Abel. Prisen ble opprettet av statsminister Jens Stoltenbergs første regjering, i anledning Niels Henrik Abels 200-årsdag. Det skjedde etter påtrykk fra flere, blant annet daværende konsernsjef i Telenor, Tormod Hermansen, og Arild Stubhaug, som har skrevet biografien om Abel.

Det Norske Videnskaps-Akademi ble gitt oppgaven med å forvalte Abelprisen, og det har de gjort på en svært god måte. Tusen takk til dere for det. Abelprisutdelingen er blitt en begivenhet som vi ser frem til hver vår.

Regjeringen hadde flere formål med å opprette Abelprisen, utover det å hedre minnet etter Niels Henrik Abel. For det første ville vi hedre fremragende matematisk forskning. For det andre ville vi øke interessen for matematikk hos barn og unge.

Vi kan slå fast at vi i stor grad har lyktes med det første. Abelprisen har vokst til å bli en svært prestisjefylt matematikkpris som hedrer matematisk forskning i verdensklasse. Prisen har blitt en av de viktigste og best kjente prisene innenfor matematikkfeltet. Vinnerne av Abelprisen kommer fra en rekke ulike land og representerer et bredt spekter av matematiske felt.

Vi har også langt på vei lyktes med det andre målet. Mange elever deltar hvert år i Abelkonkurransen og i KappAbel, og søkertallene til realfagsstudier peker oppover.

Jeg vet at vinnerne av Abelkonkurransen og KappAbel-konkurransen og den tyske konkurransen Tag der Mathematik sitter her i publikum i dag. Jeg håper at det å delta på denne utdelingen kan inspirere dere til å fortsette å studere matematikk fremover. Vi trenger flere unge som brenner for matematikk og realfag, og som kan bidra til å finne løsninger på framtidas utfordringer.

For matematisk kunnskap er helt avgjørende for å løse de store globale utfordringene vi står overfor, for eksempel klimaendringene. Som kunnskapsminister møter jeg mange barn og unge som spør meg hvorfor i all verden de trenger å lære matematikk. «Kommer jeg noen gang til å få bruk for dette?» er et spørsmål som jeg er sikker på at mange mattelærere hører ofte når elever svetter over vrange likninger.

Alfred Nobel tenkte kanskje litt på samme måte – han opprettet nobelprisene for å belønne de som har gjort den største nytten for menneskeheten, men han anså ikke matematikk for å gi viktige samfunnsnyttige bidrag på samme måte som fysikk og kjemi. Derfor finnes det ingen nobelpris i matematikk – det er vi som har innstiftet med Abelprisen og som stiger til Nobel-nivå.

Abelprisvinnernes arbeid er klare eksempler på hvordan matematisk forskning kan påvirke hverdagen vår.

Den første Abelprisen ble tildelt den franske matematikeren Jean-Pierre Serre. Hver gang dere bor på hotell og får utdelt et nøkkelkort, så bør dere tenke på ham. Hans arbeid med tallteori og løsning av polynomligninger er nemlig helt grunnleggende for å kryptere slike nøkler.

Et annet eksempel er vinneren fra 2005, Peter Lax. Hans arbeid med ikke-lineære ligninger har hatt praktisk betydning for en hel rekke felter, fra å skulle forutse været til å konstruere fly.

John Tate, som vant prisen i 2010, vant blant annet på grunn av sitt arbeid med elliptiske kurver. Dette har lagt grunnlag som vi i dag bruker for å handle på internett på en sikker måte.

Årets Abelprisvinner, Professor Endre Szemerédi, er ikke noe unntak. Han mottar Abelprisen for sitt bidrag til diskret matematikk og teoretisk informatikk. Og i dagens samfunn – hvem kan se for seg et liv uten datamaskiner og de mulighetene som moderne informasjonsteknologi tilbyr?

Fremragende forskere som Endre Szemerédi og de andre Abelprisvinnerne er en inspirasjon for både skoleelever, matematikkstudenter og alle oss andre. De deler av sin matematiske innsikt og resultatene deres bidrar til å bringe verden fremover.

På vegne av den norske regjeringen er jeg glad for å kunne si at Abelprisen virkelig er blitt en pris i Niels Henrik Abels ånd. Så kjære matematikk-venner: Gratulerer med 10-årsjubileet.

And once again, on behalf of the Norwegian government, congratulations to Professor Szemerédi.

Thank you.