Ambisjoner for høyere utdanning

Kunnskapsminister Kristin Halvorsens tale under Kontaktkonferansen med universiteter og høyskoler 15. januar 2013.

Ambisjoner for høyere utdanning

[Må sjekkes mot framføring]

Innledning

Jeg har de siste årene deltatt på mange immatrikuleringer og åpninger av studieåret. Jeg blir like høytidsstemt hver gang jeg ser ut over alle disse unge menneskene som har store planer for livene sine, ambisjoner om å lære – håp om å finne sin rette hylle i livet og et interessant yrke. Hvert år kommer det hundrevis eller tusenvis av nye studenter til deres institusjon. Unge mennesker som har tenkt å bruke år av livet sitt til å fordype seg i det dere har å tilby. De jobber med studiene i måneder og år og tar i snitt opp 240.000 kroner i studielån som de bruker ti-år på å nedbetale.

De legger sine håp og framtidsønsker i deres/ våre hender. For noen blir det nedtur. For andre blir det de mest spennende og utviklende årene i hele livet. Blant dem er de menneskene som skal bidra på alle samfunnsområder - hver dag i næringslivet, innen utdanning og helse – og framtidas skarpeste forskere og akademikere. Dere skal utdanne de som skal finne svar på de store utfordringene i vår tid: Klima, befolknigsøkning, energi og fattigdom.

Vi er heldige som kan være med å forme dem og gi dem mulighet til å utløse sitt potensiale og følge drømmene sine. Vi har et stort ansvar for at de møter undervisning med høy kvalitet, studiesteder som har ambisjoner på vegne av dem og som krever noe av dem. Universiteter og høyskoler som tar samfunnsmandatet seriøst.

Kvalitetsreformen 10 år

Det er nå 10 år siden Kvalitetsreformen ble sjøsatt. Målet: Studentene skal lykkes med utdanningen. Bedre veiledning og oppfølging og dermed tettere kontakt mellom student og lærer skulle bidra til det. Evalueringen som ble gjennomført kort tid etter reformen, viste positive tegn både i undervisning og vurdering; studentene fikk flere tilbakemeldinger, og studenttilfredsheten hadde økt.

Data som rapporteres årlig forteller oss at gjennomstrømningen stadig bedrer seg. Det er gledelig. Det tyder på at studentene kommer seg gjennom studiet og ut i arbeidslivet. Det var jo også en av hovedmålsetningene med Kvalitetsreformen. Utviklingen har vært positiv over flere år. Antallet som ikke gjennomfører har ligget stabilt. Det var i 2011 rundt 15 pst. på bachelorgrad og i underkant av 13 pst. på mastergrad. Det skal være en del mobilitet mellom institusjoner og det er naturlig at noen studenter skal endre planer. Men det er uansett langt flere enn de som frivillig velger å avbryte studiene. Dette tallet må ned, fordi bak tallet står mange studenters framtidsdrømmer som ikke blir noe av. Det er alvorlig både for hver enkelt student, og for samfunnet som helhet.

For å få vite mer om hvordan studentene vurderer høyere utdanning og utdanningskvaliteten, har Kunnskapsdepartementet nå tatt initiativ til en årlig nasjonal studentundersøkelse. NOKUT har fått ansvar for undersøkelsen, som skal gjennomføre for første gang til høsten. Her vil vi få ny og viktig kunnskap om kvaliteten i høyere utdanning sett fra studentenes ståsted.

Men det er andre sider ved Kvalitetsreformen der vi ikke har oppdatert informasjon. Det er behov for mer kunnskap om status på flere av områdene i Kvalitetsreformen og om kvaliteten i utdanningene. Jeg vil ta initiativ til en evaluering som først og fremst skal gjøre opp status for hvor høyere utdanning står i deg, har reformen innfridd de forventingene vi hadde til å heve kvaliteten? Vi trenger å se framover – hvordan skal reformen justeres og tilpasses ytterligere for at kvaliteten skal heves der den ikke er god nok.  Vi vil stille spørsmålet: Hvor har reformen brakt oss – og hvor går veien videre?

Vi er avhengig av denne kunnskapen for å kunne gjøre de riktige grepene i høyere utdanning. KD vil derfor gå systematisk igjennom informasjon og kunnskap vi har, skaffe oss mer og øke ambisjonsnivået for utdanningsoppdraget til universitets- og høyskolesektoren.

Ledelse

Dere har alle et stort lederansvar. UH-sektoren er krevende å lede. Dere skal lede medarbeidere som ofte vet best og som mener at deres fagområde er viktigst i verden. Det er bra, men skaper utfordringer når dere skal prioritere. Jo mer kunnskap og kjennskap jeg får om sektoren jo mer krevende ser jeg at lederjobben deres er. Trengs det mer støtte til å gjøre lederjobbene?  Jeg tar gjerne imot forslag og synspunkter fra dere.

Innenfor forskning har vi de seinere årene skaffet oss ulike verktøy for å vurdere kvalitet. Kommer tilbake til det. Men innenfor utdanning har dere faktisk veldig lite å støtte dere til for å sikre høy kvalitet eller for å vurdere egen kvalitet opp mot andres. Behov for mer forskning, mer samarbeid og noen kvalitetskriterier for å støtte opp om arbeidet for økt kvalitet i utdanningene framover. Jeg vil gjerne utvikle det sammen med sektoren. Studentene skal møte utdanning med høy kvalitet, men dette er også viktig for omdømmet til hele sektoren. Nå ser vi ukentlig fragmenterte presseoppslag som tegner tilfeldige bilder av kvalitet. Rykter om hva og hvem som er gode og dårlige svirrer rundt, uten nødvendigvis å stamme fra virkeligheten.

Innen grunnopplæringa har vi internasjonale nivåtester og omfattende forskning om hva som er god undervisning.  Ingen av disse testene forteller hele sannheten om norsk skole verken når resultatene går opp eller ned. Men de gir en pekepinn på hvordan nivået blant norske elever er i forhold til jevngamle elever i andre land på utvalgte områder. Omfattende forskning har også ført en omforent oppfatning om hva som er viktigst for å lykkes med opplæringen. (Lærernes kompetanse, vurdering for læring, tidlig innsats m.v.) Viktig grunn til målbar framgang.

Innenfor høyere utdanning har vi mye mindre å støtte oss på når jeg ser hvor sparsomt det er med forskning på hva som er god undervisning på høgskole og universitetsnivå, må vi kunne konstatere at vi snakker om et underforsket område – rett under nesa på en stor del av vår fremste forskerkompetanse! Stor mulighet til skaffe mer kunnskap.

Læringsutbytte
Dere er nå ferdige med å utvikle læringsutbyttebeskrivelser for alle utdanningsprogrammer og emner, og vet derfor i enda større grad hva studentene skal lykkes med. Her har det vært gjort en stor innsats!

Læringsutbytte retter oppmerksomheten mot resultatene av utdanningen, av den undervisningen dere gir.
Viktig; også et kommunikasjonsverktøy:
- i det interne samarbeidet om studieprogrammene
- forventninger til studentene 
- med hverandre: bra for studentmobiliteten
- i dialogen med arbeidslivet

Jeg har (faktisk) hatt stor glede av å lese noen læringsutbyttebeskrivelser.
F.eks. ser jeg at Oslofjord-alliansen har fått god sammenheng i sine beskrivelser fra den nasjonale rammeplanen, til institusjonenes programplaner og emneplaner. 

Beskrivelsene avlæringsutbytte gir også mulighet til å sammenlikne programmer og institusjoner. Nordisk Ministerråd har f eks satt i gang prosjekt for å sammenlikne beskrivelser utdanninger på tvers av de nordiske landene.

OECDs AHELO-prosjekt: internasjonal studie for å utforske muligheten for slike sammenlikninger på tvers av landegrenser. Resultatene legges fram på en konferanse i Paris i midten av mars i år.\ 

Viktig å huske på hvor kvaliteten kommer fra

Vinner av fjorårets Holbergpris – Manuel Castells – avhengig av å undervise. Jeg hadde gleden av å møte han i Bergen. Han har gjennom hele sin akademiske karriere krevd å få møte og undervise studenter – for sin egen del. Uten studentenes spørsmål og innspill, ville han ikke kommet så langt som forsker. Viser viktigheten av sammenhengen mellom utdanning og forskning.

Uten utdanning faller også forskningen. Dagens studenter er dessuten morgendagens eliteforskere. Det er mellom forsker og student at utdanningskvaliteten skapes. Det er viktig å ikke glemme i dette arbeidet.

Studentaktiv forskning

Jeg er opptatt av studentaktiv forskning. Slike miljøer må det være stimulerende for studenter å være en del av, og dette perspektivet er det viktig å ha med seg – også i våre forskningsmiljøer Kanskje det er på det laveste nivået det er viktigst at de beste underviser på?

Mange norske professorer gjør også sånt, men mange flere bør vise samme holdning.

Studentene har vært tydelige i kravet om at studentene i større grad må involveres i forskning og at de ønsker å lære om forskning i sin utdanning. Det er noe jeg støtter. Studentaktiv forskning er framtidas forskning.

Profilering og mer oppmerksomhet om utdanning

Vi er opptatte av at institusjonene profilerer seg faglig, på forskning og på utdanning. Dere styrer jo selv profileringen og prioriteringene. Vi hører ofte diskusjoner om profilering av forskningen. Er debatten like levende om profilering av utdanningsvirksomheten? Og om sammenhengen mellom forsknings- og utdanningsprofileringen?

I dag er det en ubalanse mellom utdanningsvirksomhet og forskning i status, og prestisje.

Evalueringer – kriterier for god utdanning
Ifølge UH-loven skal universiteter og høyskoler tilby utdanning på høyt internasjonalt nivå. Men hva innebærer dette? Hvor skal listen ligge?

På 1990-tallet utviklet Forskningsrådet et system med jevnlige fagevalueringer der kvaliteten på forskningen i Norge ble vurdert i et internasjonalt perspektiv. Det ble da fastsatt klare kriterier for hva som er god forskning. Disse har uten tvil vært med på å heve kvaliteten på norsk forskning. Evalueringene gir oss pekepinn på hva som er excellent, godt og hva vi må gjøre noe med. Hva den enkelte institusjon må gjøre, hva fagfellesskapet sammen må ta tak i, og hva NFR/departementet bør gjøre

På utdanningssiden har NOKUT gjennomført flere programevalueringer og reakkrediteringer. Til forskjell fra Forskningsrådets fagevalueringer har NOKUT vurdert utdanningene ut fra minstekrav. NOKUT gir også råd om utvikling, men det er institusjonene som må ta ansvar og utvikle sine egne ambisjoner. Vi må ha en felles forståelse av hva god kvalitet er.

Hvorfor ikke etablere et system med regelmessige evalueringer av norske utdanningsprogrammer, etter modell fra Forskningsrådets fagevalueringer?

Konkurransearenaer – SFU:
Forskningen har i mange år hatt flere konkurransearenaer, bruk av sentre for å styrke forskningen og bruk av forskerskoler i phd utdanning. Har vært viktig for å utvikle forskningskvaliteten.

Nå er vi i gang på utdanningssiden også. Vi har fått ett Senter for fremragende undervisning (SFU). I år kommer tre nye: Skal være åpne utlysinger. Kvalitet et hovedkriterium for tildeling.

Jeg håper at det kommer så gode søknader at ett av de neste sentrene etableres innen helse- og sosialfagutdanningene. Samtidig ønsker vi faglig bredde.
Store forventninger til at SFU bidrar til en generell utvikling av utdanningskvaliteten, gjennom utviklingen av søknadene og ved at SFU-ene sprer kunnskap om sine resultater og erfaringer.

SAK
Samarbeid mellom forskere på samme institusjon, på tvers av institusjonene nasjonalt og internasjonalt har vært viktig for utviklingen av forskningskvaliteten.

Vi har også brukt betydelige ressurser på å stimulere samarbeid om utdanningsvirksomhet.

Det må legges større vekt på A-en og K-en: Arbeidsdeling og (faglig) Konsentrasjon. Det henger godt sammen med målet om tydeligere profilering.
Dere har store faglige friheter. Jeg ser at det ikke nødvendigvis er lett å få til reell arbeidsdeling og konsentrasjon, men jeg har tillit til at dere finner gode løsninger til beste for både egen institusjon, for studentene og for samfunnet som helhet og at dere har høye ambisjoner.

Høgskolene i Buskerud og Vestfold tar det helt ut med sin fusjon, fra 1.1.2014. Universitetet i Tromsø og Høgskolen i Finmark har også bestemt seg for at de vil fusjonere. Jeg har mottatt søknaden fra dem. Dette er gode grep. 
Sammenslåingsprosesser er utfordrende, men gir en glimrende anledning til å heve ambisjonene og se ekstra nøye etter at de implementeres i hele virksomheten.

Avslutning
Jeg har hatt ansvaret for høyere utdanning og forskning i snart 10 måneder. Jeg startet med en følelse av nyforelskethet. Fantastisk å sette seg inn i nytt fagfelt. Jeg har blitt imponert. Dere brenner for institusjonen deres og er opptatt av at studentene og de ansatte skal lykkes og utvikle seg videre. Mange av dere har også bidratt til store omstillinger på høyskolen eller universitetet.

Tidligere i dag satte vi søkelyset på forskning i næringslivet. Jeg sa at universiteter og høyskoler må involvere seg mer; påvirke og la seg påvirke av arbeids- og næringslivet. Det gjelder innen det offentlig som i det private. Slik kan relevansen i studiene økes ytterligere og arbeidsgiverne få studenter som kan bidra til å utvikle bedriften eller organisasjonen videre. Og slik skal vi sikre og utvikle fremragende utdanning ved universitetene og høyskolene våre.