Evaluering av norsk som andrespråk for språklige minoriteter

Kommunene mangler i stor grad systemer for å måle resultatene av opplæringen i norsk som andrespråk. Det er derfor vanskelig å finne ut av hvilke metoder som gir elevene et godt læringsutbytte. (14.12.06)

 

Dette er hovedkonklusjonen i en rapport som Rambøll Management har skrevet for Utdanningsdirektoratet. Rapporten evaluerer praktiseringen av læreplanen i norsk som andrespråk for språklige minoriteter i grunnskolen.   Rambølls undersøkelse omfatter alle landets kommuner med elever som får opplæring i særskilt norsk. Evalueringen viser at det er stor variasjon i praktiseringen av enkeltvedtak, og at mangel på standardiserte kartleggingsprosedyrer og kartleggingsverktøy fører til at grunnskolene benytter ulike metoder. Skolene i seks utvalgte kommuner vurderer at om lag halvparten av elevene som får særskilt norsk, får det gjennom hele skoleløpet.

De viktigste funnene i rapporten:
Hovedkonklusjonen er at kommunene i stor grad mangler systemer for å måle resultater av opplæringen, og at det derfor er vanskelig å finne ut av hva som faktisk fungerer:

• Stor variasjon i praktiseringen av enkeltvedtak.
• Mangel på standardiserte kartleggingsprosedyrer og utviklede kartleggingsverktøy fører til at grunnskolene benytter mange forskjellige metoder.
• De færreste lærere som underviser i særskilt norsk har særskilt kompetanse for dette. Kommuner og lærer ønsker slik kompetanse..
• Skolene i case-kommunene vurderer at om lag halvparten av elevene som får særskilt norsk, får det gjennom hele skoleløpet.
• Rundt 30 prosent av norske kommuner kjenner ”Likeverdig utdanning i praksis” i meget høy eller høy grad. Evalueringen konkluderer likevel med at strategiplanen ikke i særlig grad har ført til pedagogisk utviklingsarbeid vedrørende særskilt norskopplæring.
• Sverige synes å lykkes bedre med språkopplæring for minoritetsspråklige elever enn Norge og Danmark gjør.

Les rapporten her.