Bedre byråkrati, mer kultur

Noen frykter at kommunene ikke har penger til å ta kulturansvar. Det er feil. Kommuner og fylkeskommuner har økt kulturbudsjettene med 500 millioner. Det er 80 ganger mer enn den nedlagte støtteordningen til lokale musikktiltak (LOK).

Budsjettet for 2007 innebar historiens største kultursatsing. Nær en halv milliard kroner mer til kultur har gitt hele kulturfeltet solide påplussinger. Flere konserter, mer teater, flere norske filmer, flere bøker i bibliotekene og bedre betingelser for det frivillige kulturlivet, er noen av resultatene av satsingen.

Ingen sovepute.
I en slik situasjon kunne det vært behagelig å unngå kontroversielle saker. Endringer i maktstrukturer, demokratisering av lukkede beslutningssystemer og slanking av byråkratier skaper motstand. Likevel er det nødvendig med slike endringer, kanskje særlig når pengestrømmen økes så kraftig.
Den omfattende økonomiske satsingen må ikke bli en sovepute, men tvert imot brukes som en anledning til å skape forandring og fornyelse.

Viktige mål.
Derfor vil Kulturdepartementet i 2007 foreta en gjennomgang av kulturområdet for å finne de arbeidsmåtene som er best egnet for fordeling av kulturmidlene. Viktige mål er å:
* styrke prinsippet om armlengdes avstand mellom politikk og kunstfaglig skjønn
* desentralisere og spre beslutninger og skjønnsutøvelse
* gi større ansvar og frihet til de enkelte institusjonene på kulturfeltet
* redusere kostnadskrevende byråkrati og frigjøre ressurser til kunstnerisk virksomhet
* legge til rette for nyskaping og utvikling

Mer tid på kunsten
En slik gjennomgåelse skal også bidra til større mulighet for innsyn i ulike beslutninger og dermed en mer åpen debatt om støtteordninger og tildelinger. Samtidig skal det redusere søknads- og rapporteringsveldet for kunstnerne slik at mer tid kan brukes på kunsten. Vi må legge til rette for at støtten går til de beste kunstnerne, ikke de beste søknadsskriverne.
I tillegg er maktspredning viktig på et felt hvor så mange er avhengig av offentlige midler. Maktspredning vil redusere kunstnernes avhengighetsforhold til enkeltinstitusjoner, tildelingsutvalg og enkeltpersoner, og dermed øke kunstnernes frihet.

Ekstraordinær pressestøtte
Allerede i statsbudsjettet for i år er det foretatt noen endringer i tråd med disse prinsippene, og vi begynner med departementet selv. I mange år har departementet i budsjettet foreslått hvilke aviser som skal få en ekstraordinær støtte utenom den ordinære pressestøtten. Stortinget har deretter tatt den endelige beslutningen.
Etter mitt syn er det prinsipielt uholdbart at politikere tar beslutningene om direktetilskudd til enkeltpublikasjoner. Derfor overfører vi pengene til Norsk Kulturråd som får gjøre de skjønnsmessige vurderingene av pengefordelingen.

Øremerket samtidskunst
Oppgaver desentraliseres også fra Norsk Kulturråd, blant annet omorganiseres ordningen for innkjøp av samtidskunst. Hvert år har Kulturrådet kjøpt inn kunst for i overkant av to millioner kroner, kunst som sendes ut til 15 ulike kunstmuseer. Administrasjonskostnaden ved ordningen har vært en million kroner. I stedet for å bruke en million for å kjøpe kunst for to millioner, er det bedre å kjøpe kunst for tre millioner.
Derfor avvikles den sentrale ordningen, og tre millioner fordeles på de 15 museene. Pengene er øremerket innkjøp av samtidskunst. Museene bruker sine egne systemer for innkjøp uten økt byråkrati. Innkjøpene passer bedre i de ulike museenes kunstneriske strategier. Samtidig spres kunstfaglig skjønnsutøvelse og makt.

Frigjør penger
Kulturrådets tilskuddsordning for ekstraordinære tiltak ved kulturhistoriske museer omorganiseres på tilsvarende måte. I stedet for at en rekke museer som allerede får direkte statlig støtte skal bruke verdifull tid og krefter på å søke Kulturrådet om noen titusen i ekstra prosjektmidler, fordeles disse pengene direkte som økning i institusjonenes driftsbudsjetter.
Vi frigjør penger fra søknader, rapportering og byråkrati, vi sprer beslutninger, og lar det være opp til museene selv å prioritere ulike prosjekter.

Reduserer byråkrati
Mest debatt har det skapt at vi avvikler Kulturrådets støtteordning for lokale musikkarrangementer, den såkalte LOK-ordningen. Rundt seks millioner kroner er blitt fordelt på mange små tiltak med tilskudd ned til 3-4 000 kroner. Det er ingen tvil om at pengene har gått til gode formål.
Men det finnes ingen mening i at man skal sitte i Kulturrådet i Oslo og bestemme om det er en konsert på Smøla på tirsdag eller i Bodø på fredag som skal få støtte. Hvis noe skal kunne desentraliseres til kommunene, må det være denne ordningen.
Vi reduserer byråkrati, sprer beslutninger og desentraliserer makt.

12 milliarder mer
Noen frykter at kommunene ikke har penger til å ta dette ansvaret. Det er feil. Etter regjeringsskiftet har kommunene fått over 12 milliarder kroner mer i året. Tallene viser at kommuner og fylkeskommuner har økt kulturbudsjettene med 500 millioner kroner i 2006, noe som er 80 ganger så mye som bevilgningen til LOK-ordningen.
De fleste kommuner har fortsatt økningen i 2007. Samtidig økes en rekke statlige ordninger som styrker det lokale musikkfeltet.
Rikskonsertene får ti millioner mer, to millioner mer til kor, en million til en ny støtteordning for musikklubber og seks millioner til styrking av festivalstøtte og ensembleordningen, for å nevne noe. Frykten for at LOK-omleggingen skal gi mindre musikkaktivitet i lokalmiljøene er derfor ubegrunnet. Det vil bli mye mer lokal musikkaktivitet.

Styrking av Kulturrådet
Denne opprydningen innebærer ingen svekkelse av Kulturrådet. Tvert imot har Kulturrådets samlede budsjett økt med over 50 millioner kroner siden regjeringsskiftet. Nye ordninger som flerårig støtte til frie scenekunstgrupper og tilskudd til profesjonalisering av kor, samt økte bevilgninger til en rekke eksisterende ordninger bidrar til dette.
Faktisk har Kulturrådets budsjett en større vekst enn det øvrige kulturbudsjettet, slik at Kulturrådets relative andel øker for første gang siden opprettelsen i 1965.

Utvikling og nyskaping
Gjennomgangen blir ikke begrenset til departementet og Kulturrådet, men vil omfatte hele det sentrale kulturbyråkratiet som ABM-utvikling, Fond for lyd og bilde og Fond for utøvende kunstnere. Samtidig er det viktig å være klar over at mange av tildelingsordningene ikke egner seg for desentralisering.
Noen ordninger er viktige i utøvelsen av en nasjonal kulturpolitikk, noen krever spesialisert kunnskap, mens andre ordninger fordeler så små beløp at det er uhensiktsmessig å splitte dem opp.
Mange av ordningene har også som hensikt å bidra til kunnskapsspredning og kvalitetsutvikling. Særlig har Kulturrådet en viktig oppgave i å bidra til utvikling og nyskaping. Vi trenger en god nasjonal kulturpolitikk, da må vi også ha redskapene.

Dynamisk kulturliv
Regjeringens visjon er ikke bare en kraftig opptrapping av ressursene til kunst og kultur. Det er også å styrke kunsten og kulturens betydning i samfunnet. Da må vi hele tiden være villige til å se kritisk på gamle strukturer, fornye oss og gjøre endringer. Nye tiltak må kunne vinne frem, gamle utfases.
Slik fungerer et levende kulturliv.