Kommunane i Troms får auka inntekter neste år

Kommunane får mellom fire og fem milliardar kroner meir i samla inntekter neste år. - Trass i strammare økonomiske tider prioriterer regjeringa meir pengar til kommunane for å sikre gode velferdstenester, seier kommunalminister Liv Signe Navarsete.

Kommuneproposisjonen for 2011.

Mellom 2,5 og 3,0 milliardar av veksten er frie midlar.

- Regjeringa er opptatt av å gjere det muleg for kommunane å tilby gode, trygge barnehagar, eit skuletilbod som gir ungane eit godt grunnlag for heile livet og god pleie og omsorg for dei eldre, seier kommunalministeren.

Samstundes foreslår regjeringa ei meir rettferdig fordeling av inntektene mellom kommunane.

– På grunnlag av nye statistiske analysar endrar vi inntektssystemet slik at kommunane får inntekter etter dei utfordringane dei faktisk har i dag. Slik sikrar vi at kommunar over heile landet kan tilby innbyggjarane sine likeverdige velferdstenester, seier Navarsete.

- Samansetninga av befolkninga, levekår og busettingsmønster har endra seg på 15 år. Det er utvikla nye kriterium som betre fangar opp sosiale forskjellar og skilnadar i levekår rundt i landet, seier Navarsete.

I tillegg foreslår regjeringa å redusere småkommunetilskotet og Nord-Noreg- og Namdalstilskotet, redusere hovudstadstilskotet, å innføre eit nytt storbytilskot og å redusere skattedelen av kommunane sine inntekter.

- Når ein tek med veksten i kommunane sine frie inntekter i 2011, vil ingen kommune få redusert sine inntekter frå 2010 til 2011, seier Liv Signe Navarsete.

Troms – Illustrasjonsberekning

Kommune	Ny kostnads-nøkkel	Isolert effekt barnehage	Endringar politiske element	System-verknadar	Verknad 1. år
1901 Harstad	85	157	-155	-70	290
1902 Tromsø	103	-246	-107	-4	356
1911 Kvæfjord	1 387	446	-414	974	1 334
1913 Skånland	-455	-286	51	-403	702
1915 Bjarkøy	644	-322	-1 250	-607	1 036
1917 Ibestad	-1 408	-82	515	-893	1 507
1919 Gratangen	1 110	18	-949	161	521
1920 Lavangen	554	96	-808	-253	468
1922 Bardu	629	216	-165	465	825
1923 Salangen	1 377	-47	-543	834	1 194
1924 Målselv	398	270	-110	288	648
1925 Sørreisa	1 731	1 029	-90	1 641	2 001
1926 Dyrøy	1 074	-173	-905	169	530
1927 Tranøy	731	533	-734	-3	357
1928 Torsken	1 334	-93	-1 187	148	508
1929 Berg	1 917	262	-1 158	759	1 119
1931 Lenvik	81	-150	-93	-12	348
1933 Balsfjord	767	246	-81	686	1 046
1936 Karlsøy	201	483	-399	-198	373
1938 Lyngen	-44	-35	-205	-250	462
1939 Storfjord	2 428	420	-673	1 756	2 116
1940 Kåfjord	-969	-735	321	-648	1 120
1941 Skjervøy	613	-354	-482	131	491
1942 Nordreisa	794	665	-141	653	1 013
1943 Kvænangen	-734	-324	52	-683	1 155
Troms	280	-26	-170	110	552

Tabellforklaring

Alle beløp er kroner per innbyggjar. Berekningane bygger på innbyggjartal per 1. januar 2009.

Fordelingseffektane er berekna på kriteriedata og utgiftsbehov for 2008.

Fordelingsverknadane i tabellen er foreløpige. Endelig fordeling av rammetilskotet for 2011 vil vere klart i statsbudsjettet til hausten.

Kolonne 1 viser kommunenamn.
Kolonne 2 viser den samla fordelingseffekten av forslaget til ny kostnadsnøkkel for kommunane, inkludert barnehagar.
Kolonne 3 viser den isolerte effekten av at tilskot til barnehagar vert innlemma i rammetilskotet.
Kolonne 4 viser den samla effekten av å:

• redusere småkommunetilskotet
• redusere Nord-Noreg- og Namdalstilskotet
• redusere skattane sin del av kommunane sine inntekter
• innføre eit nytt storbytilskot til Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger
• avvikle hovudstadstilskotet til Oslo

Kolonne 5 viser samla systemverknadar av alle endringane i inntektssystemet
Kolonne 6 er en illustrasjon av verknadane av alle endringane i inntektssystemet første år, inkludert ein vekst i frie inntekter i 2011 på 2,5 milliardar kroner til kommunane. Av veksten på 2,5 milliardar kroner vert 400 millionar fordelte som ekstra skjønnstilskot til kommunar som taper på omlegginga av inntektssystemet, mens 2,1 milliardar kroner vert fordelte med eit likt beløp per innbyggjar.

Kommunal- og regionaldepartementet sin pressetelefon: 22 24 25 00.