Utvalg som skal vurdere språkkartleggingsverktøy i barnehagen

De fleste barnehager kartlegger barns språk. I St.meld. nr.41 (2008/2009) Kvalitet i barnehagen ble det varslet et arbeid for å kvalitetssikre dette arbeidet.

Departementet har nedsatt et ekspertutvalg som skal vurdere kartleggingsverktøyene i forhold til majoritetsspråklige og minoritetsspråklige barn, og i forhold til barn med nedsatt funksjonsevne. Utvalgets arbeid dreier seg om hvilke kartleggingsverktøy som egner seg til bruk i barnehagen og hvordan disse kan anvendes riktig for å gi resultater knyttet til språkstimulering og forebygging av språkproblemer hos barn.

Utvalget skal avslutte sitt arbeid i september 2011. Det er knyttet en referansegruppe til utvalgets arbeid

Utvalgets medlemmer

Utvalget består av skandinaviske fagpersoner med spesialområder innenfor barneforskning og språkutvikling. Utvalget representerer en bred språkfaglig, pedagogisk og kulturell inngang til små barns språkutvikling. Medlemmene i utvalget har alle erfaringer fra forskningsprosjekter og kartlegging av førskolebarn i barnehage, og samlet dekker de både det majoritetsspråklige, det minoritetsspråklige, det pedagogiske og det spesialpedagogiske feltet.

Peter Østergaard Andersen (leder)
Bente Hagtvet
Dorthe Bleses
Helene Valvatne
Elisabeth Björklund
Marit Gjervan

Barneforsker Peter Østergaard Andersen er leder for utvalget. Han er lektor (ph.d.) ved Københavns Universitet, med barne- og ungdomsforskning som spesialfelt. Han har nylig avsluttet et forskningsprosjekt om evaluering og dokumentasjon i barnehagen, hvor forholdet mellom forvaltning og pedagogikk har stått sentralt. Prosjektet har fokusert på hva slags betydning dokumentasjon og evaluering har for barnehagefeltet og for barnehagens pedagogiske praksis. Østergaard Andersen var medlem i gruppen som på vegne av Danmarks Evalueringsinstitut evaluerte de danske pedagogutdanningene. Han har vært med i ekspertutvalget som evaluerte den norske førskolelærerutdanningen i regi av NOKUT. Han er forfatter av en rekke bøker og artikler med tema som pedagogikk, profesjon, observasjon, dokumentasjon og evaluering.

Bente Hagtvet er professor ved Institutt for spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo. Hennes vitenskapelige kompetanse er primært knyttet til språk og kommunikasjon, med spesiell fokus på lese- og skrivevansker, og begynneropplæring i lesing og skriving. Hun var leder for vurderingen av språkkartleggingsverktøy som brukes i danske barnehager, og har erfaring fra en rekke utvalg. Hun leder for tiden et forskningsprosjekt på barn og språk hvor barnehagen er forskningsfelt. Hagtvet er forfatter av boken Språkstimulering. Tale og skrift i førskolealderen (2002). Her fremheves forbindelseslinjene mellom talt og skrevet språk, og betydningen av barns lek med språket for styrking av identitetsdanning og selvfølelse. Hagtvet er forfatter av en rekke bøker og artikler som omhandler barns språkutvikling og verktøy til observasjon av barns språk.

Dorthe Bleses er lektor (ph.d.) og leder for Center for Børnesprog ved Syddansk Universitet. Hun forsker på tidlig språktilegnelse hos majoritetspråklige og minoritetsspråklige barn, og på metoder og verktøy til bruk for vurdering av barns språkutvikling. Hun var hovedansvarlig for en studie av danske barns tidlige språktilegnelse fra 8 – 36 mnd, og for utviklingen av det danske materiellet til språkvurdering av treåringer. Materialet utvikles nå for å kunne vurdere den danskspråklige kompetansen både hos en – og to språklige 3-åringer, 5 – 6 åringer og barn i barnehageklasser. Bleses er medlem av en rekke ekspertgrupper og fungerer som konsulent i forbindelse med prosjekter knyttet til barns språk. Hun har publikasjoner både nasjonalt og internasjonalt.

Helene Valvatne er høgskolelektor i norsk ved førskolelærerutdanningen ved Høgskolen i Oslo. Hun har hovedfag i nordisk språk og litteratur og mastergrad i pedagogikk fra USA med spesialisering i tospråklighet og språkpedagogisk arbeid med minoritetsspråklige barn. Hennes undervisning og forsknings- og utviklingsarbeid har gjennom mange år vært særlig konsentrert om kulturell variasjon i barns erfaringer med muntlig og skriftlig språk, minoritetsspråklige barns språklæring og barnehagens og skolens tilrettelegging for barn fra ulike miljøer og med ulike morsmål. Hun har alene og sammen med andre skrevet artikler innenfor disse områdene og er medforfatter av boka Barn, språk og kultur (2002/2007), der språkutvikling og barnehagens og skolens arbeid med språk ses i kulturelt perspektiv.

Elisabeth Björklund er universitetslektor (fil.dr.) i didaktikk ved Høgskolan i Gävle. Hun har deltatt i et forskningsprosjekt som har studert barns tidlige utforsking og utvikling av skriftspråk (literacy). Hun har hatt et spesielt fokus på hvordan 1,5 – 3-åringer tilegner seg skriftspråket gjennom skrivebaserte aktiviteter. Bjørklunds studier av små barns litteracitet, omfatter også deres kommunikasjon i møte med tegn, bilder, samtaler og fortellinger, og personalets organisering av barnehagens læringsmiljø. Hun har deltatt både i nordiske og internasjonale forskningsprosjekter.  

Marit Gjervan er seniorrådgiver ved Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring(NAFO), med spesialområdene pedagogisk arbeid i barnehage/småskole, tospråklig opplæring i barnehage og skole og foreldresamarbeid. Hun er cand.polit. (førskolelærer med hovedfag i Flerkulturell og utviklingsrettet utdanning), og har lang erfaring fra arbeid med minoritetsspråklige barn i barnehage. Gjervan er redaktør av departementets Temahefte om språklig og kulturelt mangfold (2006) og medforfatter i boken Se mangfold! Perspektiver på flerkulturelt arbeid i barnehagen (2006).  

Utvalgets mandat

Utvalget skal gi en forskningsbasert vurdering av ulike verktøy som er i bruk i barnehagene i Norge[1] og som har som formål å kartlegge barns språk. Kartleggingsverktøyene skal vurderes i forhold til majoritetsspråklige og minoritetsspråklige barn, også barn med nedsatt funksjonsevne.

Utvalget skal på et forskningsmessig grunnlag vurdere og utarbeide oversikt over hvilke prinsipper for implementering som ser ut til å være nødvendige for at verktøy som vurderes som egnede til videre bruk i barnehager, skal kunne inngå i arbeidet med  språkstimulering og forebygging av språkproblemer hos barn.
Utvalget skal gi råd om hvilke kartleggingsverktøy som vil være egnet til videre bruk i barnehager. Utvalget skal også peke på om og i så fall hvilke kartleggingsverktøy som ikke er egnet for bruk i barnehage.

Arbeidet skal fremstilles i en rapport og være ferdigstilt til september 2011.
Rapporten vil danne grunnlag for en veileder til barnehagens arbeid med språkkartlegging.

________________________________________
[1] Verktøyene som skal vurderes fremgår blant annet av undersøkelser gjort av Rambøll Management AS Kartlegging av språkstimulering og språkkartlegging i kommunene (2008), og NOVA Kvalitet og kvantitet. Kvalitet i en barnehagesektor i sterk vekst (NOVA Rapport 2/09).