Kulturbudsjettet er ikke et «hvileskjær» - det er en historisk kultursatsing, skrev Kultur-og kirkeminister Trond Giske i et innlegg i Dagbladet 14. oktober 2006.

Statsbudsjettet:Nær en halv milliard kroner ekstra til kultur - det kunne den rødgrønne regjeringen presentere med budsjettet forrige fredag. Aldri før har kultursatsing blitt omtalt i milliard-termer. Aldri før har økningen vært så formidabel. Veksten i kulturbudsjettet blir nær femdoblet fra Bondeviks siste budsjett.

Regjeringens budsjett er et paradigmeskifte for kulturfeltet. Fra å være pynten på kaka, det som blir igjen når de store pengene er fordelt, er kultur blitt et sentralt satsingsområde. Milliardbegrepet har vært forbeholdt veier, forsvar, helse og utdanning. Men for første gang kan det brukes om en kultursatsing. Kunst og kultur har kommet opp i politikkens eliteserie.

På alle områdervil økte bevilgninger utløse ny aktivitet, ny utvikling og større kulturtilbud. Noen savner en klarere profil. Det blir som å kritisere Marit Bjørgen for at hun vinner VM-gull i for mange distanser. Det er lett å skape profil hvis bare et felt får økning. Når en halv milliard kulturkroner skal fordeles, blir det mange vinnere.

Musikken er likevel den største vinneren på årets budsjett. Den norske opera er i en særklasse, med en økning på 35 millioner kroner. Aldri før har en enkeltinstitusjon fått en slik påplusning. Resultatet er flere musikere, sangere, dansere, teknikere - alle de som trengs for å fylle Norges største kulturbyggsatsing, den nye operaen i Bjørvika, med fantastiske forestillinger og stor kunst. I innflytningsåret 2008 kommer nye økninger.

Tidligere villeannen musikk lidd under at en sjanger fikk så mye. Ikke nå lenger. Orkestrene får 20 millioner mer, Rikskonsertene 10 millioner, rock og blues får 10 millioner og jazzen styrkes med 3 millioner. Sammen med mer penger til skolekorps, kor, Grieg-jubileet, festivaler og musikkensembler, for å nevne noe, utgjør bare musikk- og operaøkningen 103 millioner kroner. Det er mer enn veksten på hele kulturområdet i Svarstad Hauglands siste budsjett. Det er dette som får lederen i norsk musikkråd Terje Adde til å si at regjeringen har «overveldet musikkfeltet med en av de største økningene på et kulturbudsjett noensinne.»

Scenekunsten får også en satsing de aldri har sett maken til. Endelig kommer ordningen for flerårig støtte til frie scenekunstgrupper. 6 millioner kroner gjør at de beste av de frie gruppene kan slippe å sitte over søknadsskjemaene og i stedet konsentrere seg om skapende virksomhet. Og igjen: dette kommer ikke på bekostning av, men i tillegg til andre satsinger. De øvrige frie gruppene får økte prosjektmidler, de regionale og lokale teatrene styrkes med 20 millioner kroner, Riksteatret får 5 millioner, vi styrker de frie scenene Black Box, BIT/teatergarasjen og Avant Garden og vi sikrer Skuespillersenteret i Oslo varig finansiering. Som lederen i skuespillerforbundet Agnethe Håland sier: «Dette er helt fantastisk, både 17. mai og julaften på en og samme dag!»

Hennes gledekan også ha sammenheng med regjeringens satsing på film. En økning på 29 millioner kroner i 2007 kommer på toppen av 31 millioner kroner ekstra i 2006, det vil si 60 millioner mer på to år. De som enda ikke har oppfattet tempo- og retningsskiftet i norsk kulturpolitikk, bør huske at fra 2002 til 2005 ble film kuttet med 17 millioner kroner. Nå satses det mer enn noen gang. Nye talenter og erfarne filmskapere får anledning til å fortelle sine historier, regionale filmsentra får større muligheter, vi støtter opp om den norske filmrevolusjonen. Resultatet er flere norske filmer, filmer som både vinner internasjonale priser og publikums hjerter.

En god kulturpolitikk må både ta vare på gamle tradisjoner og legge til rette for nyskaping. Museene gjør en formidabel jobb med å formidle ulike deler av vår kulturhistorie. Samtidig gir de plass til det nyskapende og eksperimentelle, for eksempel innenfor billedkunsten. Derfor får også museene tidenes største påplusning. Nasjonalmuseet får mest, hele 15 millioner kroner, blant annet til en ny arkitekturavdeling. Men også de andre museene får store påplusninger. Til sammen fordeles 67 millioner til museer over hele landet. Nytt av året er at Jødisk museum og Norsk Skogfinsk museum får plass på budsjettet med en million hver.

En ny Ibsenpriser allerede kunngjort av statsministeren. Samtidig følger vi opp med økt satsing på litteraturfeltet. Styrking av innkjøpsordningene for litteratur gir flere bøker i bibliotekene, forfattere og forlag kan satse mer og bredere. Økt satsing på oversatt litteratur gir oss stemmer fra hele verden og styrker utviklingen av det kulturelle mangfoldet. Sammen med satsinger som det flerspråklige bibliotek og Norsk Ordbok, øker bevilgningene til språk- og litteraturfeltet med nær 20 millioner kroner.

Dansen har opplevd en statusheving uten sidestykke med den nye regjeringen. Det begynte i årets budsjett med etablering av en egen støtteordning for dans og en kraftig styrking av bevilgningene. Det fortsetter i 2007 med 7,5 millioner mer til Dansens Hus, mer til Carte Blanche, mer til de frie dansegruppene og styrking av Stellaris, landsdelsscenen for dans i Nord-Norge. «Vi er jublende glade. Økningen gir oss muligheten til å vise norsk dans som holder meget høy kvalitet» sier leder for Dansens Hus Karene Lyngholm.

Et innlegggir ikke plass nok til å presentere alle satsingene. Saker som under den forrige regjering ville vært hovedprofiler, blir med denne regjeringen bare deler av et gigantisk Kulturløft. 20 millioner til nytt Østsamisk museum, 15 millioner mer til Frifond, 10 millioner til flere kulturtiltak for eldre, 4 millioner til design, 3,5 millioner mer til Fond for lyd og bilde (og dermed reversering av kuttene under Bondevik), 2 millioner til flere kulturtiltak for barn, 4 millioner til tiltak for kulturelt mangfold, 2 millioner til kulturkort for ungdom, 10 millioner til digitaliseringstiltak, samt mye mer det ikke er plass til her.

Hvorfor kunne man ikke innenfor dette budsjettet gi mer til Nobels Fredssenter? Selvsagt kunne man det. Det er ikke pengene det står på. Men det kommer aldri til å bli slik at de som bevisst styrer mot de største underskuddene får de største påplusningene, uansett hvor nobel personene eller formålet måtte være. Det ville ikke bli forstått hos dem som holder budsjetter og viser ansvarlighet.

Det er dennesatsingen Dagbladets kommentator Ståle Wikshåland kaller et hvileskjær. Det må være av den typen hvileskjær Johan Olav Koss tok så mange av da han vant 3 OL-gull i 1994. (Han burde kanskje hatt en klarere profil?). Budsjettet for 2007 innebærer en historisk kultursatsing. Regjeringen er i rute med å levere tidenes Kulturløft, nemlig å nå målet om at 1 prosent av statsbudsjettet skal gå til kultur. Det har vært drømmen til et samlet kulturliv i mange tiår. En rødgrønn regjering gjør drømmen til virkelighet.