Vitenskapsåret 2011: Forventninger om kunnskapsvekst i nord.

Vitenskapsåret 2011: Forventninger om kunnskapsvekst i nord.

Tale under samråd i Bodø 31. mai 2011.
Av statsråd for forskning og høyere utdanning Tora Aasland

[Må sjekkes mot framføring] 

Velkommen alle sammen. Jeg er glad for at så mange har møtt opp til dette samrådet Vitenskap bidrar til demokrati, næringsvirksomhet og det folk skal leve av. Dette er overskriften for Vitenskapsåret på regjeringen.no. Og det var sikkert mange med meg som leste dobbeltsiden i Aftenposten forrige helg om hvordan Nord-Norge og Nordland seiler i medvind.

• Eksporten i Nordland har økt med 41 prosent
• Statnett og Statkraft investerer 20 milliarder.
• Og i Nord-Norge er det 170 bedrifter som leverte for 3,6 milliarder til oljeindustrien

Men det er også noen problemer:

• Det er mangel på lærlingplasser
• Og det er mangel på arbeidskraft
• Og jeg legger til for egen regning: Det er for få kunnskapsbedrifter tilknyttet lærestedene

 Min konklusjon er at vi må ha en kulturendring

• Vi må endre samspillet mellom akademia og næringslivet
• Vi må se hele landsdelen i sammenheng
• Og vi må ha et sterkere samarbeid mellom lærestedene – det har vært for mye usunn konkurranse

Jeg skal komme nærmere tilbake til det siste.

Norge er en havnasjon, og jeg tenkte jeg skulle innlede med dette bildet på hvor bra det kan bli når høyskoler, universiteter og næringsliv samarbeider godt.

Norge eksporterer 37 millioner sjømatmåltider hver dag. Verdien av denne eksporten utgjorde 53 milliarder kroner i 2010. Havbruksnæringen stod for 33,4 mrd. av denne omsetningen. Dette er en forskningsbasert suksesshistorie!

Alle vet at kunnskapen om avl og genetikk ved forskningsmiljøene på Ås var utgangspunktet for dette sjømateventyret. Det kanskje ikke alle vet, er at det i dag forskes for vel 1,3 milliard kroner (2009-tall) for å videreutvikle denne næringen og sikre at den kan drives innen miljømessig bærekraftige rammer. Og fordelingen mellom offentlig og privat finansiering er ca 50-50. Dette er ett eksempel på noe riktig. Nord-Norge trenger flere. 

Jeg gjentar overskriften fra regjeringen.no: Vitenskap bidrar til demokrati, næringsvirksomhet og det folk skal leve av. Vitenskapsåret er et uttrykk for den politiske linjen jeg har fulgt helt siden jeg tiltrådte som statsråd. Jeg brenner for å få folk flest til å se at de bør engasjere seg også i forskningspolitiske spørsmål når de vil være med på å påvirke sin egen hverdag.

Hvis man som student eller foreldre er opptatt av hva en selv og barna skal leve av i framtida, må man engasjere seg på det politikkområdet som har mest å si for nyskaping og innovasjon og for tilgang på kvalifisert arbeidskraft. Og for at den kvalifiserte arbeidskraften skal yte sitt beste, er det en forutsetning at barna deres har det bra i barnehagen og at foreldrene deres blir godt ivaretatt av hjemmehjelpen. Jeg kunne nevne utallige eksempler på kunnskapens betydning fra en rekke samfunnsområder. Nettopp slike spørsmål om forskningen og den høyere utdanningens innretning og betydning – for samfunnet, for hverdagen, for folk flest – er det jeg hele tiden har villet gi oss alle anledning til å diskutere – og særlig nå i Vitenskapsåret 2011. Forsknings- og høyere utdanningspolitikken er avgjørende:

• for utdanning av teknologer og realister – men også av førskolelærere og helsearbeidere
• for kunnskapen nye næringer bygger på – men også for kunnskapen som utformingen av barnehager og sykehjem hviler på
• for forskning om nyskaping og innovasjon – men også for forskning om små barn og eldre som ligger til grunn for førskolelærernes og helsearbeidernes utdanning  

Og som Opplevelser i nord[1] nettopp hadde på dagsordenen da Jon Sundbo, professor i økonomi og innovasjon fra Roskilde-universitetet, var på besøk her: vi finner forskningsbaserte suksesshistorier også andre steder enn i tradisjonelle næringer – selv om innovasjon er et begrep som tradisjonelt har vært knyttet til industrisektoren – og selv om innovativ turisme er utfordrende og opplevelse vanskelig å måle.

Dette er et annet eksempel på potensial. Flere må til. Jeg kunne nevne marin bioprospektering – pluss marint mer generelt:

1. Det gir oss anledning til å utnytte unike ressurser
2. Det er en svært kunnskapsintensiv virksomhet

 Som Hege Solbakken straks skal snakke mer om ble det nylig utgitt en NOU om kompetansearbeidsplasser som drivkraft for vekst i hele landet. Denne utredningen bekrefter noe vi vet fra før om utfordringene: Nord-Norges store mangel er kompetansearbeidsplasser som kan samvirke med lærestedene: institusjoner i samvirke med et næringsliv som etterspør kunnskap, forskningsresultater og mennesker. Det er ikke universiteter og høyskolers hovedoppgave å drive med anvendt forskning, men ved samarbeid tilføres samfunnsrelevans til lærestedene og kunnskap til bedriftene. Nordnorsk forskning er i dag meget høyt finansiert av offentlige myndigheter. Det er ikke noe mål å minske disse bevilgningene, men det regionen virkelig trenger, er kompetansearbeidsplasser tilknyttet kunnskapsmiljøene.

Hva er svarene? Hvordan skaper man kompetansearbeidsplasser i nord? Det er svært krevende å skulle skape disse fra bunnen av. Den mest effektive måten vil sannsynligvis være at Nord-Norge legger enda bedre til rette for nasjonalt og internasjonalt næringsliv. Min påstand er at de nordnorske lærestedene nå har kunnskap og mennesker som er attraktive. Utfordringen vil være å legge til rette for at de tas i bruk. Da må de våge å åpne seg, for søringer, for resten av landet, og internasjonalt. Vi har institusjoner som er modne og rede, og vi må fortsette å bygge de øvrige lærestedene.

Den nye nordområdemeldingen:

• Norge er en stormakt i nord og skal være
• Ledende med hensyn til forskning og næringsutvikling og
• Lærestedene er en premissleverandør

 For regjeringen er det ingen motsetning mellom kunnskapsoppbygging og kunnskapsberedskap ved universiteter og høyskoler på den ene siden og målrettede store forskningssatsinger på den andre. Begge måtene å drive vitenskapspolitikk på har sin funksjon og gir resultater. Det er også en mengde eksempler på hvordan den tredje innfallsvinkelen – forskning i næringslivet har gitt fantastiske resultater og utviklet samfunnet. Alle tre innfallsvinklene er nødvendige for å skape en god forskningspolitikk, og lærestedene spiller en viktig rolle for målet om å transformere næringsstrukturen.

Det er ingen andre enn universitetene og høyskolene som kan ta rollen som arnested for de store spørsmålene om menneske og samfunn, og det er heller ingen andre som kan utdanne menneskene det norske kompetansesamfunnet trenger. Men for at vitenskapspolitikken som helhet skal fungere, må det til både åpne konkurransearenaer og strategiske satsinger. Nord-Norge er i seg selv et bevis på at det sistnevnte fungerer. Jeg ønsker at Vitenskapsåret 2011 danner starten for en ny, sterkere og framtidsrettet satsing i Nord-Norge.