Kamp mot spilleavhengighet

Av kultur- og kirkeminister Trond Giske (Ap)

I mange land pågår en omfattende diskusjon om pengespill og spillpolitikk. Teknologiske endringer gjør gamle reguleringer utdatert. Samtidig presser sterke pengeinteresser på for avregulering i tråd med tidens ideologiske krav om liberalisering og friere marked.

Likevel holder de fleste land fast på at spillmarkedet må reguleres og kontrolleres. I EU foreslo kommisjonen at spill skulle bli en del av EUs tjenestedirektiv, og dermed underlagt prinsippet om "fri flyt", men dette ble stoppet av EU-parlamentet. I USA har Kongressen vedtatt begrensning på betalinger til spillselskaper på tvers av statsgrensene for å komme den uregulerte nettspillingen til livs. I Nederland ser man på mulighetene for å bruke loven på samme måte mot spill til nettspillselskaper utenfor landets grenser.

Eksplosiv vekst
I Norge har pengespill gjennom mange tiår vært underlagt nasjonal kontroll. Private spilltilbydere må ha spesiell tillatelse, og har utgjort en liten del av markedet. Norsk Tipping har ivaretatt målet om et sosialt ansvarlig spilltilbud som ikke skal skape sosiale problemer. Samtidig har de sørget for at rundt 2,4 milliarder årlig kommer kultur og idrett til gode.

Gevinstautomatene førte til en dramatisk endring. Fra slutten av 90-tallet økte omsetningen på gevinstautomatene så kraftig at den i 2005 var tre ganger så stor som alle spillene til Norsk Tipping til sammen. Samtidig økte antallet mennesker med spilleproblemer. I kjølvannet av den eksplosive spillveksten fulgte alvorlige sosiale tragedier, folk som spilte seg fra hus og hjem, familier som gikk i oppløsning, mennesker som gikk til grunne.

Bredt flertall
Ingen kunne være likegyldig til dette. Noe måtte gjøres. I 2003 la Bondevik-regjeringen frem forslag til en ny spillpolitikk. Forslaget fikk støtte av alle partier unntatt FrP. FrP mente at tiltakene var for omfattende og at regjeringen ikke hadde godt nok belegg for at spillproblemene var så alvorlige, men FrP ble nedstemt i Stortinget.

Automatbransjen argumenterte som FrP og tok saken til domstolene. Dermed startet en fire år lang rettsprosess som endte 14. mars 2007 da EFTA-dommen ga Norge fullt medhold på alle punkter. Stortingets vedtatte politikk kan endelig iverksettes. Tusenvis av mennesker som er rammet kan hjelpes ut av problemene.

Likevel kommer hjelpen for sent for mange. Under Bondevik-regjeringen økte omsetningen på automatene fra 8 milliarder kroner i 2001 til 28 milliarder i 2005 uten at tiltak som reduserte spillingen ble iversatt. Etter regjeringsskiftet har vi innført seddelforbud, avgift på automatene, økt bevilgningen til forskning og hjelpetiltak, gitt støtte til organisasjonene for de spilleavhengige og de pårørende og fremmet en rekke andre tiltak for å begrense spillingen. Resultatet er at omsetningen i 2006 og 2007 for første gang gikk ned, og at de sosiale problemene reduseres.

Nei til forbud
Under Stortingets behandling i 2003 var det ingen partier som gikk inn for et forbud. Erfaringene var for negative. I Sverige førte et forbud til et stort illegalt marked med økt kriminalitet og fortsatt store problemer med spillavhengighet som resultat. Derfor valgte Sverige å innføre et regulert spillmarked. De negative konsekvensene av forbud blir ikke mindre av at det er kommunene som innfører det. Stortinget mente at et strengt kontrollert og regulert marked er bedre enn forbud. Utformingen av Norsk Tippings spillterminaler vil være helt annerledes enn automatene. Reglene skal strammes ytterligere inn, et arbeid som enda ikke er fullført. Oppslag hvor "eksperter" uttaler seg om de fremtidige spillterminalenes skadevirkninger blir derfor meningsløse. Norsk Tipping vil også umiddelbart kunne endre eller fjerne spillterminaler dersom de skulle skape problemer. Det er nok et argument mot å flytte godkjenningsmyndigheten til lokalt nivå.

Omsetningen skal dramatisk ned. Antall terminaler skal kraftig reduseres og de skal ikke stå i dagligvareforretninger og på bensinstasjoner. Norsk Tipping skal ikke presse spill på noen. Tvert i mot er det viktig at Norsk Tipping har en nær dialog med kommunene. Det er Norsk Tipping som inngår avtaler med de lokale oppstillerne. Dersom ingen vil inngå slike avtaler i en kommune, blir ingen terminaler oppstilt.

Dramatisk for frivillige
Med reformen vil de frivillige organisasjonene tape bortimot 2,3 milliarder kroner i automatinntekter. Likevel har de støttet opprydningen. De har forberedt seg på lavere inntekt gjennom oppbygging av fond og reserver. Samtidig vedtok Stortinget at organisasjonene gjennom Norsk Tippings nye spill skal få 900 millioner kroner som kompensasjon for tapet. Med våre strengere reguleringer, blant annet seddelforbud, kan beløpet bli enda mindre.

Forbud som fører til at også disse pengene forsvinner vil være dramatisk for frivilligheten. Organisasjoner som Kreftforeningen og Røde Kors vil få alvorlige problemer med sin drift. Den kulturelle skolesekken og Frifond vil oppleve kraftige kutt. Idretten vil rammes hardest. I tillegg til å tape rundt 700 millioner på automatinntekter vil de få et kutt i dagens tilskudd fra Norsk Tipping på over 100 millioner kroner. Når vi i tillegg vet at forbud vil skape nye problemer gjennom et illegalt marked, vil alle bli tapere. Derfor bør politikerne holde ord om hvordan det fremtidige spillmarkedet skal bli, både av hensyn til de spilleavhengige og frivilligheten.

Fortsatt kamp
Dessverre ser det ut til problemene med spilleavhengighet oppstår på nye områder. På nettet tilbys spill som er identiske med gevinstautomater. Andre spill på nettet skaper også avhengighet. Henvendelsene til vår Hjelpelinje for spilleavhengige viser at dette er det problemet som vokser raskest.

Derfor er vi ikke i mål i kampen mot spilleavhengighet selv om vi vant i EFTA - domstolen og rydder opp i automatmarkedet. Vi står overfor en minst like tøff utfordring med nettspillingen. Her vil vi møte enda sterkere pengeinteresser enn i kampen om automatene. Likevel er dette også en kamp vi må vinne. Ellers vil det vi hittil har oppnådd være til liten nytte i arbeidet for å hjelpe de spilleavhengige og deres familier.