Regjeringens syn på livslang læring

Statssekretær Ragnhild Setsaas’ tale til Forbundet for Ledelse og Teknikks (FLT) seminar om livslang læring i Oslo.

Det står stor respekt av personer som tar fatt på utdanning og opplæring i voksen alder. Å hedre dem som gjør dette, og dem som bidrar til å gjøre det mulig, er vel verdt en pristildeling.

Regjeringens syn på livslang læring

Globalisering og økende internasjonal konkurranse setter krav til omstillingsevnen i arbeidsliv og samfunn. Med stortingsmeldingen Utdanningslinja i 2009 ble det for første gang presentert en melding som omhandler helheten i samfunnets kompetansebehov.

Førstegangsutdanningen som grunnlag for livslang læring

Regjeringens utdanningspolitikk er rettet inn mot at alle skal få et godt grunnlag for videre læring gjennom sin førstegangsutdanning, og mot at alle skal ha mulighet til god og kontinuerlig oppdatering av kompetanse i voksen alder. Regjeringens politikk for livslang læring omfatter også barnehagene, formålene er de samme gjennom hele opplæringsløpet, men tilpasset det særegne ved barnehagen.

Jeg snakker i dag mest om politikk for livslang læring i den voksne befolkningen, men vil først si litt om de mest aktuelle tiltakene og satsingene rettet mot barn og unge.

Regjeringen satser sterkt på å utvikle en mer variert og praktisk ungdomsskole som kan gi et bredere erfaringsgrunnlag. Med det vil vi styrke ungdommens evne til å foreta kvalifiserte valg av retning for videre studier. Elevene på åttende trinn er de første som får tilbud om åtte ulike valgfag nå i år. I 2014 vil alle ungdomsskoleelever ha valgfag. Fra i år vil flere elever på ungdomstrinnet kunne ta fag på videregående nivå. Dette vil gi et mer variert og praktisk rettet tilbud, og flere elever får noe å strekke seg etter.

I løpet av året vil alle landets kommuner være med i Ny Giv-samarbeidet. Dette er et spydspissprosjekt der målet er å øke gjennomføringen i videregående opplæring. Ny Giv tilbyr blant annet elever som sliter faglig ekstra intensivopplæring mot slutten av ungdomsskolen og i videregående opplæring, med sikte på å tette kunnskapshull.

Departementet jobber med en stortingsmelding om grunnopplæringen. Meldingen vil redegjøre bredt for status for Kunnskapsløftet og vurdere utviklingen av grunnskolen og videregående opplæring. På det grunnlaget skal en trekke opp de utdanningspolitiske perspektivene for årene framover. Forskernes evaluering av Kunnskapsløftet er sentralt i dette arbeidet.

Regjeringens syn på livslang læring i den voksne befolkningen

Jeg er kjent med at mange medlemmer i FLT har gjennomført utdanning med realkompetanse som grunnlag. Dere er dermed i høyeste grad er klar over hvor vesentlig det er med full aksept for voksnes kompetanse. Norge var tidlig ute med å formalisere realkompetanse som grunnlag for opptak til utdanning, og for avkorting av utdanningsløp. Det er nå et erkjent behov for styrket samordning og mer enhetlig praksis for realkompetansevurdering. Oppfølgingen består blant annet i at Utdanningsdirektoratet er i ferd med å utarbeide nye nasjonale retningslinjer for realkompetansevurdering i videregående opplæring.

Økt innovasjonstakt øker kravene til læring og kompetanseutvikling blant de yrkesaktive. Vi har høy deltakelse både i Norge og Norden når det gjelder etter- og videreutdanning, men vi må fortsatt jobbe for å holde et høyt nivå, vi kan ikke ta deltakelsesnivået for gitt!

Lærevilkårsmonitoren er en årlig kartlegging av vilkårene for læring og kompetanseutvikling. Data er blitt samlet inn og analysert årlig siden 2003.  De siste tallene viser at 7,4 prosent av sysselsatte i alderen 22-66 år deltok i formell videreutdanning i 2011, mens 48,5 prosent deltok på kurs eller annen opplæring. Det har vært en liten nedgang i læringsaktivitetene i arbeidslivet de siste årene, noe som står i bekymringsfull kontrast til det stadig økende behovet for en fleksibel, omstillingsdyktig og kompetent befolkning.

Finansministeren har påpekt at dersom vi klarer å øke avkastningen av arbeidskraften med en prosent, vil det tilsvare en realavkastning av den samlede oljeformue (inklusive fondet) på 8 prosent. Vi lever altså i stadig større grad av kompetansen vår. Da må vi også sørge for å forvalte den godt.

Voksne har noen potensielle fortrinn ved deltakelse i opplæring og utdanning. Mange vet godt hva de går til når de velger å utvikle kompetansen sin og er dermed ikke så utsatt for ”praksissjokk” som de som kommer ut i jobb etter endt førstegangsutdanning. Mange er sterkt motiverte og investerer mye i å oppdatere kompetansen sin på et vis som er direkte relevant og nyttig for dem selv og for arbeidsgiver.

Samtidig er det ikke på noen måte uvanlig at voksne er lite motiverte. Mangel på tid, dårlig økonomi og dårlige skoleerfaringer er noen kjente forklaringer. Det er heller ikke alltid slik at arbeidsgivere ser den umiddelbare verdien av å investere i de ansattes kompetanse. Arbeidsgiverne som investerer minst i de ansattes kompetanse tilhører de bransjene som sysselsetter de med lavt utdanningsnivå, grovt sagt.

De minst motiverte er gjerne de med minst utdanning fra før. Mange vet heller ikke hva de har muligheter og rettigheter til opplæring og utdanning. De med mest utdanning fra før har ofte best oversikt og klarest bilde av hva de vil og hvordan de skal oppnå det.

Det er en tydelig trend at etterspørselen etter arbeidstakere med kun obligatorisk utdanning er i ferd med å svekkes. Det vil bli økende etterspørsel etter personer med utdanning fra høyskole- eller universitetsnivå, samt fra yrkesfaglige studieretninger på videregående skole. Det er bred enighet om at det er behov for tiltak for å møte denne utviklingen.

Regjeringen er opptatt av at det er et samfunnsansvar å bidra til at de som har deltatt lite i opplæring fra før, får en ny mulighet. I Utdanningslinja sa regjeringen at en spesielt vil satse på den gruppen voksne som i dag mangler grunnleggende ferdigheter og som ikke har gjennomført videregående opplæring. Vi ser at det nytter, en fersk undersøkelse viser at personer som tar videregående opplæring etter fylte 25 år har:

• høyere sysselsetting
• i mindre grad er uføre
• og har høyere lønn enn ellers like personer som ikke har fullført

Derfor er regjeringens politikk i særlig sterk grad rettet mot å fremme kompetanseutvikling for denne gruppen. Dette kommer jeg tilbake til.

Regjeringen ser det også som riktig og nødvendig å støtte kompetanseutvikling i bedrifter og bransjer med mange ansatte som har svake basisferdigheter innenfor lesing, skriving, regning og ikt.

Gjennomførte tiltak

Regjeringens politikk er som nevnt forankret i stortingsmeldingen Utdanningslinja fra 2009. Det er blitt gjennomført en rekke tiltak som oppfølging av stortingsmeldingen, herunder:

• Hull i voksnes formelle rettigheter til grunnskole og videregående opplæring har blitt tettet. Nå er målet å utvide rettighetene for å treffe målgruppen i enda større grad.
• Det er opprettet et eget fagskoleråd og vi jobber med å utvikle Y-veien, dvs muligheten til å ta en bachelorgrad eller en mastergrad på bakgrunn av fagbrev.
• Utvikling av eCampus har til mål å gjøre universiteter og høgskoler bedre i stand til å løse sitt samfunnsoppdrag gjennom å bygge ut nasjonal IT-infrastruktur. Denne skal blant annet gi universiteter og høgskoler enkle og gode IKT-verktøy til undervisning og bedre muligheter til å gjøre undervisningen og læringsressursene tilgjengelig på nett i stor skala.
• I 2011 ble det etablert en nasjonal enhet for karriereveiledning, knyttet til Vox.
• Et prosjekt om utvikling av en digital håndbok for karriereveiledning og et prosjekt for å utvikle metodikk for veiledning av innvandrere er satt i gang.
• Den nye voksenopplæringsloven trådte i kraft i 2010. Av loven går det fram at for å motta statstilskudd, må studieforbund være ideelle, demokratiske organisasjoner med opplæring som hovedformål.

Aktuelle initiativ

Som allerede nevnt, er den sentrale målgruppa for regjeringens politikk den gruppen voksne som i dag mangler grunnleggende ferdigheter og som ikke har gjennomført VGO.  Vår første prioritet er å få så mange som mulig opp på et kompetansenivå som gir en stabil tilknytning til arbeidslivet. Derfor gjør vi mye rettet mot å nå denne gruppa.

Opplæring tilpasset den enkeltes behov og livssituasjon

Regjeringen vil tilrettelegge slik at voksnes varierende utdannings- og opplæringsbehov kan dekkes gjennom den samlede menyen av tilbud fra kommuner, fylkeskommuner og staten med sine ulike virkemidler. Samtidig skal det legges vekt på samarbeid og samordning med arbeidsliv og frivillig sektor om utforming av tilbudene.

For de som er i jobb, vil opplæring i kombinasjon med arbeid bidra til å løse utfordringen med dekning av livsoppholdsutgifter. Et eksempel på tiltak der målet er å legge opp til en opplæring i kombinasjon tilpasset den enkeltes situasjon, er Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA). Programmet ble opprettet i 2006.

Gjennom BKA kan offentlige og private virksomheter søke støtte til opplæringstiltak i lesing, skriving, regning og bruk av IKT til sine ansatte. Programmet retter seg hovedsakelig mot personer i arbeidslivet med lav formell utdanning, men det har også vært gjennomført satsinger mot andre som trenger å styrke sine grunnleggende ferdigheter.

Opplæringen innenfor BKA-programmet skal i størst mulig grad gis i kombinasjon med arbeid. BKA-programmet er populært. Bevilgningen er økt kraftig med denne regjeringen, fra 14,5 millioner i 2006 til 86 (92) millioner kroner i ordinært budsjett for 2011. Programmet har stor oversøkning.

BKA-programmet er nylig evaluert. Evalueringen viser at deltakerne på kursene har lave basis­ferdigheter og tilhører en gruppe som ellers får få tilbud om opplæring på arbeidsplassen. Et annet viktig funn i evalueringen er at både kursdeltakere og arbeidsgivere i stor grad er fornøyd med kursene, og at de mener at kursene har effekt.

Forsøksvirksomhet

Det er i gang omfattende forsøksvirksomhet for å finne fram til egnede modeller og opplegg for voksnes læring. Ambisjonen er at det finnes tilbud for de lærende som er mer enn ”one size fits all”. Derfor har vi satt i gang (i 2010) forsøk med tilpasset VGO for arbeidsledige i fire fylker, 7 mill kr årlig, (Oslo, Oppland, Sogn og Fjordane og Finnmark), og i 2011-budsjettet forsøk med arbeidsplassbasert VGO for voksne innen helsefagarbeiderutdanning og barne- og ungdomsarbeider, i fem fylker (Vestfold, Hordaland, Hedmark, Rogaland og Nord Trøndelag).

Informasjon om rettigheter og muligheter

Utdanningsdirektoratets informasjonsarbeid om voksnes rettigheter og muligheter til grunnopplæring skjer i samarbeid med Vox, NAV og IMDi. Det er et sentralt mål å øke kunnskapen i kommunene om adgangen til å gi grunnskoleopplæring som en del av introduksjonsordningen for innvandrere. Også videreutvikling av karrieresentre er viktig for å forbedre voksnes tilgang til informasjon, og det stimuleres nå til opprettelse av karrieresenter i fylkene (28 mill som tildeles av Vox).

Internett er en viktig kilde til informasjon for alle som vil utvikle kompetansen sin. Utdanning.no er en nasjonal nettportal for utdanning og karriere med oversikt over all utdanning i Norge og med lenker til fleksible og nettbaserte tilbud. Senter for IKT i utdanning fikk i 2010 ansvaret for drift og videreutvikling av tjenesten.

Arbeidslivets parter har et betydelig potensial for å nå mange med informasjon om opplæringsmuligheter. Et prosjekt som skal styrke ordningen med kompetansetillitsvalgte i arbeidslivet er i gang i regi av Vox.  Dette er noe som arbeidstakerorganisasjonene har engasjert seg sterkt i å få i gang.

Kvalifikasjonsrammeverk

Det er i ferd med å fastsettes et nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk som skal gi en helhetlig beskrivelse av norske kvalifikasjoner, med utgangspunkt i det norske utdanningssystemet. Dette ventes å få stor betydning som verktøy for å gjøre:

• utdanningssystemene mer forståelige både nasjonalt og internasjonalt
• øke mobiliteten innenfor og mellom landene
• bidra til fleksible læringsveier og slik styrke livslang læring

I høringsrunden har flere av partene tatt til orde for at kompetanse fra arbeidslivet må vektlegges tydeligere. Vi har merket oss dette og vil komme tilbake til problemstillingen ved fastsettelse av rammeverket.

Forskning og utredning

For treffsikre tiltak med god effekt, er forskning og analyser av politikken helt nødvendig. Fra 2012 satses det ekstra på dette området. Det er vedtatt å sette av 5 millioner kroner årlig i en femårsperiode, til sammen 25 millioner kroner, for å få mer og bedre kunnskap om voksnes ferdigheter og deltakelse i opplæring.

Norge deltar i The Programme for the International Assessment of Adult Competencies (PIAAC). Dette er den mest omfattende internasjonale undersøkelsen av voksnes ferdigheter som noensinne er gjennomført, resultatene vil foreligge i 2013.

Dialog og samarbeid

Grunnopplæringen for barn og unge forholder seg til en klart definert og tydelig forankret sektor, hva angår lov- og regelverk, styringssystemer i kommuner og fylkeskommuner, og økonomiske systemer. Forholdene rundt voksnes læring er mer sammensatt og komplisert. Det finnes ikke en entydig voksenopplæringssektor. Det er heller ikke noe mål å gjøre all opplæring av voksne til et statlig ansvar.

Regjeringen vil styrke dialogen med aktørene og interessentene innenfor etter- og videreutdannings- og kompetansepolitikkfeltet slik at ressursene brukes best mulig. Eksempler på sentrale aktører utenfor (eller i grenseland til) det formelle utdanningssystemet er partene i arbeidslivet, andre departementer (AD, NHD), fylkeskommuner, kommuner, studieforbund og nettskoler.

Kunnskapsdepartementet har tatt initiativ til etableringen av et kompetansepolitisk toppmøte som en ny arena for å drøfte viktige spørsmål mellom involverte aktører. LO var en helt sentral pådriver for Kompetansereformen, en reform som nå har rundet godt og vel 10 år. Nye og tydelige initiativ fra de aktive og engasjerte LO-forbundene er sterkt velkomne som et grunnlag for å få den nødvendige oppslutningen om nye og kraftfulle initiativ for livslang læring!

De konkrete resultatene av innsatsen i FLTs regi er et godt eksempel på hva som kan oppnås gjennom samarbeid mellom arbeidsliv og utdanningssystem. Vi håper flere vil samarbeide bedre og sterkere om arbeidslivsrelevante studietilbud. Erfaringen viser at gode relasjoner ofte er personavhengige og ikke alltid tilstrekkelig forankret i institusjonene. Alle norske universiteter og høgskoler er derfor nå pålagt å ha råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA) der både arbeidslivets parter og studenter er representert. Formålet er å høyne kvaliteten i utdanningene og stimulere til mer arbeidslivsrelevante studietilbud.

Vi prioriterer også internasjonal kontakt og dialog både i Norden, Europa og gjennom andre fora som OECD. I år har Norge formannskapet i Nordisk ministerråd, og det er interessant å merke seg at en ny rapport finner at de nordiske landene over tid har fått stadig likere strategier for livslang læring. Jeg har tro på at dette har sammenheng med gjensidig erfaringsutveksling og læring og sier noe om hvor viktig det er at vi er godt orientert også om hva som skjer utenfor landets grenser. For de som ikke alt er kjent med det, vil jeg også nevne at Norden regnes som en absolutt foregangsregion på livslang læringsfeltet.

Avslutning

Dagens prisvinnere er gode eksempler og forbilder som helt sikkert allerede har, og som også gjennom pristildelingen vil være med på å motivere flere til å ta spranget- og med det komme nærmere å oppfylle egne drømmer og mål, og samtidig bidra til verdiskapning i arbeidsliv og samfunn.

Jeg vil ikke ødelegge spenningen, men har lest begrunnelsen for vinnerne og på forhånd vil gratulere med prisen.