Historisk arkiv

Tora Aaslands presentasjon av programmet for Formannskap Nordisk Ministerråd 2012 "Velferd i praksis" for kultur- og utdanningsutvalget i Nordisk Råd.

Velferd i praksis - Sektorprogram for utdanning og forskning 2012

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Kunnskapsdepartementet

Det norske sektorprogrammet for Ministerrådet for utdanning og forskning i 2012 har fått tittelen Velferd i praksis, og handler om utdanning og forskning som virkemidler for vekst og velferd.

 

(KD)

Tora Aaslands presentasjon av programmet for Formannskap i Nordisk Ministerråd 2012 "Velferd i praksis" for kultur- og utdanningsutvalget i Nordisk Råd.

 

Takk for invitasjonen til å delta på dette seminaret! Samarbeid med Nordisk råd er viktig i forbindelse med det norske formannskapet i Nordisk ministerråd nå i år, men også ellers.

Det norske sektorprogrammet for Ministerrådet for utdanning og forskning i 2012 har fått tittelen Velferd i praksis, og handler om utdanning og forskning som virkemidler for vekst og velferd.

Sektorprogrammet har to overordnede temaer:

Kunnskap for helse og velferd i Norden og kunnskap for grønn vekst i Norden.

Jeg starter med å si litt om Kunnskap for helse og velferd i Norden. Velferdsstaten i et nordisk perspektiv er som kjent hovedtemaet under det norske formannskapet i 2012. Det norske formannskapet vil drøfte hvordan en best kan ivareta kvalitet og kapasitet i helse- og velferdsyrkene.

Forskningsbasert utdanning på ulike utdanningsnivåer og læring i arbeidslivet bidrar til å utvikle etterspurt kompetanse. Fra norsk side vil dialogen om utvikling av helse- og omsorgstjenestene være basert på arbeidet med en kommende stortingsmelding om utdanning og forskning knyttet til velferdsyrker. Denne meldingen vil være under behandling i 2012.

De nordiske utdannings- og forskningsministrene hadde en første erfaringsutveksling om dette emnet i forbindelse med Nordisk råds sesjon sist høst.Jeg oppfattet det som at de nordiske utdanningsministrene i stor grad var enige om at man har mange felles utfordringer, selv om det også er forskjeller mellom landene.

Alle land ser utfordringer knyttet til blant annet demografi og økonomi. Alle er opptatt av utdanning og forskning av høy kvalitet som grunnlag for innovasjon og utvikling i tjenestene.

Flere er også særlig opptatt av å redusere frafall og styrke rekrutteringen på videregående nivå til nøkkelyrker i helse- og omsorgssektoren.

Å satse på kunnskap for grønn vekst i Norden, innebærer oppfølging av en langvarig tråd i det nordiske samarbeidet.

Norge vil som formannskapsland bidra til at samspill mellom forskning, utdanning og innovasjon skal gi en mer miljø- og klimavennlig økonomi på globalt nivå, men også til at vi bedre skal kunne tilpasse oss klimaendringer i nordiske land.

En mulig ny kunnskapssatsing må bygge på erfaringer med toppforskningsinitiativet klima, energi og miljø (TFI) og andre relevante tiltak.

Når TFI er nevnt, vil jeg også vise til at rapporten Vilje til forskning nylig ble overlevert MR-U fra høynivågruppen som har foretatt en gjenomgang av nordisk forskningssamarbeid.

En hovedkonklusjon er at potensialet for et styrket nordisk samarbeid om forskning og innovasjon er betydelig. Jeg er opptatt av at også langsiktig oppbygning av kunnskap i utdanningssystemet må tas aktivt med i betraktning dersom vi skal få full uttelling for de komparative fortrinnene vi har i Norden.

Et velfungerende og balansert kunnskapstriangel er avgjørende for fremtidig grønn vekst og velferd. Det legges opp til en prosess rundt oppfølgingen av rapportens konklusjoner. 

Går vi nærmere inn i sektorprogrammet vil vi se at det inneholder målsettinger innenfor fire temaområder:

 - Kunnskap for deltakelse i arbeidsliv og samfunn - Norden som utdannings-, forsknings- og innovasjonsregion - Nordiske språk og språkforståelse - Norden i verden og samarbeid i Norden

Deltakelse i arbeidsliv og samfunn. beskriver blant annet planlagte initiativ knyttet til demokratiforståelse, barnehagens rolle, yrkesopplæring og leseferdigheter

Grunnlaget for læring og utvikling starter i barnehagene, og flere av de nordiske landene utvikler nå forholdet mellom barnehagepolitikk og utdanningspolitikk. Vi vil derfor gi økt oppmerksomhet i det nordiske samarbeidet til barnehagenes rolle for utvikling og læring .

Det er hevet over enhver tvil at grunnleggende ferdigheter er nødvendige for deltakelse og for å hindre utstøting og marginalisering.

I sektorprogrammet understrekes også viktigheten av mer praktisk orientert og yrkesrettet opplæring for å redusere frafall fra utdanningene. Samtidig er det viktig å ivareta hele bredden i kunnskap og kompetanse som det er behov for i morgendagens Norden.

I 2012 vil Norge ta initiativ til å øke forståelsen for og synligheten av demokratisk beredskap. Nordiske studenters, skoleelevers og læreres oppfatninger av elev- og studentaktivitet, medbestemmelse og demokrati i et nordisk, flerkulturelt perspektiv er blant de forhold som vil bli belyst, blant annet gjennom en sammenstilling av aktuell forskning.

 Når vi er inne på temaet fremtidens kompetanse, vil jeg også vise til at det vil bli arrangert en stor nordisk konferanse om innovasjon og kreativitet sett fra et livslangt læringsperspektiv. Denne konferansen vil finne sted på Gardermoen 4-6. juni i år. Den vil være en møteplass for alle som er involvert i livslang læring, det være seg beslutningstakere, utdanningstilbydere, organisasjoner og andre partnere. Konferansen arrangeres av Ministerrådet i samarbeid med NVL- nordisk nettverk for livslang læring.

Med henblikk på temaet Norden som utdannings-, forsknings- og innovasjonsregion, ønsker vi å videreutvikle et nordisk forsknings- og innovasjonsområde, fremme nordiske styrkeposisjoner og nordisk mangfold samt bidra til økt mobilitet og nedbygging av grensehindre. Mobiliteten innenfor forskning er et tema vi vil rette oppmerksomheten mot, sett i sammenheng med likestilling og kjønnsbalanse. Det tas sikte på et seminar om temaet høsten 2012. 

Det norske formannskapet vil også legge opp til nordisk dialog om samarbeid, ansvarsdeling og konsentrasjon innenfor høyere utdanning, i samarbeid med det nordiske universitetssamarbeidet (NUS). Dette er et nytt mulig samarbeidstema i nordisk sammenheng.

Under det tredje temaet, Nordiske språk og språkforståelse, vil tett dialog med Nordisk ministerråd for kultur stå sentralt, da viktige virkemidler befinner seg innenfor kultursektoren. Det norske formannskapet vil videreføre og styrke arbeidet med den nordiske språkforståelsen og satsningen på barn og unge generelt, og vil også drøfte muligheter for å øke forståelsen i norsk, dansk og svensk blant barn og unge. Vi vil satse på å videreføre tiltak som har gitt god effekt i den nordiske språkkampanjen i det løpende arbeidet med nabospråkforståelse.

Når det gjelder det fjerde temaområdet, Norden i verden og samarbeid i Norden, er det viktig å få fram at Norden ikke står i konkurranseforhold til, men utgjør en del av Europa. Det er store problemer i Europa for tiden, men man kaster heldigvis ikke det nordiske samarbeidet overbord av den grunn. Snarere tvert i mot. Tanken om den nordiske velferdsstaten står sterkt, og den danske regjeringen har for eksempel signalisert en opptrapping av det nordiske samarbeidet. Den allerede omtalte rapporten Vilje til forskning anbefaler at det satses på nordisk samarbeid som strategisk samarbeidsplattform overfor europeisk og andre typer internasjonalt forskningssamarbeid.

Et godt nordisk samarbeid forutsetter strukturer og prosesser som fremmer god implementering. Det vil bli lagt vekt på nær samhandling på saksområder som angår flere fagministerråd og selvfølgelig på god dialog med dere i Kultur- og utdanningsutvalget * Avslutningsvis vil jeg vise til at det vil finne sted en rekke andre arrangementer under formannskapet enn de som allerede er nevnt. Informasjon om disse vil bli holdt løpende oppdatert, og kan finnes på de offisielle nettsidene for formannskapet www.regjeringen.no/ MRU2012