Historisk arkiv

Fra visjon til virkelighet

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Kultur- og kirkedepartementet

Kronikk av kultur- og kirkeminister Trond Giske i Aftenposten 14. februar 2009

Kronikk av kultur- og kirkeminister Trond Giske i Aftenposten 14. februar 2009

Viktig kulturinstitusjon
Nasjonalmuseet er en av Norges viktigste kulturinstitusjoner. Ingen andre har en tilsvarende viktig betydning i å ta vare på, presentere og spre kunnskap om den historiske utviklingen av norsk visuell kunst, samtidskunst og forbindelsene mellom norsk kunst og internasjonale strømninger. Nasjonalmuseet har kunstverker av uvurderlige verdier. Vår oppgave er at samlingene blir ivaretatt på en best mulig møte, sørge for at publikum får tilgang til dem, og at museets virksomhet er basert på solid og bred faglig kunnskap.

Lange tradisjoner
Like lenge som planene for et felles museum for visuell kunst har eksistert, har drømmen vært at det nye museet skulle få moderne, tilpassede fysiske forhold.  Planen var å legge et nybygg for Nasjonalmuseet til Tullinløkka. Hovedgrunnen var at der har vi Nasjonalgalleriet med sine lange tradisjoner. I rehabilitert og oppgradert stand skulle det gamle Nasjonalgalleriet sammen med nye og gamle bygg rundt og under Tullinløkka utgjøre en slik samlet løsning.

Dystre ordelag
Behovet for bedre fysiske forhold er udiskutabelt. I lang tid har museet slitt med utilfredsstillende bygningsforhold. Mange av utstillings- og publikumslokalene er for små og uhensiktsmessige. Verkstedlokalene har på ingen måte en tilfredsstillende kvalitet. Mye av bygningsmassen mangler de klimatiske forholdene som langtidslagring av verdifulle kunstverk krever. Og store deler er ikke tilgjengelighet for funksjonshemmede. To rapporter fra Riksrevisjonen har i dystre ordelag beskrevet tilstanden.

Da den rødgrønne regjeringen overtok høsten 2005 var det allerede lenge jobbet med en løsning på Tulllinløkka. Ulike konsepter var diskutert, det var et stort engasjement rundt hvordan man kunne beholde selve Tullinløkka som en åpen plass. Flere arkitektkonkurranser var gjennomført. Men prosjektet var like langt unna en realisering.

I tvil
Vi satte straks i gang med å videreføre arbeidet, men jo mer vi jobbet med det, jo vanskeligere så prosjektet ut. De gamle bygningene krevde store ombygginger, vi måtte lage passasjer under både trikkeskinner og en underjordisk elv, vi måtte grave dypere under Tullinløkka enn vi trodde. I tillegg var det vanskelig å få plass nok til så gode løsninger som vi ønsket oss. Det ville blitt trangt, og det var minimalt med utvidelelsesmuligheter . Vi ble mer og mer i tvil om Tullinløkka var rette sted for et nytt museum.

Vestbanen
Våren 2008 ble klart at Oslo kommune kunne tenke seg å tilbakeføre sin del av Vestbanen til staten. Dette åpnet for å tenke helt nytt. Vestbanetomta åpnet helt andre muligheter enn Tullinløkka. Her kan man bygge et helt nytt bygg, skreddersydd for de funksjoner og aktiviteter bygget skal inneholde. Her kan man gjøre bygget ferdig mens museet fungerer fullt ut i gamle lokaler til man flytter inn i nye. Her har man også en beliggenhet som er minst like tilgjengelig og attraktiv som Tullinløkka. Etter en god dialog med byrådet, kunne vi presentere forslag til en ny løsning for Nasjonalmuseet.

Født og lansert
Ideen var født og lansert. Men fortsatt gjenstod et viktig element. Det måtte gjennomføres en utredning med tilhørende ekstern kvalitetssikring, for å vurdere om Vestbanen var egnet. Nå foreligger rapporten, og konklusjonen er entydig: både kvalitativt og økonomisk kommer Vestbanen best ut. Et nybygg for et samlet Nasjonalmuseum på Vestbanen vil være om lag én milliard kroner billigere enn å bygge på Tullinløkka. Driftssituasjonen for Nasjonalmuseet vil bli bedre. Alle sikrings- og bevaringsforhold blir enklere. Visjonen om et nytt Nasjonalmuseum kan realiseres på en bedre måte på Vestbanen enn på Tullinløkka. Rapporten sier rett og slett at det er svært vanskelig å oppgradere det gamle Nasjonalgalleriet til et fullt ut tilfredsstillende nivå. Bygningen vil simpelthen ikke tåle de klimakrav som stilles til et kunstmuseum.

Arkitektkonkurranse
Basert på utredningsmaterialet har Regjeringen konkludert med at en nytt Nasjonalmuseum bør plasseres på Vestbanen. Så raskt som mulig skal det utlyses en arkitektkonkurranse. Dette er starten på en prosess som skal lede til et av Norgeshistoriens største kulturbygg, denne gangen til beste for de visuelle kunstuttrykkene i Norge. Bygget vil være på over 50.000 kvadratmeter. Museet får doblet utstillingsarealet sitt, og museet får lokaler som gir en helt annen fleksibilitet enn de lokalene som disponeres i dag. Det skal legges til rette for moderne fasiliteter for publikum, og for første gang får museet magasiner og verksteder som setter museet i stand til å vare på samlingene sine på en god nok måte.

Godt mottatt
Forslaget om Vestbanen er svært godt mottatt av de aller fleste. Likevel er det noen som har et dypt engasjement for at museet bør bli der det er, særlig når det gjelder Nasjonalgalleriet og Kunstindustrimuseet. Det er en forståelig reaksjon. Disse institusjonene og bygningen har en sterk historisk betydning, så sterk at noen mener at plasseringen i seg selv er kulturhistorisk verneverdig. Det sterke engasjementet som kommer til syne, trenger vi for å utforme et framtidig bygg som på en enda bedre måte legger til rette for hele Nasjonalmuseets virksomhet. Jeg er sikker på at den friheten et nytt bygg på Vestbanen gir oss, gir oss den aller beste muligheten til å nå det målet. Ikke fordi det er billigst, men fordi det er best. Ved å velge Vestbanen unngår vi også at de ansatte under byggingen av et nytt Nasjonalmuseet må jobbe på en anleggsplass.

Nye muligheter
Hva så med Tullinløkka der Nasjonalgalleriet og Kulturhistorisk museum er i dag? I de nærmeste årene vil virksomheten forstsette som før. Disse årene bør vi bruke best mulig til å diskutere og forberede hvordan et framtidig Tullinløkka skal se ut, til beste for de institusjonene som skal ha tilhold der, for Oslos innbyggere og for Oslo som hovedstad. Staten eier Nasjonalgalleriet, og den fredete bygningen vil bli ivaretatt på en god måte. Nå frigjør vi Tullinløkka fra en endeløs binding til et nytt nasjonalmuseum som aldri så dagens lys. Det åpner for store nye muligheter for hele området.

Konklusjon
En lang etappe er over. Regjeringen har trukket konklusjonen. Et nytt Nasjonalmuseum skal legges til Vestbanen. Det vil bygge kulturnasjonen Norge videre. Regjeringens kulturløft har hittil ført til rekordhøye 2 milliarder mer til kultur. I årene framover skal vi gjøre enda større løft. Alle kunstvenner og engasjerte kulturinteresserte inviteres til å være med på å gjøre visjonen til virkelighet.