En solidarisk spillpolitikk

Mediene har de siste ukene fortalt om utenlandske spillselskapers ukontrollerte salg av spill, med tragiske enkeltskjebner som resultat. Det har blåst nytt liv i debatten om behovet for en solidarisk spillpolitikk. Forrige uke ble det offentliggjort nye undersøkelser som viser at over 15 000 mennesker i Norge selv oppgir at de har problemer med nettgambling. Vi vet også at dette betyr store problemer for pårørende. Sist fredag foreslo derfor regjeringen å forby betalingsformidling til utenlandske spilltjenester som er ulovlig i Norge.

Mange har deltatt med sterke stemmer og historier i denne viktige debatten. I en kronikk i VG argumenterer Ladbrokes for sine interesser. Men en dimensjon som er påfallende fraværende i deres tilnærming, er hensynet til de som rammes. Når Ladbrokes tar til orde for et liberalisert spillmarked i Norge er det juridiske spissfindigheter som løftes fram. Samvittighet og omtanke for enkeltmennesker står tydeligvis ikke høyt på dagsorden.

Vår solidariske spillpolitikk bygger på prinsippet om et ansvarlig tilbud av lovlige spill. De fleste spill organiseres gjennom Norsk Tipping. Dermed har vi direkte kontroll over hvordan spillene er utformet, og kan lett endre dem, uten å måtte gå den lange veien om lovgivning, reforhandling av konsesjoner eller rettsprosesser. Overskuddet til Norsk Tipping skal komme frivilligheten til gode. Slik sørger vi både for å gi et ansvarlig spilltilbud, og støtte opp om grasrota i norsk idrett og kulturliv.

Utenlandske selskapers nettspill er forbudt i Norge. Dessverre ser vi at disse omgår loven og utarbeider tilbud og nettsider rettet mot et norsk marked. De har også norske talspersoner, og organiserer turneringer med norske deltakere. Fordi selskapene er registrert i andre land, og spillene ligger på utenlandske datamaskiner føler de seg ikke forpliktet til å følge norsk lov, selv om spillene klart er rettet mot et norsk marked. Spill som er ulovlig i Norge, kan heller ikke markedsføres her. Dessverre overser de også denne bestemmelsen, gjennom reklame på for eksempel TV3, fordi de mener dette ikke gjelder når kanalen sendes fra Storbritannia.

De utenlandske nettspillene er nå den klart største årsaken til spillavhengighet i Norge. Kontakttelefonen for personer med pengespillproblemer har de siste årene hatt en sterk økning av henvendelser fra personer som har problemer med disse spillene. Regjeringen har derfor foreslått å forby norske banker å utføre betalingsformidling til spilltjenester som ikke er tillatt her i landet. De utenlandske spillselskapene varsler at de vil ignorere også denne delen av norsk regelverk. Men vi har likevel et ansvar for å gjøre det vi kan for å legge hindringer i veien for selskaper som kan ødelegge mange nordmenns liv.

Det sentrale i Ladbrokes argumentasjon er at EU/EØS står i veien for en solidarisk spillpolitikk, og at dette skal være holdt skjult for offentligheten. Siden Ladbrokes forholder seg til gibraltisk og britisk regulering, kan man kanskje ikke forvente at selskapet er så godt bevandret i norsk lovgivningstradisjon. Både EU-kommisjonens og ESAs synspunkter er det gjort rede for til Stortinget. Lovforslaget var på alminnelig høring, og alle høringsuttalelsene har ligget på departementets hjemmeside og er referert i lovproposisjonen. Ulike synspunkter på forslaget er derfor på ingen måte underslått. Både i høringsforslaget og den endelige lovproposisjonen er de EØS-rettslige sidene ved forslaget utførlig drøftet.

Både EF-domstolen og EFTA-domstolen har tidligere akseptert at et EU-/EØS-land kan legge restriksjoner på tilbudet av pengespill fra andre land. Den største seieren i kampen mot spillavhengighet vant vi da regjeringen etter en lang kamp i EØS-systemet i fjor innførte totaltforbud mot gevinstautomatene. Fra 2001 til 2005 hadde omsetningen på disse automatene økt fra 8 til 28 milliarder kroner og mange tusen mennesker hadde fått spillproblemer. Med forbudet er en stor kilde til spillproblemer borte. Dessverre ser vi at de utenlandske spillselskapene nå tilbyr spill som er svært lik de gamle automatene.

Noen frykter at de nye spillterminalene til Norsk Tipping skal skape nye problemer. Heldigvis har disse svært lite med automatene å gjøre. Dette er en dataterminal som tilbyr spill godkjent av Lotteritilsynet.. Det vil blant annet være selvbetjent Lotto og en digital versjon av den gamle ”knipsekassen”. De gamle ”enarmede banditt”-spillene som den forrige regjeringen ønsket å beholde, har vår regjering forbudt for godt. Alle som spiller må bruke spillkort. De som ønsker det, kan sperre seg selv ute, og det vil ta 100 dager å heve sperringen. I tillegg kan ingen tape mer enn 2200 kroner i måneden. Dette vil være det strengest kontrollerte spillet Norge har hatt, og har vakt stor interesse internasjonalt.

Et totalforbud mot spill er ikke et alternativ. Erfaringer fra andre land viser at forbud kan gi grobunn for et illegalt spillmarked, knyttet til organisert kriminalitet. Vi ønsker et forsvarlig spilltilbud som et klart alternativ blant annet til ukontrollerte kommersielle aktører. Vi ønsker et spilltilbud som er til glede og underholdning, men som ikke skaper sosiale problemer.

I Norge har vi lang tradisjon for at overskuddet fra spill skal gå til norsk frivillighet, idrett og kultur. Det vitner om liten forståelse for Norges spilltradisjoner når Ladbrokes i VG skriver at ”spillekronene skal i størst mulig grad kanaliseres til staten”. Norske spillekroner går ikke til ”staten”, men til dugnadsheltene i frivillighets-Norge, til idrettsanlegg, barne- og ungdomsteater, den kulturelle skolesekken og mange andre aktiviteter. For hver dag Ladbrokes lykkes i sitt arbeid, må ildsjelene som driver dette arbeidet selge enda flere lodd og vafler og drive pengeinnsamling for å finansiere sin virksomhet. Vi ønsker at pengene skal gå til dem, ikke til eierne til Ladbrokes og de andre utenlandske spillselskapene. Jeg vil derfor fortsatt sloss for en solidarisk spillpolitikk.