- Jeg vil ta vare på folkekirka, sa den tidligere AUF-lederen til deltagerne på AUF sin sommerleir på Utøya i dag. Også i framtiden ønsker jeg en folkekirke som er åpen og inkluderende. Skal statskirkeordningen endres vil det forutsettes at valgordningen og demokratiet forbedres. Samtidig er det viktigste i stat–kirke-prosessen å finne samlende løsninger, sa kultur- og kirkeminister Trond Giske.

Kultur- og kirkeministeren sa blant annet dette til AUF på Utøya:

- Det er fullt mulig å ha religionsfriheten som prinsipp, samtidig som man også bryr seg om religion fra politisk hold. Vi er ikke i ferd med å bli et religionsfritt samfunn. Folk er religiøse, de har en religiøs tilhørighet, og en religiøs identitet. Det er noe politikken bør ta hensyn til.

- Religion og politikk skal holdes atskilt . Dette er en påstand vi ofte hører. Religion er "privat" eller "personlig", sier vi gjerne, mens politikken handler om samfunnsfellesskapet. Men det er mye som er "personlig" og som likevel bør besvares politisk.

- Trosfrihet handler om at både enkeltindivid og trossamfunn fritt kan utvikle og leve ut sin religiøse identitet. Statens oppgave er blant annet å sikre denne friheten. Individ og trossamfunn fyller friheten med innhold.

- Grunnloven § 12 fastsetter at minst halvparten av regjeringens medlemmer skal være medlemmer av Den norske kirke. Det er uenighet om det er nødvendig å opprettholde denne paragrafen dersom vi fortsatt skal ha en grunnlovsfestet statskirke med kirkelig statsråd som beslutningsorgan, men det er i alle fall klart at dette er blant de aller mest omdiskuterte og problematiske sidene ved dagens ordning.

- Finnes det måter å videreføre en kirke som mange kjenner sterk tilknytning til og samtidig finne løsninger som kan fungere for alle? Det viktigste spørsmålet er: For meg er det i alle fall klart at skal makt flyttes fra kirkestatsråd til andre kirkelige organer, må valgordninger og demokratiet i kirken forbedres.

- Vi har altfor ofte og altfor tydelig sett hva som kan skje når det første elementet, konfliktpotensialet, får utfolde seg. Blant annet derfor må vi ta mål av oss til å finne samlende løsninger for tros- og livssynspolitikken her i landet. Det er nok polarisering i religionens navn.

Tidligere i år ble en offentlig utredning NOU 2006:2 "Staten og Den norske kirke" sendt ut på høring. Høringsfristen er 1. desember og 2500 høringsinstanser har blitt bedt om å komme med uttalelser. Normalt er ca 30 - 40 instanser invitert i høringssaker.