Kristin Halvorsens tale på barnehagekonferansen ”I barndommens rike”

Statsråd Kristin Halvorsens tale på den nasjonale barnehagekonferansen ”I barndommens rike” i regi av Dronning Mauds Minne Høgskole 31.mai 2012 på Clarion hotell og kongress i Trondheim.

Kjære alle sammen!
Takk for invitasjonen. Jeg har den beste jobben i verden – med ansvar fra de yngste barna og opp til professorene i utdanningsløpet.

I forbindelse med FNs tusenårsmål om education for all har Utdanningsforbundet utfordret meg om hva som er min drømme-barnehage. For meg handler det først og fremst om barnehager som gir alle barn mulighet til å få en venn, holde på en venn og være en venn. Det høres lite ut, men det er stort!
Grunnlag for vennskap blant barn legges i leken.  Lek og vennskap gir barn sosiale erfaringer og livsglede som ingen andre relasjoner kan gi. Det handler om voksne som med glød og kompetanse legger til rette for mangfold, der hvert barn får oppleve at de selv og alle i gruppen er betydningsfulle for fellesskapet.  

Formålet for barnehagen understreker dette:
Barnehagen skal bidra til trivsel og glede i lek og læring og være et utfordrende og trygt sted for felleskap og vennskap."

 

"Barnehagen skal anerkjenne barndommens egenverdi."

Småbarnsalderen er ikke en periode som kun dreier seg om å tilegne seg tilstrekkelige kunnskaper og ferdigheter for å ta del i de voksnes samfunn så raskt som mulig. Barndom er lik å vokse ut fra egne forutsetninger. Barndom kan ikke forseres, den kan ikke tas igjen, den skal få ta sin tid. I min drømmebarnehage får barn plass, tid og lyst til å leke. En god barndom varer hele livet!

 

"Barn skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang."

Barnehagen skal et ha rikt leke- og læringsmiljø som inspirerer barn til utforsking, nysgjerrighet og forståelse av seg selv, andre mennesker og av verden. Barn skal få stille spørsmål og få aksept for ikke å godta alle svar som blir gitt. Det gir en driv videre i livet. Det er mange likheter mellom et barn og en forsker.

Barnehagen har ansatte som vet hva som skal til for å skape en trygg, morsom og lærerik hverdag. Barnehagen gir utfordringer med utgangspunkt i barns interesser, kunnskaper og ferdigheter. Utfordringen er hvordan vi skal klare å beholde barns undring, mot til å stille spørsmål og lysten til å lære også videre oppover i skolen.  

 

I rammeplanen for barnehagen heter det:  

"Barnehagen skal i samarbeid med hjemme ivareta barnas behov for omsorg (…)"

Barn har rett til omsorg og skal møtes med omsorg. God omsorg styrker barns forutsetninger for å utvikle tillit til seg selv og andre, gode relasjoner og til gradvis å ta større ansvar for seg selv og fellesskapet. Det krever lyttende, engasjerte og nærværende voksne. Når du kommer inn i en barnehage, kan det merkes om det er et sted med god omsorg. 

 

Foreldre skal møtes med åpenhet og respekt, der tilbakemeldinger og fortellinger om hverdagen i barnehagen og hvordan barnet har det er en naturlig del av de ansattes arbeid. I MorBarn-undersøkelsen (Folkehelseinstituttet) rapporterte 40 pst. av foreldrene bekymringer, at barnet har uviklingsproblemer eller biometisk risiko (helsepersonells registrering over visse forhold ved fødsel) for sine femåringer[1].  Det er et høyt tall. Vi kan ikke avskaffe bekymrede foreldre, men det er viktig for foreldrene at de har ansatte å diskutere sine bekymringer med. Det gir en viktig trygghet i hverdagen som jeg selv fikk erfare da jeg hadde små barn i barnehagen.  

 

I en undersøkelse der tidligere barnehagebarn er intervjuet om tida i barnehagen, er det å ”lære å være sammen med andre barn” det de trekker fram som viktigst. Barn og foreldre ser ut til å være ganske enige om dette. For foreldrene var det først og fremst trivsel som ble trukket fram. Forskere som har fulgt barn på veien fra barnehagen og over i skolen, har vist hvor avgjørende tilhørighet til barnefellesskapet er for å mestre overgangen til skolen. [2]

 

Hvordan ser vi ut i dag? Barnehagen i samfunnet
9 av 10 barn i førskolealder tilbringer store og viktige deler av hverdagen sin i barnehagen. Den spiller en stadig større rolle i det enkelte barns liv, for familiene, for nærmiljøet og for samfunnet for øvrig. Nærmere 300 000 barn, dvs. nesten 90 pst. av ungene i alderen 1-5 år har plass, og nær 90 000 har sitt daglige arbeid i barnehagen. Det har også vært en sterk økning i antall flerspråklige barn i barnehagen. Tar vi med foreldre, besteforeldre og eldre søsken snakker vi om et par millioner som har et forhold til barnehagen.

 

Den norske barnehagetradisjonen 

Regjeringen vil og skal ta vare på og utvikle det beste i norsk barnehagetradisjon. Vi høster stor internasjonal anerkjennelse for den norske og nordiske barnehagemodellen der lek og omsorg, læring og danning ses i sammenheng. Og det er bra. Under det siste OECD- møtet her i januar i år fikk flere av de europeiske ministrene hakeslepp når de fikk se at de yngste barna i Norge sover ute i mange minusgrader. Forskrekkelsen var stor da de samme ministrene fikk oppleve barn som akte i full fart ned de bratteste bakkene alene uten hjelm. Ministrene som besøkte naturbarnehagene, kunne fortelle de mest eksotiske historiene – de hadde sett barn få bruke kniv og øks ute i skogen!

 

I mange land stues barna sammen i trange lokaler med liten eller ingen plass til å leke utendørs og med lav voksentetthet. Vi må derfor bli enda mer bevisste på hvilke styrker vi har i den norske barnehagen - og som vi må ta vare på og videreføre. I dagens kriserammede Europa med økonomiske nedgangstider er investeringer i de yngste barna det beste en nasjon kan gjøre.

 

De siste årene har barnehagen fått stor oppmerksomhet fra en rekke utvalg. Alle uttrykker stor tillit til barnehagens muligheter for å redusere økonomiske forskjeller i Norge, bidra til sosial utjevning og fremme integrering av barn med innvandrerbakgrunn.

 

Samtidig må vi ikke bare tegne et rosenrødt bilde.

Jeg vet at det er tøffe tak for mange av kommuner, barnehageeiere og ansatte; med innføring av ny finansieringsordning, førskolelærermangel, etablering av enda flere barnehageplasser mv. Dere har gjennomlevd store endringer på få år – med imponerende innsatsvilje og mot.

I en sektor med både private og kommunale barnehager er det viktig med finansieringsordninger som skaper forutsigbarhet og trygghet.  Regjeringen tar sikte på å oppnå likeverdig behandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager gjennom en opptrappingsplan på inntil fem år. Første trinn ble iverksatt 1. august 2010 da minimumstilskuddet til ikke-kommunale barnehager ble økt fra 85 til 88 prosent av det de kommunale barnehagene i gjennomsnitt mottar i offentlig finansiering. Minimumstilskuddet økes med ytterligere ett prosentpoeng (til 92 pst. )fra 1. august i år. Barnehagesektoren har vært og er en sektor i stor omstilling. Det er krevende for alle som er involvert, men vi mener å ha lagt et godt grunnlag for den videre utviklingen.

 

Forskning

Barnehagesektoren er et underforsket område. En del av det å tenke større om de små, er å øke innsatsen på forskningsområdet. Dagens og morgendagens utfordringer i arbeidslivet, i samfunnet og i det globale miljøet kan bare møtes om vi har sterk satsing på høy kompetanse og forskning.

 

Jeg er i den forbindelse stolt og glad for at vi har økt forskningsbudsjettet til barnehager med 200 prosent fra 2007. Det har vært helt nødvendig for å få et godt nok kunnskapsgrunnlag for videreutvikling av framtidas barnehager. Men det er ikke nok når vi vet hva som var utgangspunktet. Vi må øke med enda flere prosent. Både nasjonalt og internasjonalt har vi fått mer forskning om barnehagens betydning for barns utvikling. Vi fortsetter satsingen på forskning på barnehageområdet. Vi har fortsatt mange barnehageområder vi trenger mer kunnskap om.

 

Gjennom Norges forskningsråd har regjeringen bevilget 20 millioner kroner til et stort forskningsprosjekt som skal gjennomføres over flere år for å få ny kunnskap om blant annet prosesskvalitet i barnehager. Gjennom praksisrettet utdanningsforskning får vi verdifull kunnskap om barn i barnehagen og sentrale temaer på barnehageområdet.

 

Det er viktig å spre kunnskap om forskningsresultater. Ikke minst er det viktig at førskolelærere og styrere er forskningsinformert. Den kompetansen førskolelærere har fra arbeidet i barnehagen, og den kjennskapen de har om det enkelte barn og barnegruppa, har en viktig verdi for å forstå og anvende bruken av forskning til å utvikle kvaliteten på barnehagetilbudet. Praksis og teori må gå hånd i hånd. Å gi rom for faglige diskusjoner, pedagogisk refleksjon og det å dele kunnskap blant de ansatte er viktig for kompetanseutviklingen.

 

Personalet – nøkkelen til kvalitet i framtidas barnehage

Nøkkelen til et godt barnehagetilbud er nok ansatte med god kompetanse. Samtidig med at barnehagesektoren har gjennomgått en kraftig vekst, har andelen ansatte med førskole-lærerutdanning holdt seg stabil. Det er bra. Samtidig står vi overfor store utfordringer: Andelen ansatte med førskolelærerutdanning og med barnefaglig bakgrunn må økes. Vi har for mange på dispensasjon[3]. Førskolelærermangelen varierer mellom fylkene. Størst er mangelen i Oslo og Akershus og Rogaland. Trøndelagsfylkene ligger lavest. [4]

 

Men; vi har heldigvis noe å glede oss over: Årets søkertall er superbra: 671 flere søkere til førskolelærerutdanningen enn i 2011, en økning på hele 22 pst. Etter tre år med nedadgående søkning til førskolelærerutdanningen måtte vi gjøre noe.

Rekrutteringskampanjen Verdens fineste stilling ledig har gitt gode resultater. Nå er trenden snudd. Dette bekrefter at norsk ungdom ser hvor viktig barnehagen er og hvor utrolig givende det er å få være med å gi ungene våre en god start på livet. Forskning viser helt klart at kompetansen til de ansatte i barnehagen i stor grad avgjør kvaliteten på barnehagetilbudet. Derfor er det så viktig å få flere utdannede førskolelærere ut i barnehagene. Ansatte i barnehager og høgskoler legger ned et fantastisk engasjement på utdanningsmessene. De gløder!

Rekrutteringskampanjen GLØD skal videreføres enda tre år til. Målet er økt rekruttering og økt status for arbeid i barnehagen.

 

Regjeringen har mer enn firedoblet ressursinnsatsen til kompetanse- og rekrutteringstiltak i barnehagene siden 2005. 

 

Jeg er veldig glad for at den statlige kompetansestrategien har blitt fulgt opp så bra i praksis. En kartlegging viser at kompetanse for alle ansatte i større grad er satt på dagsorden i barnehager og kommuner.  Kommunale barnehagemyndigheter har styrket sin rolle som koordinator og pådriver for utviklingsarbeid og kompetansetiltak for ansatte i barnehagene. De aller fleste kommuner inkluderer de private barnehagene i tilbud om kompetanseutvikling.

 

Mange spennende og viktige kompetansetiltak er gjennomført og vil videreføres: [5]

• Vi er godt i gang med å gjennomføre nasjonal lederutdanning for styrere. 300 styrere har gjennomført videreutdanning nå til høsten, og i januar starter 300 nye styrere opp på dette populære studiet.
• God ledelse av den enkelte barnehage er en forutsetning for å kunne sikre og utvikle barnehager med god kvalitet. Styreren har ansvar for å lede hele barnehagens virksomhet og har en viktig rolle for oppfølging av det pedagogiske arbeidet. Styreren har, sammen med pedagogiske ledere, ansvar for at det utvikles en felles forståelse for barnehagens samfunnsmandat og verdier hos de ansatte. Bare på den måten kan barnehagens rammeplan etterleves i praksis.

 

• Assistentene er en viktig yrkesgruppe i barnehagen. Vi må tenke kompetanseheving hele veien. Vi har blant annet igangsatt og videreført kompetansetiltak for assistenter i alle fylker, ulike etter- og videreutdanningstilbud for førskolelærere og deltidsutdanning for å rekruttere assistenter til å utdanne seg til førskolelærere.

 

• Et viktig tiltak for å beholde førskolelærere er ordningen med veiledning for nyutdanna førskolelærere. KS og departementet har gjennomført en undersøkelse som viser at de aller fleste barnehager og skoler har opplegg for veiledning av nyutdannede.[6]  Gode veiledningsordninger gir bedre barnehager!

Ny rammeplan for barnehagelærerutdanningen vil gjelde fra skoleåret 2013/2014.  Vi får nå en utdanning som er mer i takt med samfunnsutviklingen og behovene i dagens barnehage. Den nye utdanningen skal blant annet vektlegge det økte mangfoldet i barnehagen; økt andel barn under tre år, flere barn med særskilte behov og flerspråklige barn. Det vil bli lagt større vekt på ledelse og barnehagelærerens evne til tverrprofesjonelt samarbeid. Innføring av kunnskapsområder i den nye barnehagelærerutdanningen er med på å styrke vektleggingen og videreføringen av den norske barnehagetradisjonen.

 

Utgangspunktet for all kvalitet: At dere som ansatte følger opp intensjonen i rammeplanen og formålet. Jeg er veldig glad for at så mange slutter opp om rammeplanen og jobber systematisk for å omsette den i daglig praksis.

 

Som jeg sa innledningsvis, skal alle i min drømmebarnehage ha mulighet til å få en venn og å være en venn. Kompetansesatsingen for 2012 har tittelen Vennskap og deltakelse. Vennskap er selve grunnlaget for barns utvikling og læring i barnehagen.

 

Fylkesmennene tildeler i år om lag 40 mill. kroner som formidles via kommunene til kompetansetiltak i private og kommunale barnehager. Målet er å styrke det arbeidet som allerede er i gang med å omsette formålsbestemmelsen til praktisk arbeid i barnehagen. Vi har verdens fineste formålsparagraf – men den hjelper lite hvis den bare henger på veggen. Den må dras ned på gulvet, ut i leken, opp i sandkassa og rundt matbordet.

 

Førskolelæreren trives på jobb!

Førskolelærere er den gruppa som trives aller best på jobb. Ti ulike yrker er undersøkt, og ingen er så fornøyd med jobben sin som førskolelærerne.  – Denne jobben har alt. Jeg kunne ikke hatt en bedre jobb, sier Espen Svenungsen ved Vøyensvingen barnehage i Oslo til Dagsavisen. Han sier videre: - Den har glede, takknemlighet, frihet og utfordringer.

 

Hva er en god barnehage?

Iver på seks år, veteran i Blindern barnestuer, får spørsmål om hva som er en god barnehage. – Det er et komplisert spørsmål, sier han. - En barnehage består jo av en milliard små ting.

Og det er de milliarder av små ting som er det unike med barnehagen, det fantastiske mangfoldet av barnehager og av måter å jobbe på, fra Reggio Emilia til fokus på realfag - Ikt, teknikk, matematikk og til friluftsbarnehager og idrettsbarnehager. Her ligger det høy kompetanse, kreativitet og mye engasjement.

 

Og i alt dette: Min overordna politiske drivkraft: Alle skal ha like muligheter. Barnehagen har et allment utgangspunkt, men det ligger en etisk forpliktelse i å følge opp de som trenger det mest. Sammen med foreldrene må vi sørge for at alle får de gylne mulighetene til å mestre. Men ambisjonen om at alle skal ha like muligheter, er ikke noe vi oppnår en gang for alle. Det er en kamp som vi alltid må holde gående.

Vi har et etisk ansvar for at barn i barnehagen blir sett og fulgt opp. Språkutvikling er spesielt avgjørende for barn i barnehagealder. Barn som ikke har gode språkferdigheter, kan få problemer med å kommunisere med barn og voksne rundt seg – og kan også bli hengende etter sosialt og på andre måter. God språkutvikling og det å kunne kommunisere med andre er en viktig forutsetning for å være trygg sosialt. Å følge ekstra nøye med på barns språkutvikling handler derfor om å gi alle barn like muligheter videre. 

Et flertall på Stortinget har vedtatt at alle barnehager skal gi tilbud om språkkartlegging ved treårsalder. Barnehagene har brukt forskjellige språkkartleggingsverktøy i mange år – med ulik erfaring. Tilbakemeldingene fra sektoren var tydelige: KD må rydde opp. Det var bakgrunnen for tiltaket om tilbud om språkkartlegging.

Vi nedsatte et eget ekspertutvalg som kom med sin innstilling før jul. Nå har Utdanningsdirektoratet fått i oppdrag å utarbeide en veileder til bruk og oppfølging av anbefalte verktøy. Videre skal vi vurdere om det skal fastsettes krav til pedagogisk kompetanse for å kunne foreta kartlegging av enkeltbarn. Veilederen skal gi statlige føringer på gjennomføringen av språkkartlegging i barnehagen.

Rammeplanen er tydelig på hvor viktig det er å skape et godt språkmiljø i barnehagen.  Førskolelærernes profesjonalitet, som skal være forutsetning for at språkkartleggingen, blir gjennomført på en trygg og faglig god måte. Observasjon av barna skal skje i en naturlig sammenheng i barnas eget miljø. Dere barnehageansatte skal følge med på barns utvikling, det har dere alltid gjort – og i nært samarbeid med foreldrene.

 

Kartlegging er bare en liten del av det å skape et godt språkmiljø i barnehagen – det å stimulere til et godt språkmiljø er det aller viktigste.  Jeg registrerer diskusjonen og uroen som er i sektoren om kartlegging. Den tar jeg på alvor. Når det gjelder dagens situasjon, håper jeg at førskolelærerne bruker sitt faglige og profesjonelle skjønn og at kommunene følger barnehageloven og rammeplanen.  

 

Et barneperspektiv = et framtidsperspektiv!

Barnehagen legger fundamentet for at ungene våre kan mestre skiftende omgivelser og en ukjent framtid. Barnehagen - som en del av utdanningsløpet – skal gi ungene et godt liv her og nå og i framtida.  Vi vet at gode barnehager virker.  Og det at ”alle” nå går i barnehage, gir oss unike muligheter.

 

Vær med å forme framtidas barnehage!

Mål og føringer for framtidas barnehagepolitikk skal nedfelles i en ny stortingsmelding om framtidas barnehage. Meldingen skal gi en tydelig retning både for barnehagens kvalitet, innhold,kompetanse og styringsutfordringer. Vi skal blant annet følg opp forslag i Brenna- og Østbergsutvalges rapporter fordelingsmeldingen og Barnehagelovutvalgets forslag (NOU) 2012:1 Til barns beste). Vi skal legge ny kunnskap om barn og livet i barnehagen til grunn for politikkutformingen.

 

Dere er herved invitert til å ”skrive med”. Jeg skal i nær framtid åpne en egen nettside som åpner for innspill til meldingen om framtidas barnehage. I tillegg vil både vi i politisk ledelse og departementet ha møter med aktører i sektoren – og vi vil forsøke å reise ut for å møte dere ut i virkeligheten!  

 

Skal vi få til en god melding til Stortinget om framtidas barnehagepolitikk, må den bygge på erfaringer og utfordringer dere har. Og jeg vil ha mange gode eksempler. Dere må vise meg hvordan den gode barnehagen ser ut.

Barnehagemeldinga skal være preget av entusiasme og engasjement. Den skal preges av de gode debattene og åpne dialogen. Meninger skal brytes mot hverandre – bare sånn blir vi klokere!

Avslutning

”Alt er tenkelig, alt kan skje”, sier Arne Næss. Filosofien begynner med undring og slutter med undring – dyp undring. Å leve er som å ferdes i et landskap med lett eller ulendt terreng, lyse eller mørke steder, uansett med skjulte overraskelser. I dette landskapet ferdes vi på små og store ekspedisjoner, hele tiden i samarbeid og samspill med andre.”

 

Arne Næss ble på sine eldre dager spurt av en journalist om når han begynte å klatre i trær. I all sin enkelthet og kompleksitet, stiller han et spørsmål tilbake: Når sluttet du?

 

Det lekende mennesket går hånd i hånd med det undrende og kunnskapstørste mennesket. Begge skal vi gi de beste oppvekstvilkår i barndommens rike.