Kunnskapsutvikling – en forutsetning for arkitekturpolitikken

Endringstakten i norske byer, bygder og kulturlandskap er høyere enn noensinne, med stadige utbygginger og utvidelser av tettsteder og byområder og med arkitektene i en sentral rolle. - Det er forbausende hvor lavt prioritert forskning om arkitektur og omgivelser har vært, sett i lys av hvor viktig dette er for våre liv, mener administerende direktør i Forskningsrådet, Arvid Hallén.

En ny rapport om kunnskapsstatus og forskningsbehov innen arkitekturfeltet legges i dag frem, under konferansen ”Ny norsk arkitekturpolitikk” i Oslo. Konferansen arrangeres av Kultur- og kirkedepartementet og Forskningsrådet, og inngår i arbeidet med en arkitekturpolitisk handlingsplan som departementet vil ferdigstille sommeren 2009.

Sentrale forskningsutfordringer
Den ferske rapporten ”Arkitektur og kvalitet i omgivelser” er utarbeidet på oppdrag fra Forskningsrådet, av en gruppe arkitekturforskere med NTNU og Arkitekthøgskolen i spissen. I tillegg til utilstrekkelig innsikt i forhold knyttet til den høye endringstakten i norske omgivelser, fremhever rapporten flere andre, viktige forskningsutfordringer. Det er store forskningsbehov relatert til arkitektur og klimaendringene og behov for å styrke innovasjonen innenfor byggenæringen generelt og innenfor arkitekturfaget.

Forskning og utvikling blir stadig viktigere innenfor arkitekturkritikk, arkitekturhistorie og arkitekturteori, ikke minst for norske arkitektbedrifter som opererer i et internasjonalt marked med forventninger og krav til slikt engasjement.

Mer forskning trengs også rundt det offentliges sentrale rolle i byggeprosesser og beslutninger. Hvordan fellesskapets interesser ivaretas og hvordan lover og regler forvaltes er sentrale spørsmål for forskerne.

Klimagevinst
Klimaendringene vil påvirke hvordan vi organiserer vår arealbruk, produserer bygninger og anlegg og utformer byer. Forskningsutfordringen krever en kompetanse og breddetilnærming som finnes innenfor arkitekturfaget i et tverrfaglig samarbeid med andre fagomåder.

Klima- og miljømessig er det en potensielt stor gevinst å hente gjennom økt forskning på byplanlegging, arealbruk, nye energikilder, bedre byggematerialer og en rekke andre relaterte problemstillinger