Tale ved utdelingen av Ungdommens kritikerpris

Kunnskapsminister Kristin Halvorsens tale ved utdelingen av Ungdommens kritikerpris 1. mars 2012 på Litteraturhuset.

Kjære kritikerstand!

Dette er tredje året på rad jeg får lov til å ta del i vårens vakreste eventyr; Ungdommens kritikerpris. Prisen har på kort tid etablert seg som en spennende og annerledes litteraturpris.

Hvorfor er den et eventyr?

Fordi dere bobler av engasjement, fordi veldig mange sulter etter å lese mer etter at de har vært med på dette, og fordi ungdomsmens kritikerpris alltid kommer med våren.

Men også fordi dette er en spesielt viktig pris. Jeg er opptatt av at unge mennesker skal høres og synes, og dere er med å skape positiv oppmerksomhet om ny, norsk skjønnlitteratur.

Jeg tror vi lærer og utvikler oss aller mest når vi er drevet av engasjement og interesse- Det å være interessert i litteratur, er å være interessert i mennesker!

Jeg håper ungdommens kritikerpris har bidratt til at dere hver dag har våknet strålende opplagt og hoppet rett i skoa for å komme raskt til skolen for å snakke om siste bokJ 

Dette er nok også et eventyr for de spente forfatterne som sitter her på første rad. Jeg tipper de føler seg både privilegerte og kanskje ørlite grann nervøse i påvente av juryens begrunnelse.  Hvis de er nervøse er det mest sannsynlig fordi de synes dere er viktige lesere.

Forfatterne har sendt bøkene sine fra seg og ut i verden, og på samme måte som en forelder som sender en halvvoksen tenåring ut i livet for å klare seg selv, er de nok veldig opptatt av hvilken skjebne ”barnet” vil få.

Lars Saabye Christensen sa engang: ”Hvis litteraturen ikke fantes ville mange tanker forbli usynlige.” - Men for å gjøre litteraturen synlig trengs det også kritikere som løfter den fram i lyset. Dere i juryen har gjort et formidabelt stykke arbeid! 

Uker og måneder har gått med nesa boret dypt ned mellom to permer! Dere har samtalt, diskutert og vært uenige, men det fine er at denne prosessen har gitt dere mulighet til å dele, tenke og oppleve noe viktig sammen. En samtale om litteratur er alltid en samtale om livet, sa forfatteren Jan Erik Vold. 

Lesing er en viktig grunnleggende ferdighet. Å kunne lese godt er porten inn til all annen læring, og det viser seg faktisk at lystlesning er mer språkutviklende enn annen lesning. At det er nyttig er en super bieffekt, men før vi rekker å tenke på nytten har boka kanskje gjort oss fly forbanna, eller fått oss til å glemme tid og sted og middagsmat og avtaler og leggetid. Bøker kan være farlige, rørende, morsomme, utfordrende, viktige, vakre, vemmelige og intelligente. Bøker utvider virkeligheten vår. Å lese kan være tidsfordriv eller jakten på ”sannheten”. Uenighet er bra, det holder tanken i bevegelse, og gjør at vi ikke stivner i oppfatningene våre. 

Jeg tror det er nødvendig at skolene utnytter alle de interessene og talentene dere har med dere, for å skape leseglede. Skal vi få flere lystlesere og fritidslesere, må vi omfavne all form for lesing, om det er romaner, fagblader, musikktidsskrifter, blogger eller tegneserier. 

For meg er det aller viktigste at dere leser, ikke hva dere leser. Særlig synes jeg det er viktig at gutta kommer på banen og blir glad i å lese. 

Bak dagens nominering står drøye 200 ungdommer fra 9 videregående skoler over hele landet. Kritikerne her i dag representerer alle typer elever, alt fra kommende anleggs­gartnere til morgendagens mediefolk.

Det går an å ha det moro og lære samtidig- eller rettere sagt, man lærer mer når man har det moro. Den måten dere har jobbet på i forberedelsen av denne prisen er helt i tråd med hvordan jeg mener vi skal utvikle skolen videre. Vi skal skape mer driv og variasjon i alle fag, også de tradisjonelle lesefagene, for slik å holde motivasjonen høy og lærelysten stor!

I ungdomsskolen vil de merke forandringen allerede til høsten, med nye valgfag, som gir rom for mange ulike interesser, for eksempel teater og revy, musikk og journalistisk skriving.

Selv om denne prisutdelingen kanskje er det hyggeligste en kunnskapsminister får være med på i løpet av et år, føler jeg det er nødvendig å si noe spesielt om forfatteren Stig Sæterbakken. Han skulle vært midt i blant oss her i dag, og det er mange som sørger over hans bortgang. Boka hans ”Gjennom natten” er nominert, og dere har blitt godt kjent med han gjennom den.

Mange har sagt mye godt om Stig Sæterbakken den siste tiden. Men det er ikke sikkert alle vet at han gjennom 12 år, også har vært en høyt aktet og litt fryktet lærer på Nansenskolen på Lillehammer. Han var lærer  for unge mennesker som ønsket å bli forfattere.

Jeg har lest at når Stig ble spurt om han hadde lært elevene sine å skrive godt, svarte han nei:

Nei. For «Ingen kan lære noen hvordan de skal skrive,» «Men alle kan oppdras til å bli bedre lesere, både av sine egne tekster og andres. Og i enhver tekst er det en tekst,» «Det er denne jeg er ute etter å finne, hale ut, bygge opp, bringe til fullkommenhet.»

Slik taler en god lærer. Å lese og skrive henger nært sammen. Og nå håper dere også kan si, helt i Sæterbakkens ånd, at dere har blitt bedre lesere, at dere har halt noe ut tekstene dere har lest, som ligger bortenfor, mellom og innenfor.

Gjennom ungdommens kritikerpris sier vi klart og tydelig fra om at vi synes ungdom er viktige og verdige lesere.

Lykke til med framtidige leseopplevelser. Gratulerer til alle nominerte forfattere og spesielt til den som får juryens pris.