"Jeg ser bygninger". Klokken 08.32 på USAs østkyst for nøyaktig fem år siden ringer flyvertinne Amy Sweeney til American Airlines' bakkekontor i Boston og forteller at flyet hun er om bord i, er kapret. Noen minutter senere prøver hun å beskrive hvor de er: "Jeg ser vannet. Jeg ser bygninger", sier hun, og forteller at de flyr veldig lavt. Hun trekker pusten sakte og dypt og sier rolig: "Oh, my God!"

Sekunder etter treffer flyet det nordlige tårnet i World Trade Center.

Dagen etter valgdagen

11. september 2001 befant jeg meg i Arbeiderpartiets sentralstyrerom på Youngstorget. Vi skulle diskutere resultatet av stortingsvalget dagen før. Midt under møtet fikk vi beskjed om at et fly hadde truffet World Trade Center. Ikke lenge etter kom beskjeden om at et annet fly hadde truffet det andre tårnet. Møtet ble umiddelbart hevet, diskusjonen om valgnederlaget fikk ligge. Vi visste at denne dagen ville forandre verden.

Verden ble forandret. Taliban-regimet i Afghanistan er borte. Krigen i Irak har felt Saddam Hussein, men samtidig skapt et sammenbrudd i Irak. Konfliktlinjer mellom islam og Vesten står i sentrum av den politiske debatten. Og ikke minst har tiden etter 11. september stilt oss overfor noen fundamentale spørsmål om rettigheter og verdier, ytringsfrihet og toleranse.

På denne femårsdagen for terrorangrepet mot World Trade Center arrangerer Riksteatret og Handelshøyskolen BI et symposium kalt "911: seminar om ytringsfrihet og toleranse".

Ibsens egne ytringsproblemer

At et teater i Ibsen-året 2006 arrangerer et slikt seminar, er høyst passende. Man skal ikke lete lenge i Ibsens verker for å finne mennesker som har problemer med sin rett til ytringsfrihet. Ibsen fikk selv oppleve angrep mot ytringsfriheten. "Gengangere" måtte få sin urpremière i Chicago, ingen teatre i Norge våget å sette det opp. 140 år senere er kampen for ytringsfrihet like aktuell. Ytringsfriheten står fortsatt under press fra mange hold.

Mest åpenbart er ytringsfriheten truet av regimer som aldri har respektert den. Journalister arresteres og aviser stenges mange steder i verden, ytringer kan medføre tap av jobb og inntekt, trusler og vold. De som rammes fortjener vår uforbeholdne støtte, også når de bor i land som er viktige handelspartnere eller har strategisk betydning. Det er lett å holde fanen høyt i kampen mot regimet i Burma eller Hviterussland. Men jo større og viktigere landet er for oss, desto mer krever det å holde fast på den nødvendige kampen for enkeltmenneskets frihet.

Terrorkamp med alle midler

Ytringsfriheten er også under press når kampen mot terror skal kjempes med alle midler. 66 000 amerikanske bibliotekarer protesterte mot §215 i Bush-regjeringens Patriotlov, som påla dem å rapportere til FBI, i all hemmelighet, alle lånere som viste interesse for bøker om terror.

American PEN vant rettssaken mot USAs føderale regjering da denne forbød utgivelsen av den iranske Nobelprisvinneren Shirin Ebadis selvbiografi i USA, fordi all import fra Iran er forbudt. I mars i år måtte man avlyse den planlagte New York-visningen av teaterforestillingen om den britiske fredsaktivisten som ble drept av israelske soldater i Palestina. Plutselig ville ingen la forestillingen bli vist på sin scene.

Kompakt majoritet i Norge

Selv i et åpent og fritt land som Norge kan bruk av ytringsfrihet være problematisk. Den kompakte majoritet er fortsatt sterk. Uvelkomne ytringer kan medføre stigmatisering, latterliggjøring og utfrysning. Trykking av Muhammed-tegninger kan føre til fordømmelse og trusler. Opptrer man som gammeltestamentlig profet og tordner mot Israel, får man haterklæringer i ansiktet og henges ut som antisemitt. Selv om den formelle ytringsfriheten er på plass, kan prisen for å bruke den føles for høy for mange.

Ytringsfriheten er fortsatt problematisk, omstridt og utfordrende. Derfor må den også forklares, kjempes for og begrunnes. Ytringsfrihetskommisjonen ga sin begrunnelse for Grunnlovens §100 om at "Trykkefrihed bør finde Sted". Samfunnet trenger det, skriver de i sin rapport. Vi trenger et stort, åpent rom hvor debatten kan være videst mulig, og selv de mest ufyselige meninger bekjempes best gjennom åpen debatt.

Svakere garanti

Utmerket. Men samtidig: Hvis samfunnet ved sine folkevalgte representanter har rett til å bestemme at vi trenger ytringsfrihet, kan jo samfunnet ved sine folkevalgte representanter når som helst bestemme at vi ikke trenger ytringsfriheten lenger, i henhold til de prosedyrer som er fastsatt for å endre Grunnloven. En slik garanti for ytringsfrihet blir dermed svakere enn det vi finner i for eksempel USA eller Frankrike.

First Amendment til den amerikanske grunnloven sier at retten til ytringsfrihet er gitt av Gud, den kan dermed ikke fjernes av et flertall i nasjonalforsamlingen. Den franske revolusjonens grunnlovgivende forsamling vedtok 26. august 1789 sin "Erklæring om menneskets og borgerens rettigheter". Her er retten til ytringsfrihet gitt fra naturens side og kan heller ikke fjernes av nasjonalforsamlingen. Også hos oss bør ytringsfriheten begrunnes dypere enn bare i nytte. Den må anses som en grunnleggende, ukrenkelig, individuell rettighet.

Religion og ytringsfrihet

Selvsagt er det grenser for ytringsfrihet. Man får ikke utløse panikk i en full kinosal eller oppfordre til hat og vold. Men hva skjer når en persons ytringsfrihet bryter med en annens rett til trygghet fra angrep på det som anses som religiøst ukrenkelig? Etter mitt syn går ytringsfriheten foran, ja, kanskje særlig da.

Ytringsfriheten skal sikre friheten til å stille spørsmål ved autoriteter og utfordre vedtatte sannheter. Jo mer makt eller jo sterkere sannheter, desto større behov for kritiske spørsmål. Dermed kan det knapt tenkes større behov for ytringsfrihet enn når man står overfor det som hevdes å være gudegitte, absolutte, ufravikelige sannheter.

Plikt til anstendighet

Det betyr ikke at vi ikke bør begrense våre ytringer. Med rett følger det også plikt, et ansvar: Vi har plikt til å opptre anstendig overfor våre medmennesker, og vi har et ansvar for deres velbefinnende. Dette er moralske størrelser, ikke juridiske. Å krenke en milliard muslimer er ikke forbudt i Norge; et slikt forbud bryter med ytringsfriheten. Men det betyr ikke at en slik krenkelse er klok eller anbefalingsverdig.

Kan toleransen løse dette dilemmaet mellom ytringsfrihet og frihet fra krenkelser? Toleranse kan gi større rom for ytringer, men misforstått toleranse kan også utgjøre en skranke mot ytringsfriheten. Ikke sjelden brukes krav om toleranse for andre kulturer og tradisjoner som middel til å få kritikk mot tvangsekteskap, kvinneundertrykking eller diskriminering av homofile til å forstumme.

Meningsløs toleranse

En slik toleranse er meningsløs. Dette er ikke en tolerant holdning, men mangel på holdning. Toleranse uten forankring i verdier er nihilisme. Og som André Glucksmann skriver i boken "Dostojevskij på Manhattan", er nihilisme til syvende og sist terrorens egentlige ideologi.

Dersom 11. september har fått oss til å svekke grunnleggende samfunnsverdier og ytringsfriheten, har gjerningsmennene bak terroren allerede oppnådd mer enn de kunne håpe på.