Juryens begrunnelse

Ulsteinvik
Ulsteinvik er en plass som utvikler seg slik at vi kan gi den statens pris for attraktivt sted 2012. Med det mener vi at Ulsteinvik på en rekke felter har arbeidet systematisk, smart og framtidsrettet for å gjøre stedet, ja byen, mer attraktivt. Ulsteinvik har både prosesser og resultater som tjener til inspirasjon, og andre tettsteder, småbyer og større byer kan lære noe av Ulsteinvik.

Ulsteinvik har på et overordnet nivå tatt et valg: plassen har bestemt seg for å bli by, ikke bare i navnet, men også i gavnet. Det å gå inn i en prosess der man fortetter og urbaniserer er krevende, det er så lett å trå feil, så lett å ende opp med dårlige resultater. I Ulsteinvik har man gjort flere ting samtidig; man har økt boligbyggingen i sentrum, man utvikler sjøfronten, kombinerer leiligheter og omsorgsboliger, hotell – og kulturbygg og kultur- og idrettsbygg. Disse grepene gjør at kommunen kan vokse og ta i mot nye innbyggere og gi seg selv en større og viktigere rolle i regionen og i landet. Sjøborg kulturhus og kino, med tilgrensende hotell har fylt fem år, og ny kulturskole har vært realisert. Dette har vært en viktig årsak til at Ulsteinvik har fått en ny dynamikk. På beddingen nå ligger det fire store prosjekter. Det ene er å gi Hødd en ny stadion i kombinasjon med friidrettsarena og videregående skole, det andre er å realisere Arena Ulstein som skal inneholde idrettshall, badeanlegg, klatrevegg og bibliotek,  det tredje er realisering av planlagt miljøprioritert gjennomkjøring i Sjøgata, mens det fjerde er Saunesparken, et parkanlegg i sentrum med utendørs aktivitetstilbud til barn og unge, sistnevnte åpner nå til sommeren. Disse prosjektene vil legge alen til Ulsteinviks økende attraktivitet. Samarbeidet mellom kommune, næringsliv og frivillige gir et bredt kultur- og idrettstilbud som er attraktivt for hele regionen.

Det er høy arkitektonisk kvalitet i det nye som er bygget og vil bli bygget og Ulsteinvik har blitt/vil bli tilført nye funksjoner som utvikler stedet.  Forståelsen av hvordan det gamle og det nye skal leve sammen er ikke minst synlig i at det skapes aktivitet i den gamle bebyggelsen mot fjorden, der man gjennom respektfullt bruk aktiviserer eldre bebyggelse i sjøfronten.

Ildsjeler er sentrale drivkrefter bak de årlige festivalene. Trebåtfestivalen i august gir opplevelse av gammel kystkultur, trebåter, marknadsdager med mer. Fadofestivalen i februar har eksotisk internasjonalt preg. Smak av Ulstein i juni har en variert kultur- og mat meny og Go with the Flø kunstivalen har et lokalt og internasjonalt grep.

I Ulsteinvik er det nylig etablert et levekårssenter og kommunen utarbeider nå en levekårsplan for tjenesteområdene helse, omsorg, oppvekst og kultur. Levekårsplanen blir til gjennom aktive og engasjerte arbeidsmøter med bruker- og interessegrupper.

Kommunens evne til å inkludere innbyggeren i prosessene med å utvikle stedet er omfattende og fortjener oppmerksomhet. Det samme gjelder også kommunens evne til å samarbeide med det lokale og meget kraftfulle næringslivet og sikre dem gode tomtearealer, vekstmuligheter Næringslivet består av store, dynamiske virksomheter med hele verden som marked, i tillegg til et mangfold av småbedrifter, service- og handelsvirksomheter.

Ulsteinvik er preget av optimisme. Kommunen har stor tilflytting og lav arbeidsledighet. Samfunnet er multikulturelt, barneskolen i Ulsteinvik har 34 nasjonaliteter. Integrering av ny arbeidskraft og flyktninger har høy prioritet, blant annet gjennom satsing på å finne samarbeidsarenaer der en kan skape vinn/vinn situasjoner og utvikling .

Kommunens har vært flink til å se hvordan privat, offentlig og frivillig sektor sammen kan utvikle en bedre og mer attraktiv stad, og kommunen har arbeidet langsiktig både med planer for den fysiske utformingen og gjennom innlevelse i kultur- og idrettssektoren.

Nordfjordeid
Når et lite sted bestemmer seg for å utvikle seg, for å bli bedre i stand til å skape vekst og for å absorberer vekst, er det mange måter å gjøre det på. I Nordfjordeid har man gjort noe helt unikt, man har altså bygget en opera. Det kan jo høres ut som stormannsgalskap, men de facto er det både jordnært og visjonært på samme tid. Det gjør at plassens lokale kulturliv får et rom å utvikle seg i som virkelig trekker opp nivået, og bidrar til at impulser og besøkende utenifra får en stor rolle. Det bidrar også til en sterk identitet, og bekrefter at kultur spiller en betydelig rolle i utviklingen av lokalsamfunn. Operaen er samlokalisert med den videregående skolen. Dette er ikke bare unikt i verdenssammenheng, men også smart økonomisk, kulturelt og sosialt.

Malakoff-festivalen – rockefestivalen – har helt unike kvaliteter i seg selv, og er et viktig bidrag til utviklingen av Nordfjordeid, men er også et interessant samspill når den og operaen nå står sammen om prosjekter. Disse to institusjonene representerer næringsutvikling på en utradisjonell men effektiv måte.

Utviklingen av sentrum foregår etter en usedvanlig god plan. Ved å skape nye arealer mot sjøen, og gjøre selve sentrum bredere, skapes det et mer komplett område som kan ivareta både behovene for bevaring av den eldre trehusstrukturen og ny utvikling både av næring og bolig og de offentlige og private uterommene.

Seljord
Seljord som ligger i Telemark fylke, er et tettsted som gjennom lang tid har arbeidet med å utvikle en klarere sentrumsprofil. Kommunale investeringer i sentrum er akkompagnert av en plan for økt boligbygging som også skal foregå i sentrum. Hvis de mer enn 500 nye boliger som planen legger opp til realiseres, vil Seljord kunne bli en tett og fin landsby. Det er mulig Seljordsormen ikke eksisterer, men den vakre og poetisk arkitektoniske konstruksjonen som Rintala Eggertson har skapt ved Seljordvannet er høyst reell. Allerede er dette et byggverk som har fått oppmerksomhet i klodens førende arkitekturpresse, og vil også kunne bidra til å gi Seljord en sterkere karakter. Det har vært et rimelig bygg som demonstrerer hvordan man med begrensede midler kan bruke arkitektur som stedsutviklende element.

Bleik
Bleik er lite vidunder av et sted. Det er så usedvanlig vakkert at det knapt finnes maken, det ligger på flatt land på vestsiden av Andøya i Vesterålen og med storhavet rett ut. En tett klynge av nesten 200 trehus, bygget i løpet av de siste 120 årene, utgjør Bleik. Stedet kjennetegnes av at innbyggerne viser en eksepsjonell evne til å utvikle stedet og folketallet har de siste 10 årene vist en positiv utvikling. Dugnadsånd har sørget for å opprettholde skoletilbudet, og er også den avgjørende faktoren bak det rike organisasjonslivet på plassen. Bleik har også butikk og kafé, og det er drivende dyktige folk, innflyttere og hjemflyttere, som står bak. Det er nesten noe naturstridig over det som befolkningen på Bleik får til, og evnen til å dra i lag, til å selv bestemme over sin egen framtid er ikke bare imponerende i seg selv, men vel verdt å studere for alle andre mindre plasser i dette landet.

Namsos
Noen vil kanskje trekke på smilebåndet når en liten by i bestemmer seg for å kalle seg Rock City, men når man går Namsos i Nord-Trøndelag etter i sømmene kan man observere at det ligger substans bak ideen om å bygge sitt renommé og praksis rundt trønderrockens historie. Namsos har fått nasjonal anerkjennelse for sin satsning på kultur som grunnleggende strategi, både ovenfor barn, i eldreomsorgen, samt i arbeidslivet og helsesektoren, og har bred støtte for sitt arbeid med å bli et nasjonalt kulturlaboratorium. Dette gjenspeiles også ved at et flertall av barn og unge deltar i kulturskoletilbudet. I Namsos har man også opprettet Norsk underholdningsmedisnsk Institutt AS (NUMI) som skal tilby en skreddersydd forskningsbasert helsetjeneste til mennesker i underholdningsbransjen.

Gjennom utviklingen av Rock City er altså kulturhus og hotell realisert, og dette er prosjekter som har tilført stedet både mange arbeidsplasser, som har aktiviserte det lokale kulturlivet på en massiv og imponerende måte. Namsos er en by som har positiv utvikling i folketallet, og som har gode planprosesser som sikrer videre vekst.

Levanger
Levanger, også i Nord-Trøndelag, er en annen liten by som har en positiv utvikling. Byens karakteristiske trehusbebyggelse er etter at Riksantikvaren ga den et omfattende vern i 2008 blitt enda viktigere som byens store historiske ressurs.  Levanger forvalter denne arven veldig godt og den fysiske byutviklingen har derfor både retning og kvalitet. Forståelsen av sentrums kvaliteter har vært viktig også i konkurranse med kjøpesenteret som ligger noen få kilometer utenfor. Levanger har også utmerket seg med en aktiv jobbing med integrering. Dette arbeidet er gjort i nært samarbeid med flyktningene selv og Levangersamfunnet som helhet. Flyktningene selv har eksempelvis selv hatt en egen ukentlig spalte i Levangeravisa de siste 15 årene. kommunes arbeid, kompetanse og resultater på dette feltet kan tjene som forbilde, og er vel verdt å studere.

Asker
Asker som ligger i Akershus kommune, rett vest for Oslo, er et sted som demonstrerer hvordan en liten jernbaneby kan utvikles. De rent fysiske grepene som har vært gjort er svært intelligente. Gjennom å lokalisere kjøpesenter, kulturhus og bibliotek i den andre enden av sentrum blir det liv i gatene mellom disse to tyngdepunktene. Asker har også utviklet boligprosjekter som øker tettheten, trivselen, og den bymessige karakteren ved stedet. Asker er et sted med sterke stedskvaliteter og for andre steder av lignende størrelse er det pensum å dra på besøk. Samarbeidet mellom kommunen og det lokale næringslivet med felles ønske om vital sentrumskjerne har vært en sterk og positiv drivkraft over flere tiår. Her er det mye å lære!