Innvandringsnytt nr. 43 - 10.11.2005

Statsbudsjettet:

• 100 mill. kr ekstra til styrket innsats for integrering av innvandrere i kommunene
• Overgangsordning fram til ventemottaket er på plass
• Styrking av returarbeidet
  

Andre nyheter:

• Asylsøkere er fornøyd med informasjonen de mottar i første fase
• Ny levekårsundersøkelse blant innvandrere
• Snaut halvparten av nyetablerte foretak overlevde i to år
• Vold – et spørsmål om kultur?

:::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::

Statsbudsjettet: 100 mill. kr ekstra til styrket innsats for integrering av innvandrere i kommunene

I regjeringens forslag til endringer i statsbudsjettet for 2006, er det foreslått bevilget 100 mill. kr til innføring av integreringstilskudd til kommunene for familiegjenforente til personer med opphold på humanitært grunnlag fra 2006. Samtidig gjeninnføres rett og plikt til introduksjonsprogram for denne gruppen. Regjeringen vil videre omprioritere 10 mill. kr til forsøk med gratis kjernetid i barnehage for alle barn i områder med høy andel minoritetsspråklige barn innenfor bevilgningen til kommunale innvandrertiltak.

Regjeringen ønsker at nyankomne innvandrere så raskt som mulig skal bli selvhjulpne. Dette forutsetter effektiv og målrettet kvalifisering av innvandrere for det norske samfunnsliv og arbeidsmarked. Regjeringen vil derfor bevilge 100 mill. kr til utbetaling av integreringstilskudd i 3 år etter bosetting og samtidig gjeninnføre rett og plikt til introduksjonsprogram for familiegjenforente til personer med opphold på humanitært grunnlag fra 2006. - Familiegjenforente er oftest kvinner, og tiltaket vil dermed bidra til at kvinner med minoritetsbakgrunn blir behandlet som selvstendige personer med egne rettigheter til informasjon, språkopplæring, utdanning og arbeid. Tiltaket er slik sett viktig også i et likestillingsperspektiv, sier arbeids- og sosialminister Bjarne Håkon Hanssen.

Etter at Bondevik II regjeringen avviklet integreringstilskudd for familiegjenforente til personer med opphold på humanitært grunnlag i 2005, har ventetiden på bosetting økt til 7,3 måneder. Mange kommuner sier nei til å bosette enslige flyktninger av frykt for at kommunen må bære utgiftene til familiegjenforente til disse uten statlige tilskudd.

- Siden kommunene igjen vil motta integreringstilskudd i den perioden introduksjonsordningen gjennomføres, bør bosettingen kunne gå raskere og dermed gi mulighet for en økning av kvoten for overføringsflyktninger, sier arbeids- og sosialministeren.

Regjeringen vil omprioritere 10 mill. kr innenfor bevilgningen til kommunale innvandrertiltak til forsøk med gratis kjernetid i barnehage for alle barn i områder med høy andel minoritetsspråklige barn. Tilbudet vil omfatte alle barn i områder der det innføres, men det er særskilt viktig at minoritetsspråklige barn får et slikt tilbud i barnehage året før de begynner på skolen. - Dette vil medvirke til at barna bedre kan følge med i ordinær undervisning på skolen og delta i sosiale aktiviteter på linje med andre barn, sier arbeids- og sosialminister Bjarne Håkon Hanssen.

:::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::

Statsbudsjettet:Overgangsordning fram til ventemottaket er på plass

Fram til eit statleg ventemottak er i drift, vil staten tilby alle tidlegare asylsøkjarar som framleis er i Noreg kost og losji i statlege asylmottak.

Regjeringa vil opprette eit ventemottak for personar som har mista butilbodet i asylmottak på grunn av avslag på asylsøknaden. Ventemottaket vil truleg stå klart på nyåret. Fram til dette mottaket er på plass, skal ingen kastast ut av dei ordinære asylmottaka. Personar som allereie har flytta ut av mottaka, skal få moglegheit til å bu i eit asylmottak i tida fram til ventemottaket opnar.

– Alle har krav på mat i magen og ei seng å sove i, seier statsråd Bjarne Håkon Hanssen. Det skal dei få i ventemottaket. Fram til ventemottaket opnar, skal dei få bu i ordinære asylmottak.

Vedtak om bortfall av butilbod vil ikkje bli verksett før ventemottaket står klart. Personar som allereie har flytta ut av asylmottaka kan kontakte Utlendingsdirektoratet (UDI) sentralt eller eit av dei seks regionkontora deira. Dei som oppheld seg langt frå eit av UDI sine kontor kan kontakte kommunen dei oppheld seg i, som vil ta kontakt med UDI. UDI vil så tilby dei plass i eit asylmottak med ledig kapasitet. Det offentlege si plikt til å gi mellombels husvære etter sosialtenestelova vil såleis vere oppfylt.

Statsråden understrekar likevel at alle som har fått avslag på søknaden om asyl, har ei plikt til å forlate landet. Bortfallsordninga vil halde fram som før, asylmottaka skal i utgangspunktet reserverast asylsøkjarar. Ventemottaket skal berre gi eit svært nøkternt tilbod om mat og tak over hovudet i påvente av utreise. Det skal førast kontroll med kven som til einkvar tid er på mottaket.

– Overgangsordninga og opprettinga av eit ventemottak inneber ikkje ei oppmjuking av asylpraksisen, uttalar Hanssen. Men fordi regjeringa ser det som eit statleg ansvar å gi tidlegare asylsøkjarar eit mellombels tilbod om kost og losji, samstundes som vi har sett at kommunane praktiserar nødhjelpsplikta ulikt, er det mest formålstenleg å samle det offentlege butilbodet i statlege mottak.

:::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::

Statsbudsjettet: Styrking av returarbeidet

Regjeringen vil styrke arbeidet med utsendelse av utlendinger med ulovlig opphold og intensivere arbeidet med å få til tilbaketakelsesavtaler med flere land.

For asylinstituttets legitimitet er det av avgjørende betydning at utlendinger som har fått avslag på asylsøknaden, returnerer raskt. Det benyttes i dag store ressurser til opphold i mottak og til tvungen uttransportering med politiet av personer med endelig avslag på asylsøknaden, og det er grunn til å se tilstrømmingen av nye asylsøkere i sammenheng med at det er velkjent at det er vanskelig å gjennomføre returer til enkelte land. - Vi ønsker å etablere avtaler om tilbaketakelse av egne borgere med flere land og dermed få gjennomført flere returer. Avtalene gjør at returene kan gjennomføres på en forutsigbar, trygg og rask måte, sier Arbeids- og sosialminister Bjarne Håkon Hanssen.

- Rask retur av personer med ulovlig opphold er viktig av hensyn til integrering og inkludering av de asylsøkerne som innvilges oppholdstillatelse. At de som får avslag raskt returnerer, kan ha betydning for befolkningens syn på innvandrere. Regjeringen vil på bakgrunn av dette styrke returarbeidet med 10 millioner kroner, sier Hanssen.

Primært vil regjeringen satse på tiltak som motiverer til frivillig retur, blant annet gjennom støtte til reintegrering i hjemlandet. I enkelte tilfeller kan det også være mulig å gå inn i samarbeidsprosjekter med opprinnelseslandene, slik at personer som returnerer, ikke blir en belastning for hjemlandet, men i stedet positivt kan bidra til vekst og utvikling i hjemlandet.

:::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::

Asylsøkere er fornøyd med informasjonen de mottar i første fase

I rapporten ”Informasjon og rettssikkerhet – Informasjonsformidling til asylsøkere i en tidlig fase” konkluderes det med at informasjonen som gis til asylsøkere fra norske myndigheter tilfredsstiller asylsøkernes og myndighetenes behov for informasjonsformidling.

Utlendingsforvaltningen er ansvarlig for informasjonsprogrammet i ankomsttransitt, og for å gi asylsøkerne tilbud om veiledning fra en uavhengig organisasjon tilpasset den enkeltes behov. Informasjonen i første del av søknadsfasen skal bidra til å ivareta rettsikkerheten til søkeren.

Forskerne peker på at omleggingen av informasjonsarbeidet fra advokatbistand i første fase av søknadsprosessen til veiledning utført av Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) har vært vellykket og har klare fordeler. Rapporten konkluderer videre med at det ikke er behov for store endringer i informasjonsomfanget, men at forbedringspotensialet i første rekke ligger i standardisering av arbeidet, differensiering og tilpasning til ulike grupper og visse sider ved informasjonsformidlingen.

- Jeg er tilfreds med at informasjonen som gis til asylsøkere oppfattes som grundig og konsistent, sier arbeids- og sosialminister Bjarne Håkon Hanssen. Det er likevel rom for forbedringer og tilpasning av informasjonen til grupper med spesielle behov. Undersøkelsen er et ledd i en bred gjennomgang av informasjonen til asylsøkere, og den belyser viktigheten av god kommunikasjon med søkerne i deres første møter med norske myndigheter. Jeg har merket meg de anbefalingene forskerne har kommet med når det gjelder å gjøre informasjonsformidlingen bedre, og vil se nærmere på oppfølgingen av disse, sier Bjarne Håkon Hanssen.

Forskningsrapporten er utført av SINTEF på oppdrag fra Kommunal- og regionaldepartementet, og baserer seg i hovedsak på observasjon av informasjonsformidlingen hos ulike aktører, samt intervjuer med asylsøkere og representanter for informasjonsformidlere.

Lenke til forskningsrapport fra SINTEF om Informasjon og rettssikkerhet – Informasjonsformidling til asylsøkere i en tidlig fase. (pdf-format)

Lenke til pressemelding fra SINTEF om funn i rapporten Informasjon og rettssikkerhet – Informasjonsformidling til asylsøkere i en tidlig fase.

:::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::

Ny levekårsundersøkelse blant innvandrere

Hele 5000 personer med innvandrerbakgrunn fra ti forskjellige land har nå fått brev fra Statistisk sentralbyrå. I brevet står det at de er trukket ut til å delta i den store undersøkelsen om innvandreres levekår, og at de snart vil bli kontaktet av en intervjuer. 70 intervjuere, alle med innvandrerbakgrunn, har startet arbeidet med å kontakte de utvalgte.

Formålet med undersøkelsen er å foreta en bred kartlegging av levekårene til innvandrere i Norge. Den skal gi oss oppdatert kunnskap om hvordan levekårene har utviklet seg det siste tiåret. Statistisk sentralbyrå er ansvarlig for datainnsamlingen og de første analysene vil bli lagt fram i mai 2007.

Selve undersøkelsen gjennomføres som et besøksintervju. SSB har rekruttert et eget intervjuerkorps til undersøkelsen, og 70 intervjuere er nå ute i felt for å samle inn data som skal gi ny og viktig kunnskap om blant annet innvandreres boforhold, arbeid, arbeidsmiljø, helse, økonomi og sosial kontakt. Intervjuerne har selv innvandrerbakgrunn fra de aktuelle landene i undersøkelsen og behersker minst to språk. De har vært gjennom en omfattende opplæring hvor de har lært om levekårsstatistikk, intervjuundersøkelser og hvordan man går fram for å oppnå intervju og hvordan man gjennomfører intervju.

Informasjonsbrev og spørreskjema er oversatt til en rekke språk, slik at forholdene skal være lagt best mulig til rette for de som skal intervjues. Det er viktig at språk ikke skal være en avgjørende barriere som forhindrer oss å få viktig kunnskap fra så mange som mulig. Ved at flest mulig deltar, vil kunnskapen bli mer pålitelig. Personene som er trukket ut til undersøkelsen har innvandrerbakgrunn fra et av følgende ti land: Bosnia-Hercegovina, Chile, Irak, Iran, Pakistan, Serbia og Montenegro, Somalia, Sri Lanka og Tyrkia.

Datainnsalingen vil foregå til utpå våren 2006. Målet er å få intervjuet over 70 prosent av de som er trukket ut til undersøkelsen. Erfaringene så langt tilsier at folk er positive til undersøkelsen, de tar godt imot intervjuerne når de blir kontaktet, og vil gjerne bli intervjuet slik at de kan bidra til økt kunnskap om innvandreres levekår.

Prosjektleder i SSB er Tor Morten Normann, tlf. 21 09 44 68, e-post: tmn@ssb.no

:::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::

Snaut halvparten av nyetablerte foretak overlevde i to år

6 av 10 nyetablerte foretak i 2001 overlevde i ett år (2002) og 5 av 10 var fortsatt i aktivitet etter to år (2003). Blant de foretakene som overlevde i 2003 har gjennomsnittlig sysselsetting økt fra én sysselsatt i 2001 til tre sysselsatte i 2003.

Les mer: http://www.ssb.no/fordem/

:::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::

Vold – et spørsmål om kultur?

I Norge har kultur en sentral plass når vold mot kvinner skal forklares – hvis det handler om det som her til lands kalles innvandrerkvinner. Dreier det seg derimot om etnisk norske kvinner, betraktes vold som et avvik fra kulturen. Dr. Purna Sen fra LSE har studert norsk forståelse av vold og minoriteter.

Les mer om hennes forskning her:

:::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::

Nytt om migrasjon fra EU

En doktorgradsstudent ved Universitetet i Gent har studert situasjonen for enslige mindreårige asylsøkere, sammenliknet med mindreårige asylsøkere som kom med minst én av foreldrene. Problemene, som ble publisert 28. september i avisen ”Le Soir”, var flere ganger større for de enslige. Mens ca. 15-20 % av barna som kom med foreldre hadde følelsesmessige problemer, hadde 47% av de enslige sterke tegn på depresjoner, 45 % sterke angstsymptomer, og 58 % post-traumatiske stress-problemer. Flukt, migrasjon og traumatiske opplevelser i opprinnelseslandet er hovedårsakene.

Den svenske regjeringen varslet 15. september 2005 at den vil fremme lovgivning som gir barn av asylsøkere som har fått avslag på sine søknader, rett til skolegang. I dag har kommunene anledning til å bestemme om de vil gi barna slik rett eller ikke.

Den nederlandske rådgivende komité for innvandring (ACVZ) presenterte 13.september sin rapport om utenlandske religiøse ledere for den ansvarlige statsråden Rita Verdonk. Rådet mener at forbud mot rekruttering av utenlandske religiøse ledere er i strid med prinsippet om religionsfrihet. Menigheter bør etter komiteens syn få rekruttere utenlandske religiøse ledere hvis det ikke finnes aktuelle kandidater i landet. De må imidlertid ta alle de aktuelle kursene og eksamenene som andre innvandrere må ta, og i tillegg ta et spesielt kurs knyttet til deres kompetanse som prester. De bør kunne få statsborgerskap først etter 10 års uavbrutt opphold i landet. For tiden er det i Nederland parlamentarisk flertall for å forby adgang til landet for imamer fra og med 2008, for å minimalisere prekener med anti-vestlige ideer i nederlandske moskeer.

:::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::

:::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::

Hva skjer ?

11-12. november 2005, Oslo
Fellesrådet for kunstfagene i skolen arrangerer konferansen Kultur uten filter med fokus på innvandrerbarns- og ungdoms læringssituasjon og kunstfagenes betydning for innhold, metode og verdi i opplæringen. Gjennom foredrag og sesjoner presenteres utfordringer, idéer og forslag fra Danmark, Finland, Island, Sverige og Norge.
Konferansen er støttet av Nordisk Kulturfond, Norden i Fokus og Oslo kommune.
Program og påmeldingsskjema finner du på www.fellesradet-fks.no

OXLO-uke i Helse- og velferdsetaten 14. – 18. november 2005
Som en del av Oslo kommunes OXLO-kampanje for en romslig by, mot rasisme og fordommer, inviterer Helse- og velferdsetaten til en serie seminarer om:
- Fremtidens tilbud til eldre innvandrere
- Kompass - et inkluderingstiltak i barnehagene
- Hvordan styrke foreldre ut fra deres egne ressurser. Om ICDP foreldreveiledningprogram
- Minoritetsrådgivere – en kompetanse i nærmiljøet
- Hvordan mobilisere ressurser og ressurspersoner i innvandrermiljøene
- Konfliktforebygging og inkludering i borettslag og nærmiljø
- Suksessrike kvinner med innvandrerbakgrunn
- Hvordan forbedre bosituasjonen for eldre og funksjonshemmede innvandrere
Program og påmelding finnes på våre internettsider:
http://www.helse-og-velferdsetaten.oslo.kommune.no/kurs_og_arrangementer/
Seminarene er gratis og åpne for alle interesserte.
Forhåndspåmelding. Velkommen!

18.11.2005, klokka 830 -1530 - Oslo Kongressenter (Folkets Hus), Youngs gate 11
Nasjonal konferanse om tolking i helsesektor
Utlendingsdirektoratet (UDI) inviterer til nasjonal konferanse om tolking i helsesektoren 18. november 2005.
For å imøtekomme både nasjonale og internasjonale krav om likeverdige og faglig forsvarlige helsetjenester, er det nødvendig at kommunikasjon i tjenesteyting til minoritetsspråklige som ikke behersker norsk foregår via kvalifisert tolk. Konferansen vil rette søkelyset mot konkrete administrative tiltak som kan gjøre det mulig for helsetjenesteytere å skaffe kvalifiserte tolker.
Målgruppe for denne konferansen er beslutningstakere på ulike nivåer innen helsesektoren, samt helsepersonell innen primær- og sekundærhelsetjenesten.
Invitasjon (pdf-format)
Program
Påmelding
Kontaktpersoner:
Biljana Lauvstad (tlf 23351604)
Jasmina Gustavsen (tlf 23351626)

23. og 24. november. Sted: Felix konferansesenter, Aker brygge, Oslo.
UDIs erfaringskonferanse – enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger
Her vil de som arbeider med enslige mindreårige i alle sektorer i landet formidle og dele erfaringer. Utlendingsdirektoratet (UDI) oppfordrer alle som har befatning med målgruppen til å melde seg på.
Tema som vil bli berørt i år vil blant annet være:
- Inkludering og mangfold – St.meld. 49
- Barnekonvensjonen
- Oppsporing og hjemlandsorientering - tilknytningsperspektivet
- Nettverksarbeid – mottak og vertskommune
- Slektens betydning i den enslige mindreåriges liv
Foreløpig program (pdf-format)
Påmeldingsfrist er satt til 7. november.
Informasjon om påmelding og kostnader finner du her.
Kode: udinov2005 brukes ved innlogging
Følg med på nettsidene for å få programmet for konferansen.
Se litterturlisten "Enslige mindreårige asylsøkere" i UDIs bibliotek

:::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::

Aktuelle lenker

• KRDs sider på Odin: www.innvandring.no, www.integrering.no
• Barnas og ungdommens innvandringsportal: www.bip.no
• Utlendingsdirektoratet: www.udi.no
• Utlendingsnemnda: www.une.no
• Senter mot etnisk diskriminering: www.smed.no
• Kontaktutvalget mellom innvandrere og myndighetene: www.kim.no
• Innvandrerstatistikk: www.ssb.no/innvandring
• Nettsted for språklige minoriteter: www.bazar.deichman.no
• Nasjonalt tolkeregister: www.tolkeportalen.no

:::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::

Om Innvandringsnytt

Utgitt av Kommunal- og regionaldepartementet og Utlendingsdirektoratet.

Ansvarlig redaktør: Thor Arne Aass
Redaktør: Gunn Vo, e-post: gunn.vo@krd.dep.no
Kommunal- og regionaldepartementet
Postboks 8112 Dep, 0032 Oslo
Telefaks 22 24 95 48

• Tidligere nyhetsbrev
• Nyhetsbrev på andre fagområder